All aktivitet

Som jeg sier litt lengre opp, en omplasseringskatt som er vant til hund øker nok sjansen for at det går bra.

Tror du det er best med kattunger da? Eller voksen katt ?

Mine voksne får mat på morgenen og kvelden, så for valper legger jeg bare inn et måltid midt mellom. Frokost mellom 07-09, middag mellom 14-16 og kvelds rundt 20-21. Nå har jeg riktignok ingen vanlig 08-16-jobb, og hundene er oftest med på hva enn man bedriver, så her er det nokså fritt 😊

Da er den jo vant til hund. Det er fortsatt ingen garanti for at den går sammen med dine hunder, eller at de funker med den, men det øker sjansene betraktelig. Det er kanskje lurt å sjekke hvorfor den omplasseres, og evt. be om en prøvetid.

Må kattungen da være oppvokst med hund fra fødselen av? Står noen steder på Finn at kattungen er oppvokst med hund.

Omplasserings organsisasjoner tar (i allefall som jeg har opplevd) tilbake katten om det blir totalt kræsj. Men lønner seg med hundevant katt, så må du ikke tilvenne både hund og katt til ny art samtidig.

Kjenner/vet du om noen som har en hundevant katt du kunne testet med? Evt. se etter omplasseringskatt som er vant til hund?

Jeg kjenner ingen som vil ha katt så har ikke backup enn det å selge katten på Finn og det ønsker jeg selvfølgelig ikke. Er det dumt da?

Jeg tenker det viktigste er å snakke med både hundefolk og kattefolk som har erfaring og legge en god plan for tilvenning og samhold. Noen katter og hunder blir gode venner med riktig tilvenning, noen tolererer hverandre. Går det ikke etter noen måneder må man kanskje vurdere omplassering, tenker jeg. Greit å ha en backupplan. Kjenner du noen i familien kanskje som vurderer katt og vil være backup f.eks.? Flere hunder kan nok lettere trigge hverandre og bli litt mer jobb, men det kommer igjen an på invidene og rasen. Når det gjelder katter og pynteting så er det nok også både individ og en treningssak. Hvis katten har nok aktivisering ellers så er det nok mindre fare for inventaret.

Hunden har nok jaktinstinkt på smågnagere som mus. Er det da dumt å kjøpe katt men de er jo mye større?

Men det blir sikkert noe annet å få katt inn på hundenes sitt territorium. De har vært på besøk til folk med katt og gått bra. Tar hundene da å flokker seg sammen sånn at det blir flere mot en katt? De er ofte tøffere sammen.

River katter ned alt pynt og alt som står på hyller og skap? Ser jeg har litt for mye ting her.

Men hva gjør man om det ikke går? Og hvor lenge prøver man å få det til å funke?

Det er veldig individuelt. Jeg har aldri hatt noe problem med hundene og sjelden kattene, men tok til oss en voksen omplasseringskatt som gikk etter hundene og angrep dem, han ble levert tilbake. Har tatt til meg både kattunger og voksene katter, men aldri prøvd med "ikke kattevante" voksene hunder. Har hatt Sheltie (gjeterhund) og aldri hatt noe problem, men har du hund med høyere gjeterinstinkter kan det bli problemer. Noen ganger går det sånn også. Passhund (Jämthund) og ny ungkatt.

Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.

Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.

Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt. En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle.

Blir det bare kaos om man har katter og hunder sammen i samme hus? Hva slags erfaring har dere med det?

Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.

Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder.

Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase. Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv. Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.

Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30. hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?

Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?

Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:)

Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund. Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt.