All aktivitet

Har en omplasseringshund på prøve, som har en del utfordringer. Blant annet er hun veldig høyt i stress hele tiden, og trigges av nesten hva som helst. Det meste går greit så lenge hun får nok avstand, men bilkjøring er et kjempeproblem. Hun er superstressa hele bilturen, og bruker lang tid på å "lande". Det beste er så klart å unngå ting som stresser henne, men kjøre bil må vi. Hun takler heller ikke at jeg forlater henne alene i bilen. Dette er en helt ukjent problemstilling for meg, min forrige hund elsket både bilkjøring og å være i bilen generelt, så jeg aner ikke hvordan jeg skal løse dette.

Ede har for første gang sittet alene utenfor en butikk. Trodde IKKE det skulle gå bra, fordi han tåler ikke at jeg forsvinner ut av syne. Trening har ikke hjulpet. Han er og blir en rockestjerne på alle måter. Diva vokalist. Han protesterte så heftig under øvelsene i forkant at jeg revurderte hele ærendet. Vurderte spørre om hjelp fra forbipasserende, men det kom ingen, så vi hadde ikke andre valg. Det fikk bli konsert. Da jeg omsider entret butikken for det nødvendige ærendet, så satt han som et skolelys uten en lyd. Hvorfor? Fordi under de såkalt desentiverende øvelsene så forsvant jeg bare. Magisk borte i en interdimensjonal portal bak en stolpe. Gone forever without a trace i inntil sekunder av gangen. Mental abuse. Da jeg faktisk gikk inn, så kunne han se meg entre butikken gjennom vinduet og hadde kontroll på hvor jeg var og materien oppførte seg slik den i følge naturlovene burde og alt var fint. Ikke en lyd. Bare satt der og så på. Da vet jeg det til siden. Har forøvrig glemt å ta bilder på ever so long. Flere uker gammelt er vel vintage, så det fikk et filter

Kors i taket! Trussel om anmeldelse gjorde vei i vellinga, så i dag kom det melding fra NKK med eierskifte som jeg måtte godkjenne! Da er saken løst 🤗

At de aldri har hatt syke hunder synes jeg høres rart ut. Men det er ikke alt man kan se på forhånd, og at en hund utvikler en plage som er vanlig hos rasen er nok en risiko dere må ta. At hunden ikke er registrert på dere er en annen sak. Det burde dere jo få ordnet, og jeg synes det er noe NKK burde rådgi dere om hva dere skal gjøre når oppdretter ikke responderer.

Hei. Det ligger tilbakemeldinger fra tidligere kjøpere både på facebooksiden til kennelen og på googlesiden. Kennel har drevet i flere år og har mange hunder registrert i NKK. Ja, valpen hadde vetattest og chip. Vi kontaktet Dyreid også og der hadde de ingenting registrert på Idnummeret som fulgte helseattesten, men de begrunnet det med at ikke alt var i orden med NKK-registreringen. Nå som det er ordnet så har Idnummeret dukket opp hos dyreid, men valpen står da på oppdretter. Vi ble ikke informert om risiko for utvikling av noen helseproblemer i det hele tatt. Oppdretter sa mens vi stadig fikk svar at hen aldri har hatt syke hunder noen gang.

Hva mener du med registrert oppdretter og anmeldelser? Hvor er disse anmeldelsene fra, har dere snakket med tidligere kjøpere? Det er ikke oppdretter som er registrert i NKK, men foreldrehundene. Dette bør man såklart sjekke på forhånd, men ser også ut til å stemme i dette tilfellet siden valpene omsider er registrerte. Det kan også være lurt å sjekke om oppdretter er registrert hos raseklubben og kullet er godkjent etter deres retningslinjer, eventuelt hvorfor ikke. De fleste raseklubber har rimelige krav som de fleste seriøse oppdrettere følger, men det finnes unntak både når det gjelder krav og seriøsitet der også. Hadde valpen veterinærattest og chip ved levering? Hvis valpen hadde anlegg for å utvikle sykdom da så skal det være dokumenter, og kan være grunnlag for avslag i pris eller heving av kjøp. Har dere kontaktet Dyreidentitet om dette?

Hei. Lang historie kortet ned. Kjøpte valp i starten av desember av nkk-registrert oppdretter med gode reviews. Hen virket seriøs og svarte ”riktig“ på det vi hadde av spørsmål. Eneste var at stamtavle skulle ettersendes pr post pga en feil i registreringen til far. Tiden gikk og ingen stamtavle kom. DyreId vi fikk med helseboken dukket heller ikke opp ved søk og vi tok kontakt med NKK som sa vi måtte ta det med oppdretter. Valpen vår (en corgi) fikk påvist short ulna syndrom tidlig og vi hadde store problemer med å få svar/responser fra oppdretter ang dette, så vi hadde ikke rare håpet om svar ang manglende registrering og der står saken vår nå 6 mnd etter kjøp. Kullet er omsider registrert i nkk, men med oppdretter som eneste eier. Hen står da også som eier hos DyreId fant jeg ut i dag. Meldte hen på nytt i dag morges og fikk ikke svar, så har nå informert om at vi kommer til å anmelde for svindel om ikke forholdet blir rettet innen utgangen av morgendagen. Vi har kjøpt en valp på falske premisser når oppdretteren ikke sørger for å ordne ting i henhold til kontrakten. Det er en rimelig fortvilet situasjon. Vi ønsker å være registrerte eiere hos NkK og DyreID slik at alt er i orden. Hva mer/annet kan vi gjøre? Føler vi ikke har en sak når ikke oppdretter gjør det hen skal og NkK ikke vil hjelpe. Er det bare tull da at det lønner seg å kjøpe valp fra registrert oppdretter?

Dra på utstilling og få en dommer til å bedømme henne. Trolig har hun steil front, og det er det ingenting å gjøre med.

Topp tusen takk for svar:)

Det er jo særlig hvis hunden begynner å kaste opp eller vise tegn til smerter. Det går i de aller fleste tilfeller fint.

Hvordan går det med hunden din nå? Ordnet det seg?🫶🏻

Hei! I dag hadde jeg et uoppmerksomt øyeblikk, og den yngste hunden i huset forsynte seg fra søppelbøtta… Vi hadde små kyllingklubber til middag, og plutselig sto han å gnagde på et bein…. Han har tygget av den ene enden på beinet, og rakk å svelge før jeg fikk tatt han. Det er en liten hund(ca 3 kg) og 1 år gammel.. Han går på allergifôr og tåler jo ikke kylling(så diare får han uansett i dag) Har hørt at hunder aldri skal få varmebehandlet bein, og hvertfall ikke kylling. Vetrinær sier at jeg bare må overvåke og se om det går fint…. Jeg blir jo dritnervøs, for å si det mildt. Noen med erfaring som kan fortelle meg hva jeg skal se etter, om det plutselig skulle gå galt?

Pomeranian har egen klubb: http://www.norskpomklubb.no/

Jeg anbefaler dere å gå via raseklubben, de bør ha en oversikt over tilgjengelige hannhunder som er helsetestet. Det er vel Norsk Miniatyrhundklubb som gjelder for pomeranian tror jeg.

Hei .Vi søker etter en sunn og frisk pomerian hannhund for parring. Ønsker at den er testet for arvelige sykdommer. Ser frem mot en hyggelig prat.

Ikke så mye nytt. Det har vært mindre av det som er dårlig og mer av det som er bra. Morsomt er at Ede er så stolt av å mestre trapper nå, han vil gjerne gå alle de små trappene han ser, og han bykser opp lange trapper med en sånn iver, jeg er redd for å ødelegge mestringsfølelsen han med å holde ham tilbake så han sklir og får vondt i en klo igjen, hvilket var hva som initierte hele problemet i utgangspunktet. The Stairmaster tok seg tid til å posere for fotografen på en trapp han har erobret, på tross av å ha iskremsjappa i sikte. Pride > gluttony. Det er tross alt den måneden. Dydsposering er bra i portfolioen, har han hørt.

Er det nytt? Mistet hundene for et par år siden, og var noen år før det igjen vi var på bilferie utenlands, men da måtte vi kjøre på rødt. Tillegg: Denne veiviseren er veldig fin, og helt klar på at man skal gå på rødt fra Litauen (selv om man kommer gjennom Sverige): https://www.mattilsynet.no/dyr/kjaeledyr/reise-med-kjaeledyr

Hvis det ikke er snakk om import av hund og du krysser grensen med bil så kan en kjøre på grønt så lenge alle papirer og vaksiner er i orden. Kommer du med båt eller fly så skal du kjøre/gå på rødt.

Du skal i prinsippet alltid gå/kjøre på rødt inn til Norge.

De kjører via Sverige, og har rabies og ormebehandling. Men trenger de å kjøre på rødt ved grenseovergangen til Norge på tilbakereisen?? Finnes det også skjema en kan fylle ut når en reiser med hund mellom EU/EØS land? Finner ingenting på Mattilsynet sine sider. Takk for hjelp

Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før. Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:

Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse. Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg. Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel. I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden. Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av. Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll. *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.

Hei

https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.

Hvilken landsdel?