All aktivitet

Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.

Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc. Spennende, lykke til!

Ja, jeg har vært inne på tanken om medisinering kunne vært noe, for som du sier er det ikke noe poeng i å trene en hund som er så stresset at den ikke er mottakelig for læring. Min forrige hund var så lydsensitiv som det var mulig å bli, så hun gikk på angstdempende en periode for å få henne såpass ned at det var mulig å trene på (ikke at vi noen gang kom i mål med det da, hun ble døv før den tid...) Men det er heldigvis ikke angst med denne hunden, hun er bare skyhøyt i stress og tipper over bare av å se en fugl liksom...

Jeg ble anbefalt Trikem MaxRelax (Hööks) for å lindre stress. Er selv litt skeptisk til å gi melatonin på dagtid, men folk skryter av produktet. Ashwaganda skal også ha vitenskapelig dokumentert effekt mot stress i hunder. Lavendelduft er dokumentert å ha effekt. Veterinærklinikken vår bruker det konsekvent. Omega-3 tilskudd i riktige doser er visst supert mot det meste, inkludert stress. L-theanin isolert fra grønn te e dokumentert effektivt. Kamille og vendelrot påstås å hjelpe, men er ikke studert nok til å kunne kalle det dokumentert effektivt ennå. MaxRelax inneholder magnesium, men dersom du er som meg og ønsker holde melatonin til kveld og natt, så er det viktig å gi riktig form av magnesium på morgenen, hvor -glycinat er mest skånsomt for magen og -sitrat er et billigere alternativ. Unngå andre former, fordi de har lav biotilgjengelighet sett mot laksativ virkning. Å trene stresset hund er fåfengt. Ingenting fester seg for den er bare opptatt av å komme seg ut av situasjonen. Å bruke tid på å la hunden roe seg ned i situasjonen er mer teoretisk enn praktisk, mener jeg. En kan sitte en time og slappe av og vibbe zen og gni på ører og stryke som valpemor slikker valpene gi den T-strokes massage og hunden roer seg ikke ordentlig ned i det hele tatt - kun midlertidig mens en stryker på den - og så spretter den på få sekunder rett opp i skyhøyt stress på den minste trigger, som at en beveger seg for å begynne trene på å forlate den alene. Min blir kumulativt stresset av å trene fører ute av syne. Han blir ikke beroliget og begeistret av at jeg kommer tilbake med ros og glede og belønninger og er imponert av ham. Han blir mer og mer engstelig for hver repetisjon og fokuserer på det at jeg forsvinner ut av syne mer enn å føle mestring av sin egen impulskontroll - slik han gjør i *leave it* med mat, hvor han tydelig er stolt av å mestre og synes belønningen er verdt det. Han er mer opptatt av at vi må være sammen enn hva han kan få ut av å tilbringe sekunder fra hverandre. EN repetisjon av fører ute av syne er alt min er villig til å kjempe litt kamp med seg selv for å tåle at jeg utsetter ham for. Det finnes tross alt andre veier til godis og lek og ros og kos. No need for that abusive abandonment crap behavior ^^ ..så jeg har ingen treningstips utover kosttilskuddene for å få til å trene.

Har en omplasseringshund på prøve, som har en del utfordringer. Blant annet er hun veldig høyt i stress hele tiden, og trigges av nesten hva som helst. Det meste går greit så lenge hun får nok avstand, men bilkjøring er et kjempeproblem. Hun er superstressa hele bilturen, og bruker lang tid på å "lande". Det beste er så klart å unngå ting som stresser henne, men kjøre bil må vi. Hun takler heller ikke at jeg forlater henne alene i bilen. Dette er en helt ukjent problemstilling for meg, min forrige hund elsket både bilkjøring og å være i bilen generelt, så jeg aner ikke hvordan jeg skal løse dette.

Ede har for første gang sittet alene utenfor en butikk. Trodde IKKE det skulle gå bra, fordi han tåler ikke at jeg forsvinner ut av syne. Trening har ikke hjulpet. Han er og blir en rockestjerne på alle måter. Diva vokalist. Han protesterte så heftig under øvelsene i forkant at jeg revurderte hele ærendet. Vurderte spørre om hjelp fra forbipasserende, men det kom ingen, så vi hadde ikke andre valg. Det fikk bli konsert. Da jeg omsider entret butikken for det nødvendige ærendet, så satt han som et skolelys uten en lyd. Hvorfor? Fordi under de såkalt desentiverende øvelsene så forsvant jeg bare. Magisk borte i en interdimensjonal portal bak en stolpe. Gone forever without a trace i inntil sekunder av gangen. Mental abuse. Da jeg faktisk gikk inn, så kunne han se meg entre butikken gjennom vinduet og hadde kontroll på hvor jeg var og materien oppførte seg slik den i følge naturlovene burde og alt var fint. Ikke en lyd. Bare satt der og så på. Da vet jeg det til siden. Har forøvrig glemt å ta bilder på ever so long. Flere uker gammelt er vel vintage, så det fikk et filter

Kors i taket! Trussel om anmeldelse gjorde vei i vellinga, så i dag kom det melding fra NKK med eierskifte som jeg måtte godkjenne! Da er saken løst 🤗

At de aldri har hatt syke hunder synes jeg høres rart ut. Men det er ikke alt man kan se på forhånd, og at en hund utvikler en plage som er vanlig hos rasen er nok en risiko dere må ta. At hunden ikke er registrert på dere er en annen sak. Det burde dere jo få ordnet, og jeg synes det er noe NKK burde rådgi dere om hva dere skal gjøre når oppdretter ikke responderer.

Hei. Det ligger tilbakemeldinger fra tidligere kjøpere både på facebooksiden til kennelen og på googlesiden. Kennel har drevet i flere år og har mange hunder registrert i NKK. Ja, valpen hadde vetattest og chip. Vi kontaktet Dyreid også og der hadde de ingenting registrert på Idnummeret som fulgte helseattesten, men de begrunnet det med at ikke alt var i orden med NKK-registreringen. Nå som det er ordnet så har Idnummeret dukket opp hos dyreid, men valpen står da på oppdretter. Vi ble ikke informert om risiko for utvikling av noen helseproblemer i det hele tatt. Oppdretter sa mens vi stadig fikk svar at hen aldri har hatt syke hunder noen gang.

Hva mener du med registrert oppdretter og anmeldelser? Hvor er disse anmeldelsene fra, har dere snakket med tidligere kjøpere? Det er ikke oppdretter som er registrert i NKK, men foreldrehundene. Dette bør man såklart sjekke på forhånd, men ser også ut til å stemme i dette tilfellet siden valpene omsider er registrerte. Det kan også være lurt å sjekke om oppdretter er registrert hos raseklubben og kullet er godkjent etter deres retningslinjer, eventuelt hvorfor ikke. De fleste raseklubber har rimelige krav som de fleste seriøse oppdrettere følger, men det finnes unntak både når det gjelder krav og seriøsitet der også. Hadde valpen veterinærattest og chip ved levering? Hvis valpen hadde anlegg for å utvikle sykdom da så skal det være dokumenter, og kan være grunnlag for avslag i pris eller heving av kjøp. Har dere kontaktet Dyreidentitet om dette?

Hei. Lang historie kortet ned. Kjøpte valp i starten av desember av nkk-registrert oppdretter med gode reviews. Hen virket seriøs og svarte ”riktig“ på det vi hadde av spørsmål. Eneste var at stamtavle skulle ettersendes pr post pga en feil i registreringen til far. Tiden gikk og ingen stamtavle kom. DyreId vi fikk med helseboken dukket heller ikke opp ved søk og vi tok kontakt med NKK som sa vi måtte ta det med oppdretter. Valpen vår (en corgi) fikk påvist short ulna syndrom tidlig og vi hadde store problemer med å få svar/responser fra oppdretter ang dette, så vi hadde ikke rare håpet om svar ang manglende registrering og der står saken vår nå 6 mnd etter kjøp. Kullet er omsider registrert i nkk, men med oppdretter som eneste eier. Hen står da også som eier hos DyreId fant jeg ut i dag. Meldte hen på nytt i dag morges og fikk ikke svar, så har nå informert om at vi kommer til å anmelde for svindel om ikke forholdet blir rettet innen utgangen av morgendagen. Vi har kjøpt en valp på falske premisser når oppdretteren ikke sørger for å ordne ting i henhold til kontrakten. Det er en rimelig fortvilet situasjon. Vi ønsker å være registrerte eiere hos NkK og DyreID slik at alt er i orden. Hva mer/annet kan vi gjøre? Føler vi ikke har en sak når ikke oppdretter gjør det hen skal og NkK ikke vil hjelpe. Er det bare tull da at det lønner seg å kjøpe valp fra registrert oppdretter?

Dra på utstilling og få en dommer til å bedømme henne. Trolig har hun steil front, og det er det ingenting å gjøre med.

Topp tusen takk for svar:)

Det er jo særlig hvis hunden begynner å kaste opp eller vise tegn til smerter. Det går i de aller fleste tilfeller fint.

Hvordan går det med hunden din nå? Ordnet det seg?🫶🏻

Hei! I dag hadde jeg et uoppmerksomt øyeblikk, og den yngste hunden i huset forsynte seg fra søppelbøtta… Vi hadde små kyllingklubber til middag, og plutselig sto han å gnagde på et bein…. Han har tygget av den ene enden på beinet, og rakk å svelge før jeg fikk tatt han. Det er en liten hund(ca 3 kg) og 1 år gammel.. Han går på allergifôr og tåler jo ikke kylling(så diare får han uansett i dag) Har hørt at hunder aldri skal få varmebehandlet bein, og hvertfall ikke kylling. Vetrinær sier at jeg bare må overvåke og se om det går fint…. Jeg blir jo dritnervøs, for å si det mildt. Noen med erfaring som kan fortelle meg hva jeg skal se etter, om det plutselig skulle gå galt?

Pomeranian har egen klubb: http://www.norskpomklubb.no/

Jeg anbefaler dere å gå via raseklubben, de bør ha en oversikt over tilgjengelige hannhunder som er helsetestet. Det er vel Norsk Miniatyrhundklubb som gjelder for pomeranian tror jeg.

Hei .Vi søker etter en sunn og frisk pomerian hannhund for parring. Ønsker at den er testet for arvelige sykdommer. Ser frem mot en hyggelig prat.

Ikke så mye nytt. Det har vært mindre av det som er dårlig og mer av det som er bra. Morsomt er at Ede er så stolt av å mestre trapper nå, han vil gjerne gå alle de små trappene han ser, og han bykser opp lange trapper med en sånn iver, jeg er redd for å ødelegge mestringsfølelsen han med å holde ham tilbake så han sklir og får vondt i en klo igjen, hvilket var hva som initierte hele problemet i utgangspunktet. The Stairmaster tok seg tid til å posere for fotografen på en trapp han har erobret, på tross av å ha iskremsjappa i sikte. Pride > gluttony. Det er tross alt den måneden. Dydsposering er bra i portfolioen, har han hørt.

Er det nytt? Mistet hundene for et par år siden, og var noen år før det igjen vi var på bilferie utenlands, men da måtte vi kjøre på rødt. Tillegg: Denne veiviseren er veldig fin, og helt klar på at man skal gå på rødt fra Litauen (selv om man kommer gjennom Sverige): https://www.mattilsynet.no/dyr/kjaeledyr/reise-med-kjaeledyr

Hvis det ikke er snakk om import av hund og du krysser grensen med bil så kan en kjøre på grønt så lenge alle papirer og vaksiner er i orden. Kommer du med båt eller fly så skal du kjøre/gå på rødt.

Du skal i prinsippet alltid gå/kjøre på rødt inn til Norge.

De kjører via Sverige, og har rabies og ormebehandling. Men trenger de å kjøre på rødt ved grenseovergangen til Norge på tilbakereisen?? Finnes det også skjema en kan fylle ut når en reiser med hund mellom EU/EØS land? Finner ingenting på Mattilsynet sine sider. Takk for hjelp

Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før. Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent: