All aktivitet

Men hva gjør man om det ikke går? Og hvor lenge prøver man å få det til å funke?

Det er veldig individuelt. Jeg har aldri hatt noe problem med hundene og sjelden kattene, men tok til oss en voksen omplasseringskatt som gikk etter hundene og angrep dem, han ble levert tilbake. Har tatt til meg både kattunger og voksene katter, men aldri prøvd med "ikke kattevante" voksene hunder. Har hatt Sheltie (gjeterhund) og aldri hatt noe problem, men har du hund med høyere gjeterinstinkter kan det bli problemer. Noen ganger går det sånn også. Passhund (Jämthund) og ny ungkatt.

Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.

Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.

Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt. En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle.

Blir det bare kaos om man har katter og hunder sammen i samme hus? Hva slags erfaring har dere med det?

Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.

Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder.

Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase. Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv. Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.

Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30. hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?

Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?

Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:)

Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund. Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt.

Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende. Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.

Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor. Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.

Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro. Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂

Nå er jo ambull godt kjent for å være en notorisk kattedreper. Ikke så oppdatert denne oppdretteren tydeligvis😬

Det er mye spam for tiden, vi jobber med å løse problemet. Ikke klikk på noen lenker, og rapportere gjerne. Moderator og admin sletter og sperrer fortløpende.

Var det jeg var redd for...

Han har det godt i buret. Det står på et varmt underlag og han har myk madrass og tepper. Mer enn nok plass til å snu seg som han vil. Han har vannskål festet på ene burveggen og må han tisse, piper han så jeg går ut med han. Det er ikke bur som er et problem her. Han legger seg inn i det frivillig på dagtid også når han skal sove.

Buret er veldig begrensende, og hunder bruker ulike liggestillinger og underlag for å regulere varmen i løpet av natten. Hunder ligger gjerne stille der fordi de ikke har noe valg. Hvis valpen må gjøre fra seg eller søler når han drikker så blir det fort vått og ubehagelig å ligge der også. Lykke til med kattetreningen, du har nok en jobb foran deg der. Selv om det har gått bra før så er individer forskjellige og har ulike grader av instinkter.

Ja, han visste at jeg hadde katter, men mente det ikke var noe problem. Og jeg har hatt både jakthunder og gjeterhunder tidligere og det har gått veldig bra. Valpen ligger fint i buret så jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg skal endre på det? Buret står i stuen og valpen sover rolig hele natten der.

Begynner å bli ei stund siden jeg hang på forum nå, ja 😄 dårlig til å sjekke svar og, ser jeg! Det må jo bli kjøring, da!

Visste oppdretter at du hadde katter? Har de noen råd kanskje? Dette er jo en mix av raser som har notorisk høyt jaktinstinkt, så dette kan bli en stor utfordring. Her må det i så fall systematisk trening til med rotrening rundt kattene, belønning for å ignorere dem, og trygge områder for begge. Og det er fortsatt ingen garanti for at det går bra. Har du mulighet til å skille dem i ulike rom om natten så valpen slipper å ligge i bur?

Jeg har en 12 ukers gammel blandingsvalp (blanding av rottweiler, Amerikansk bulldog og staff.) Kattene har vokst opp med min tidligere hund som jeg dessverre måtte la slippe i sommer pga alderdom. Det var aldri noe problem; de forgudet hverandre. Jeg tenkte at det var best å skaffe seg en valp, slik at de lettere ville godta hverandre. Men valpen jakter de inne og tar ikke advarslene fra kattene. De både freser, knurrer og har klort valpen flere ganger, men han gir seg ikke. Jeg har hørt at det ikke er lurt å kjefte på valpen, men heller ta han ut av situasjonen og rose når han er rolig. Hunden ligger i bur på natten og da går kattene fritt rundt. Kattene har også fluktmuligheter, både ut gjennom katteluke og opp i høyden i stua. I tillegg har de soverommet, hvor valpen ikke får gå. Jeg vil så gjerne at de skal kunne sameksistere, om de ikke blir bestevenner får så være. Er det noen her inne som har noen tips? Det er ikke aktuelt å omplassere kattene, de er 8 og 13 år, og de var her først. Da ryker heller bikkja, selv om det ligger langt inne.