Gå til innhold
Hundesonen.no

Borzoi


tm100021
 Share

Recommended Posts

Borzoi

Rasestandard

Opprinnelsesland/Hjemland:Russland.

Helhetsinntrykk:Aristokratisk helhetsinntrykk. Stor, slank, samtidig robust, en aning langstrakt i kroppen. Tisper vanligvis noe lengre enn hannhunder. Kraftig, men ikke grov benstamme. Ganske flate knokler. Tørr muskulatur, velutviklet, spesielt lårene, men ikke fremtrendene. Legges stor vekt på harmonisk kropp og bevegelser.

Viktige proposjoner:Mankehøyden lik eller bare litt mer en høyden fra krysset til bakken, hos tisper er disse to like høye. Mankehøyden noe mindre en kroppslengden. Brystdybden ca halvparten av mankehøyde. Snuten lik eller lengre enn skallen.

Adferd/temperament:Rolig og avbalansert. Viser sterk jaktlyst ved syn av vilt. Skarpt syn kan se meget langt. Meget hurtig reaksjonsevne.

Hode: Tørt, langt, smalt, aristokratisk. I profil danner skallen og snutepartiets overlinje en lang, lett konveks linje, da linjen fra øyebrynsbuen mot den godt markerte nakkeknølen er rett eller lett skrående. Hodet er så elegant og tørt at de største blodårene er syndlig under huden.

Skalle: Smal, avlang og oval sett ovenfra, nesten flat sett i profil.

Stopp: Meget svakt markert.

Nesebrusk: Sort. Stor, bevegelig, meget fremtredene i forhold til underkjeven.

Snuteparti: Langt, utfylt i hele lengden. Hvelvet nær nesebrusken. Snutelengden fra stopp til snutespiss er lik eller noe lengre enn skallen.

Lepper: Sorte. Tynne, tørre, tilliggende.

Kjever/tenner: Kraftige hvite tenner. Komplett tannsett. Saksebitt.

Øyne: Store, uttrykksfulle. Mørk nøttebrune eller nøttebrune. Meget lett fremtredene, mandelformede, skråstilte. Sort øyelokksrand.

Ører: Små, tynne, bevegelige. Ansatt over øyenhøyde, plasser langt bak mot nakken, I hvile bæres de bakover (rosenører) og berører nesten hverandre eller ligger tett langs nakken. Når oppmerksom bæres de høyere og til sidene eller fremover, noen ganger reises ett eller begge ørene som hos en hest.

Forlemmer:

Helhetsinntrykk: Tørre, muskuløse, helt rette og parallelle sett forfra. Markavstanden lik eller noe mer enn halve mankehøyden.

Skulder: Lang og skråstilt.

Overarm: Moderat skråstilt. Lengden en aning lengre enn skulderbladet. Godt markert skulderledd.

Albue: Godt tilliggende.

Underarm: Tørr, lang, ovalt tverrsnitt. Smal sett ovenfra, bred sett fra siden.

Mellomhånd: Lett skråstilt.

Poter: Senete. Smale og ovale (harepoter). Hvelvede, godt sluttede. Lange kraftige klør som berører bakken.

Kropp:

Manke: Ikke markert.

Rygg: Bred, muskuløs, spenstig. Danner sammen med lenden og krysset. En bue med høyest punkt ved overgangen til lenden, mest uttalt hos hos hannhunder.

Lend: Langt, tydelig, moderat bred, muskuløs.

Kryss: Langt, bredt, lett fallende. Bredden mellom hoftebena minst 8 cm.

Bryst: Ovalt, ikke smalt, men ikke bredere enn krysset. Dypt, velutviklet. I lengden, rommelig, rekker nesten til albuene. Flatere ved skuldrene, men gradvis bredere mot bakre ribben, som er korte. Lange ribben, lett markerte. Lett markert forbryst.

Underlinje/buk: Godt opptrukket, underlinjen brått opptrukket mot buken.

Hale: Lavt, ansatt, tyn. Båret i form av en sabel eller sigd. Lang, dratt mellom bakbena skal den opp til øvre hoftebenskam. Godt behåret med rikelig beheng. I stående hengende nedover. Under bevegelse løftes den, men ikke over rygglinjens forlengelse

Baklemmer:

Helhetsinntrykk: Rette, parallelle sett bakfra, noe mer bredstilte enn forbena. Alle ledd velvinklete. I stående skal en tenkt loddrett linje fra sittebensknuten foran haseleddet og mellom mellomfoten.

Lår: Meget muskuløse, lange, skråstilte.

Underlår: Lange, muskuløse, skråstilte.

Mellomfot: Ikke lang, nesten loddrett.

Poter: Som forpotene.

Pels:

Hårlag: Silkeaktig, bløt og smidig, bølget eller med korte krøller. Kort, tettliggende og satengaktig (tung silke) på hode, ørene og bena. På kroppen ganske lang og bølget, på skuldrene og krysset danner pelsen fine krøller. Kortere pels på brystkassen og lårene. Pelsen som danner frynser, ”bukser” og halebeheng er lenger.

Farge: Alle fargekombinasjoner, bortsett fra kombinasjoner med blått eller brunt (sjokolade), eller nyanser av disse farger. Alle farger ensfarget eller tegninger på hvit bunn. Frynser, ”bukser” eller halebeheng er betydelig lysere enn bunnfargen. Ved sorte hårspisser er sort maske typisk.

Størrelse og vekt:

Mankehøyde:

Hannhunder: 75-85 cm.

Tisper: 68-78 cm.

Hos hannhunder er mankehøyden lik eller knapt mer enn høyden ved krysset. Hos tisper er disse høyder lik. Hunder

Feil:

Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Helhet: Lett eller tung kroppsbygning. For høy eller lavstillet. Lett benstamme. Utilstrekkelig utviklet muskulatur.

Hode: Meget markert stopp. Hodeprofilen tydelig kileformet pga for høy skalle. Bred skalle, utviklete kinnbensbuer. Snutepartiet kort, snipete markerte øyebrynsbuer.

Bitt: Små, ødelagte tenner, unormalt plasserte. Tangbitt hos hunder eldre enn 6 år. Mangel av P2 (P1 og M3 regnes ikke).

Øyne: Små, runde, lys nøttefargete. Synlig blinkhinne.

Ører: Lav ansatte, ikke bakoverlagte.

Hals: Kort, høyt båret.

Kropp: Smal rygg, markert dip, for hvelvet. Lenden kort, rett, smal. Krysset smalt, kort, avfallende. Brystkassen smal, flat, ikke dyp nok. Brystbenet mye over albuleddet. Kun lett opptrukket buk.

Hale: Ansatt høyt eller for lavt. Høyt båret. Halespissen ringlet, båret til siden. Lite beheng, For kort.

Forben: For åpen skuldervinkel. Inn eller utoverdreide albuer. Lett bøyde underarmer.

Mellomhånden for kort, for skråstilt, for rett. Poter lett ut eller overdreid.

Bakben: For vinklet eller steile. For smalstilte eller bredstilte. Innoverdreide poter.

Poter: Litt for brede, lett avrundete, tykke eller flate. Sprikende tær.

Hud: Ikke tilstekkelig elastisk.

Pels: Matt, rufset. Frynser, ”bukser”, sparsomt beheng på halen. Rett pels, små krøller på hele kroppen.

Farger: Flekker av samme nyanse som grunnfargen, Tydelige tan-tegninger.

Bakben: Uttalte avvikelser fra den beskrevne over.

Poter: Brede, runde, kattepoter, flate, sprikende tær.

Hud: Løs.

Pels: Stiv, bustet. Flekker av andre nyanser enn bunnfargen. Alle lilla nyanser.

Diskvalifiserendefeil:

Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter

som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

Alle avvikelsene fra saksebitt (over- eller underbitt), skjev kjeve, mangel av en fortann, en hjørnetann, p4 (overkjeve) eller M1(underkjeve), mangel av totalt mer enn 4 tenner. Underkjevens hjørnetenner ansatt unormalt slik at de går opp i/berører overkjeven.

Glassøyne.

Korketrekker hale, haleknekk, kupert eller delvis kupert.

Brun eller sjokoladefarget, blå.

OBS

Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldene FCI-standard.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasepresantasjon

Hentet fra www.myndeklubben.no

–hundeverdenens aristokrat-

Borzoien – som tidligere ble kalt russisk mynde – ser ut som høydepunktet av forfinet eleganse, men ble i mange hundre år brukt av de russiske adelsmenn til jakt på ulv, rev og hare. Adelsmennene, med tsaren i spissen, ville ha skjønnhet kombinert med styrke og mot. Kraftfulle, muskuløse og effektive jakthunder – kledd i silkemyk pels, med edle, vakre hoder. Bare aristokratiet var tillat å eie en borzoi, de ble ikke solgt – men gitt bort som høyt verdsatte gaver. Den vestlige verden fikk tidlig øynene opp for de fremmedartede hundene fra tsarens rike, og allerede i slutten av forrige århundre fantes det en del borzoier blant annet i England. De første kom nettopp som gaver.

Helt frem til 1917 ble det drevet oppdrett og jakt med borzoi. Ikke minst storfyrste Nikolai, tsarens onkel, gjorde sitt kennelnavn Perchino til et symbol på kvalitet som ennå lever. Jakten de russiske adelsmenn drev, er blitt legendariske. Den var fargerik og overdådig: Med jegere kled i matchende uniformer, ridende på flotte hester og med to til tre borzoier i bånd ved siden. Hundre borzoier kunne delta på en jakt. Dette er blant annet beskrevet av Leo Tolstoy i ”Krig og Fred”

Etter revolusjonen, da aristokratiet og alt som minnet om det ble ødelagt, også hundene – levde borzoien videre i Vest-Europa og USA. De to første borzoiene i Norge ble importert i 1914.

Borzoien er en stor hund. Hannhunden måler fra 75 til 85 cm. i mankehøyde, tispene 68 til 78 cm – sev om standarden ikke setter noen øvre høydebegrensning, så lenge hunden er harmonisk. Pelsen er lang og lokkete og krever gjennombørsting et par ganger i uken. Med den silkemyke pelsen holder borzoien seg ren og pen, uten å bades så ofte som det kan se ut til! Samtidig er pelsen så tykk og varm at hunden trives godt i vinterkulden. Fargene er gjerne hvit, med alle nyanser av gyllent, rødt, brunt, grått eller sort.

Borzoien er store, kraftige hunder med sterk og særpreget personlighet, som krever en fast hånd for at hund og eier skal trives aller best. Da er de til gjengjeld yppelige familiehunder. De elsker å løpe, og må få mulighet til å gå løs dagelig. Opprinnelig var de jakthunder med en god porsjon selvstendighet. De stikker gjerne ikke av, men har stor aksjonsradius. Det kan bli farlig med en vei i nærheten.

Lydighetstrening – gjerne et dressurkurs – er derfor viktig å drive med, fra borzoien er valp ”Gjem” deg gjerne for valpen når dere er i skogen sammen, og gi deg til kjenne først når den synes det begynner og bli skummelt alene. Da lærer valpen å følge med på at du er i nærheten. Det vil du få igjen for siden. Borzoien er for øvrig alt annet en dum, men krever tålmodighet. De knytter seg sterkt til eieren, og har et mer avslappet forhold til andre mennesker – selv om det kan variere mye fra individ til individ.

Inne er de rolige – og tar faktisk utrolig liten plass. De elsker å krølle seg sammen – gjerne i sofaen, og se dekorative ut. Det har narret mange til og ta borzoien for ”pyntehund”. Det er i skog og mark at borzoien er i sitt ess. Den som har sett en borzoi strekke ut, og i lek med andre hunder nærmest snu i spranget, glemmer det aldri !!!!!

Rasen er representert av arbeidsutvalget i Norsk Myndeklubb. Arbeidsutvalget hjelper deg gjerne med mer informasjon om rasen – og kan gi tips om litteratur det kan være nyttig å skaffe seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...
  • 2 years later...

Så nydelig :innocent:

Hvordan er det å leve med en borzoi? Hva er gledene og hva er utfordringene?

Jeg lider av borzoi-feber (har jeg selvdiagnosert) og vil vite mest mulig om dem, hvordan de er å bo med, hvordan de er med andre hunder, hvordan de er å trene, er det noe man bør være klar over når man anskaffer seg en, osv. Er det noen som vet?

De er bare så utrolig vakre og de ser så vennlige ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Vennlige rolige og fornuftige hunder som er VELDIG rolige inne,enkle samboere :rolleyes2:. Mine sover stort sett innendørs. Ellers må en nok ha litt humor for å være myndeeier,de er noen tjuvradder og klovner og det er sikkert flere enn mine med selektiv myndehørsel :lol: Min eldste er litt var for støy og trekker seg tilbake når det blir for mye bråk fra tv etc. Det absolutt eneste minus er jaktinstinktet,jeg bor midt i rådyrland men samtidig har jeg mye jorder,ridehall og nå isen på sjøen så de får løpt det de trenger uten at de får gå løs i skogen :lol: Mine trives best med kulde men det er vel individuelt,blir litt varmt for eldstemann med sørlandssommer,men han har ekstremt mye pels. Jeg har aldri angret mitt valg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...
  • 1 year later...

Borzoi er jeg nesten helt sikker på at jeg synes er den vakreste hunderasen rent utseendemessig! :wub:

Trist det er så ekstremt sjeldent man ser dem, iallefall her jeg bor.

Virker også som veldig fine hunder å eie med godt gemytt av det jeg har sett/lest iallefall, når jeg en dag er klar (og ikke minst har råd) til å eie en så stor hund, står Borzoi virkelig høyt på ønskelisten, det er det ingen tvil om!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...
  • 4 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...