Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tror du at de som har trent Border Collie i en hundesport som for eksempel agility, rally eller lydighet, greier å gå "tilbake" og trene vanlige hunder og lykkes?

Det er jo ikke til å komme fra at BC er avlet for samhandling med mennesker på en måte som nesten ingen andre raser er. Så når man har trent og konkurrert flere BC'er og så kjøper man seg en Mops, Dalmatiner eller en Cobberdog eller lignende, tror du de vil lykkes? Og med å lykkes mener jeg mer at de liker å trene en "ikke-BC", og at de også konkurrerer med glede? (ikke at de nødvendigvis blir best)

Er det å gå kurs for instruktører som kun har hatt BC, bortkastet når man har en hund som må motiveres på en helt annen måte enn en BC? (og som ikke lærer så godt og raskt som en BC)

Jeg var observatør på et lydighetskurs en gang hvor de blant annen tok opp hvordan man skulle lære retrievere å ikke løpe på "retriever-måte", med litt hopp og glede i kroppen. Men mer rett frem som en BC. Joda, jeg vet at LP er BC sin hundesport, men når en ønsker at en retriever skal bli mer lik en BC i alt, så tenker jeg at kanskje instruktøren er for mye låst i forhold til sin rase?

Noen meninger? Eller erfaringer?

Skrevet
Just now, Wilhelmina said:

Jeg tenker at en god instruktør ser individet og legger opp treningen deretter, ikke ut i fra egen rase/hund.

Enig i dette. Og visst finnes det folk som har konkurrert med bc som trives med andre raser i etterkant! Men om det å konkurrere på høyt nivå er viktig så tenker jeg at det er dumt å velge en rase som ikke har potensiale innen den sporten ihvertfall. Da risikerer du å mistrives.

Men det jeg tror noen opplever er å dra på kurs med noen som har gjort det bra i konkurranser med en bc, og ikke kan hjelpe dem med schnauzeren, spanielen eller retrieveren deres. Dette er gjerne folk uten intruktørutdanning, eller ihvertfall ingen opplæring/trening i pedagogikk og metoder, noe som er vesentlig uansett hva man skal lære bort. Noen er såklart naturlig flinke på det området, men at du er flink i noe betyr ikke at du er flink til å lære det bort. Det gjelder også dette med å bruke de metodene man kan på ulike måter tilpasset ulike individer (det er vel en del av pedagogikken, strengt tatt).

Det finnes også veldig flinke instruktører som ikke har konkurrert i noe som helst, eller ikke på noe høyt nivå.

  • Like 2
Skrevet
4 timer siden, simira skrev:

Enig i dette. Og visst finnes det folk som har konkurrert med bc som trives med andre raser i etterkant! 

Jeg vet faktisk ikke om noen som har gått fra BC til «vanlig» hund og har fått det til å fungere når de fremdeles skal fortsette å trene hund. Men vet at noen som har avsluttet sin karriere med å trene og konkurrere hund, velger noe annet mindre krevende rase.

Jeg vet kun om en som har hatt 3 BC og som for noen år siden valgte en selskapshund. Hun angrer litt. Men det tror jeg er fordi hun prøver å trene den som om den er en BC, og det går ikke så bra gitt.

Jeg har gått kurs for dyktige instruktører som har, og er aktiv med BC. Kjempebra kurs, men så vet jeg at de selv har hatt andre rase før de endte opp med BC. Men som dere sier; dyktige instruktører tilpasser seg raser og forskjellige individer.

Skrevet

Det handler vell mer om at de fleste går fra BC til andre raser når de er ferdige med å konkurrere på høyt nivå, enn at de ikke får til fordi de har et verktøysett. De færreste startet med BC. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...