Gå til innhold
Hundesonen.no

Papillon/yorkshire terrier/schipperke


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Vi er en familie med 2 barn (6+3 år) som har lyst på ny hund. Vi har hatt belgisk fårehund før, så vi er hundevante.
Kriteriene denne gangen er

- (Helst) Liten nok til å bli med inn i flycabinen (dvs. max 6-7 kg/20-25 cm) (Har familie som bor langt unna, og vil ikke sende hund i lasterommet + barna kan gå tur uten å bli slept avgårde) 

- Livlig og glad, må «tåle» å være med rundt/treffe folk. (Barn på besøk osv)

- Lett å trene! Jeg vil gjerne drive litt med hundesport (triks/Lydighet/agility/spor etc). Utstilling er også aktuelt. 

- Klare å henge med på lengre turer. (Dagsturer/fjell) 
 

Far i huset ønsker seg yorkien, røytefri osv. Men jeg som gjerne vil trene hunden tror kanskje en av de andre alternativene er bedre egnet til hundesport? 
Normalt ville vi tatt en tur på utstilling, kikket og hilst litt, men det er jo vanskelig nå. ?

Hvem av rasene nevnt i tittelen tror dere passer best til oss? 
Det jeg frykter med Yorkien er pelsstellet hvis den skal stilles ut. Redd det blir for mye styr?
Hvordan er det med Papillon og røyting? 
Schipperken blir kanskje for stor ift. flykravet? Og så står det at de er skeptiske til fremmede/varsler mye, og da vet jeg ikke om de passer her med barn og besøk? (etter corona..)

Skrevet

Alle de tre alternativene er varslere, som vil lage lyd når det kommer folk. Jeg regner med at dere også er klar over at barn under 16 ikke har lov til å gå tur med hund alene, og at dere har tenkt over dette med små barn og hund. En større hund vil nok ha mye lettere for å forhånde seg til barna og tåle mer fysisk, mens små hunder lettere blir tråkket på og herjet med.

Ingen raser skal være skeptiske til fremmede. Noen raser kan være reserverte, som betyr noe helt annet. Hvis du opplever at en oppdretter omtaler skeptisk til fremmede som en normal egenskap så ville jeg vært forsiktig med å kjøpe derfra. Forskjellen ligger i at skepsis er en usikkerhet hos hunden, mens reservasjon er bare at de ikke er supersosiale og opptatt av fremmede.

Du har nok rett i at yorkien er den som kan være mest krevende å trene i hundesport. Har dere vurdert dvergpuddel, eller bichon-rasene?

Personlig har jeg veldig sans for papillon, de er sosiale og trenbare, men de røyter jo. Schipperken er også supre til agility og hundesport generelt, men MYE lyd og pels.

Skrevet (endret)

Takk for svar ? Har sett på puddel, og det  er absolutt et alternativ. 
Varsling når noen kommer er ok, og hører vel med. Og den må ikke eeeelske alle fremmede, men være vennlig. Belgeren vi hadde var i overkant reservert, og det ønsker jeg meg ikke en gang til ? Hun var litt enmannshund. Så vi er godt vant med å ivareta barnas vs. hundens behov for å si det sånn. Nå vil vi ha en hund som er hele familien sin, som alle kan ha glede av. 

Endret av Anko
Rar font
Skrevet (endret)
3 timer siden, simira skrev:

 Jeg regner med at dere også er klar over at barn under 16 ikke har lov til å gå tur med hund alene,

Jeg var ikke klar over det. Hvor står det? Jeg fant dette i hundeloven paragraf 4: "Den som holder en hund i bånd, skal være i stand til å ha kontroll med hunden, hvis de ikke blir ledsaget av noen som har slik kontroll"

Et kjapt google søk til fant jeg dette hos mattilsynet: Barn under 16 år har ikke lov til å ha ansvar for dyr alene. Dette gjelder også for dyrepass i ferier. Selv om barn får «egne» kjæledyr, er det uansett de voksne som har ansvaret for dyrets velferd. 

Endret av Grønn
Skrevet
Akkurat nå, Grønn skrev:

Jeg var ikke klar over det. Hvor står det? Jeg fant dette i hundeloven paragraf 4: "Den som holder en hund i bånd, skal være i stand til å ha kontroll med hunden, hvis de ikke blir ledsaget av noen som har slik kontroll"

Et kjapt google søk til fant jeg dette hos mattilsynet: Barn under 16 år har ikke lov til å ha ansvar for dyr alene. Dette gjelder også for dyrepass i ferier. Selv om barn får «egne» kjæledyr, er det uansett de voksne som har ansvaret for dyrets velferd. 

Ja, ikke for å kuppe tråden, men hvor står det at barn under 16 år kan ikke kan gå tur med hunden alene? Kan neppe tenke meg at dette er lovpålagt...

Og til selve TS; jeg syns du har flere gode forslag til raser. Men det er jo også store forskjeller på individer innen samme rase. Du har ikke mulighet til å treffe noen? Alltid hyggelig å treffe hunder av rasen du vurderer.

Jeg ser på papillon som den mest «brukshund» av disse rasene du nevner. Har møtt flere i agility-miljøet, og på rally-stevner. Naboen har en som de klipper ned, Den er så søt ?? (nesten så jeg vurderer en selv)

  • Like 1
Skrevet

Ja, jeg tenker på Dyrevelferdsloven §6 om at barn under 16 ikke skal ha eneansvar for dyr. Det er ikke mange år sidene en liten hund ble drept av en annen i nabolaget her da husets tiåring gikk tur med den. Det for barnet å ha ansvar for hunden i dette tilfellet, uansett om det var den angripende eller drepte hunden, må ha vært en utrolig tung opplevelse.

Det er selvfølgelig ikke slik at man skal forvente at en hund kan bli drept eller angripe og drepe en annen hund på tur, men det illustrerer at barn skal slippe å vurdere og forholde seg til ulike situasjoner som kan oppstå med ansvaret for et levende dyr. Det er selvfølgelig forskjell på en 8-åring og en moden 14-åring også, men dette er ihvertfall i følge loven.

De kan selvfølgelig holde båndet og gå tur med hunden sammen med voksne.

 

  • Like 2
Skrevet

Har også blitt kjent med noen agilitypapilloner som er såpass kule at jeg nesten vurderer rasen selv ?De få individene jeg har vært borti av rasen er supre hunder, men utover det kan jeg ikke si noe mer om rasen. 

Yorkier har jeg bare møtt i Slovakia, de er stort sett fryktelig uoppdragne, men det er vel eierne sin feil. Virker som de fleste tenker at de er så små, så de trenger ikke oppdras.. ?

Skrevet

Ja er noe med at de små kanskje slipper litt billigere unna mtp. oppdragelse ? Mannen min kjenner til en yorkie som er veldig trivelig og grei, så de kommer vel i alle varianter de også. 

  • Like 1
Skrevet (endret)

Ganske sikker på at «ansvaret for alene» innebærer til en hver tid, altså skal heller ikke barn egentlig gå turer alene med hunder som er under 16 år. Dette er hvertfall noe vi har fått beskjed om av ledelse også innenfor jobb med hund (under 16 er ikke tillatt å være alene med hund, gå tur etc). 

Endret av Stjerneskinn
  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...