Gå til innhold
Hundesonen.no

Papillon/yorkshire terrier/schipperke


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Vi er en familie med 2 barn (6+3 år) som har lyst på ny hund. Vi har hatt belgisk fårehund før, så vi er hundevante.
Kriteriene denne gangen er

- (Helst) Liten nok til å bli med inn i flycabinen (dvs. max 6-7 kg/20-25 cm) (Har familie som bor langt unna, og vil ikke sende hund i lasterommet + barna kan gå tur uten å bli slept avgårde) 

- Livlig og glad, må «tåle» å være med rundt/treffe folk. (Barn på besøk osv)

- Lett å trene! Jeg vil gjerne drive litt med hundesport (triks/Lydighet/agility/spor etc). Utstilling er også aktuelt. 

- Klare å henge med på lengre turer. (Dagsturer/fjell) 
 

Far i huset ønsker seg yorkien, røytefri osv. Men jeg som gjerne vil trene hunden tror kanskje en av de andre alternativene er bedre egnet til hundesport? 
Normalt ville vi tatt en tur på utstilling, kikket og hilst litt, men det er jo vanskelig nå. ?

Hvem av rasene nevnt i tittelen tror dere passer best til oss? 
Det jeg frykter med Yorkien er pelsstellet hvis den skal stilles ut. Redd det blir for mye styr?
Hvordan er det med Papillon og røyting? 
Schipperken blir kanskje for stor ift. flykravet? Og så står det at de er skeptiske til fremmede/varsler mye, og da vet jeg ikke om de passer her med barn og besøk? (etter corona..)

Skrevet

Alle de tre alternativene er varslere, som vil lage lyd når det kommer folk. Jeg regner med at dere også er klar over at barn under 16 ikke har lov til å gå tur med hund alene, og at dere har tenkt over dette med små barn og hund. En større hund vil nok ha mye lettere for å forhånde seg til barna og tåle mer fysisk, mens små hunder lettere blir tråkket på og herjet med.

Ingen raser skal være skeptiske til fremmede. Noen raser kan være reserverte, som betyr noe helt annet. Hvis du opplever at en oppdretter omtaler skeptisk til fremmede som en normal egenskap så ville jeg vært forsiktig med å kjøpe derfra. Forskjellen ligger i at skepsis er en usikkerhet hos hunden, mens reservasjon er bare at de ikke er supersosiale og opptatt av fremmede.

Du har nok rett i at yorkien er den som kan være mest krevende å trene i hundesport. Har dere vurdert dvergpuddel, eller bichon-rasene?

Personlig har jeg veldig sans for papillon, de er sosiale og trenbare, men de røyter jo. Schipperken er også supre til agility og hundesport generelt, men MYE lyd og pels.

Skrevet (endret)

Takk for svar ? Har sett på puddel, og det  er absolutt et alternativ. 
Varsling når noen kommer er ok, og hører vel med. Og den må ikke eeeelske alle fremmede, men være vennlig. Belgeren vi hadde var i overkant reservert, og det ønsker jeg meg ikke en gang til ? Hun var litt enmannshund. Så vi er godt vant med å ivareta barnas vs. hundens behov for å si det sånn. Nå vil vi ha en hund som er hele familien sin, som alle kan ha glede av. 

Endret av Anko
Rar font
Skrevet (endret)
3 timer siden, simira skrev:

 Jeg regner med at dere også er klar over at barn under 16 ikke har lov til å gå tur med hund alene,

Jeg var ikke klar over det. Hvor står det? Jeg fant dette i hundeloven paragraf 4: "Den som holder en hund i bånd, skal være i stand til å ha kontroll med hunden, hvis de ikke blir ledsaget av noen som har slik kontroll"

Et kjapt google søk til fant jeg dette hos mattilsynet: Barn under 16 år har ikke lov til å ha ansvar for dyr alene. Dette gjelder også for dyrepass i ferier. Selv om barn får «egne» kjæledyr, er det uansett de voksne som har ansvaret for dyrets velferd. 

Endret av Grønn
Skrevet
Akkurat nå, Grønn skrev:

Jeg var ikke klar over det. Hvor står det? Jeg fant dette i hundeloven paragraf 4: "Den som holder en hund i bånd, skal være i stand til å ha kontroll med hunden, hvis de ikke blir ledsaget av noen som har slik kontroll"

Et kjapt google søk til fant jeg dette hos mattilsynet: Barn under 16 år har ikke lov til å ha ansvar for dyr alene. Dette gjelder også for dyrepass i ferier. Selv om barn får «egne» kjæledyr, er det uansett de voksne som har ansvaret for dyrets velferd. 

Ja, ikke for å kuppe tråden, men hvor står det at barn under 16 år kan ikke kan gå tur med hunden alene? Kan neppe tenke meg at dette er lovpålagt...

Og til selve TS; jeg syns du har flere gode forslag til raser. Men det er jo også store forskjeller på individer innen samme rase. Du har ikke mulighet til å treffe noen? Alltid hyggelig å treffe hunder av rasen du vurderer.

Jeg ser på papillon som den mest «brukshund» av disse rasene du nevner. Har møtt flere i agility-miljøet, og på rally-stevner. Naboen har en som de klipper ned, Den er så søt ?? (nesten så jeg vurderer en selv)

  • Like 1
Skrevet

Ja, jeg tenker på Dyrevelferdsloven §6 om at barn under 16 ikke skal ha eneansvar for dyr. Det er ikke mange år sidene en liten hund ble drept av en annen i nabolaget her da husets tiåring gikk tur med den. Det for barnet å ha ansvar for hunden i dette tilfellet, uansett om det var den angripende eller drepte hunden, må ha vært en utrolig tung opplevelse.

Det er selvfølgelig ikke slik at man skal forvente at en hund kan bli drept eller angripe og drepe en annen hund på tur, men det illustrerer at barn skal slippe å vurdere og forholde seg til ulike situasjoner som kan oppstå med ansvaret for et levende dyr. Det er selvfølgelig forskjell på en 8-åring og en moden 14-åring også, men dette er ihvertfall i følge loven.

De kan selvfølgelig holde båndet og gå tur med hunden sammen med voksne.

 

  • Like 2
Skrevet

Har også blitt kjent med noen agilitypapilloner som er såpass kule at jeg nesten vurderer rasen selv ?De få individene jeg har vært borti av rasen er supre hunder, men utover det kan jeg ikke si noe mer om rasen. 

Yorkier har jeg bare møtt i Slovakia, de er stort sett fryktelig uoppdragne, men det er vel eierne sin feil. Virker som de fleste tenker at de er så små, så de trenger ikke oppdras.. ?

Skrevet

Ja er noe med at de små kanskje slipper litt billigere unna mtp. oppdragelse ? Mannen min kjenner til en yorkie som er veldig trivelig og grei, så de kommer vel i alle varianter de også. 

  • Like 1
Skrevet (endret)

Ganske sikker på at «ansvaret for alene» innebærer til en hver tid, altså skal heller ikke barn egentlig gå turer alene med hunder som er under 16 år. Dette er hvertfall noe vi har fått beskjed om av ledelse også innenfor jobb med hund (under 16 er ikke tillatt å være alene med hund, gå tur etc). 

Endret av Stjerneskinn
  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...