Gå til innhold
Hundesonen.no

Portugisisk, spansk vannhund, eller stor puddel...


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Innspill??

En av rasene kjenner jeg godt fra år tilbake, en av rasene kjenner jeg noe, og en av dem har jeg bare truffet noen individer.

Men klarer ikke velge ???

Alle innspill, anekdoter, tanker og erfaringer er velkomne.

 

Har hatt hunder i mange år, men ingen av disse rasene. Ønsker førerorientert gemytt, intelligens, samarbeidsvilje,  avknapp, lite/ minst mulig jakt. 

Jeg KLARER IKKE å velge...

Alle tanker tas imot med takk!

 

 

Endret av Blåbær
Skrevet

Blir vel mest anekdoter herfra da, men men. Har gått på kurs og trent sammen med portis og spansk vannhund. Portisen var supertrivelig, men det er noe av det kjedeligste jeg har møtt i hele mitt liv. Daffa bare rundt og var ikke motivert for noen ting. Vi har gått en del turer sammen også, og han er så treg. Jeg får magesår av sånne hunder :P Den spanske var et helt annet kapittel, og der var det mentale brister så det holder. Han tålte ikke å se andre hunder uten å klikke i vinkel, og på kurs måtte lokalet tømmes for andre deltakere, ut bakveien, før han kunne komme inn. Det var også mye frustrasjon og lite utholdenhet i treningen. Jeg vet at eier har vært superflink og jobba masse med han, men hos den rasen tror jeg det ligger noe genetisk rusk på mentaliteten. 

Skrevet

Jeg har portis og kjenner to spanjoler. Den daffe portisen som Wilhelmina kjenner er nok ikke særlig typisk for rasen - min, og kullsøsknene hans, er over gjennomsnittet aktive hunder som liker å jobbe. Det er også flere portiser som konkurrerer i elite rallylydighet. Det kan selvfølgelig variere fra individ til individ, og det er nok mer "trøkk" i noen linjer enn i andre, men jevnt over vil jeg si at de er glade, utadvendte og ganske klovnete hunder som liker å jobbe. Relativt førerorienterte også, og uten noe særlig jakt i seg. Min har god avknapp inne, men spretter opp hvis jeg begynner å kle meg på tur- eller treningsklær, og da er det hardt å svelge (for han) hvis jeg skulle ombestemme meg eller ikke ta han med ?

Spanjolene jeg kjenner er langt i fra så ille som den Wilhelmina har vært på kurs med, men de er mer utfordrende sosialt med hunder og mennesker enn min portis. Begge er veldig utprega enmannshunder, én av dem kan bjeffe på menn og enkelte andre hunder. Den andre utagerer ikke, men jeg tror jeg hadde truffet han et tosifra antall ganger før han hilste på meg. Begge er gode treningskompiser, førerorienterte, myke, med god motor. Mer intelligente enn min portis, får jeg inntrykk av, på godt og vondt. Eierne sier at de nok aldri skal ha rasen igjen, og om så skal de være ekstremt nøye på linjer og oppretter, for det er mye rusk og rask på rasen. Den ene har forøvrig HD, begge har en form for allergi/kløe. Min har ingen av delene. Om det reflekterer sykdomsstatistikkene på de to rasene er jeg ikke sikker på.

Skrevet (endret)

Tusen takk for svar, begge to!! Det var jo anektdotiske bevis jeg ba om, så det er supert det. Jeg er nemlig på mage- følelse-  nivå på avgjørelsen min nå. 

Magefølesen holder en knapp på storpuddel, uten at jeg egentlig kam begrunne det, helt. Men begge de nevnte vannhundene er med i dansen. Vannhundene er noe mer selvstendige enn puddel, mener jeg? 

En badende storpuddel hadde vært knall. Det er så stas med badeglade hunder! Vi holder mye på ved vann. Men ingen garanti for at man elsker svømming selvom man er vannhund, kanskje? 

Har puddel mer av jaktlyst knytter til fugl,  tro? 

 

Endret av Blåbær
Skrevet

Ok: over til " seriøs" pros and cons liste her...

Korrigeringer,  innspill og tanker tas mot med takk?

 

Portis:

- mer pelsstell enn spanjolen

- større enn spanjolen, men forventet str omtrent som storpuddel( i hvertfall tispe)

- vil gjerne ha en vannglad hund, større sjans for det med portis og spanjol enn sp? 

 

Spansk:

- har hørt flere si at det er mental rusk. Usikkert om dette stemmer, rent statististisk, og om det er hyppigere her enn hos portis og sp.

- pluss for enklere pelsstell. Jeg liker den hverdagslige stilen,- klippe ned og la vokse. ( og selvsagt rense ved behov) Ikke noen dillete sveiser forventet,- passer meg best. 

I tilfelle der blir portis eller sp vil jeg nok gå for kort hverdagssveis også på dem.

- vil gjerne ha en vannglad hund.  Større sjans for det med Portis og spansk enn sp? 

 

Stor puddel:

- mere kjent rase for meg enn de andre to

- mykere gemytt? 

- tåler mindre vær? Kulde/ regn? 

- ikke arbeidshund på samme måte som de andre to? 

- mer frimerke- hund enn de andre? Mindre selvstendig 

- trives mindre i eget selskap? 

- lærmen. Det er jo alle tre. Men på ulike måter/ ulike premisser? 

Hvem vil mene noe???

Skrevet

Skjønner ikke at puddelen skulle være mindre arbeidshund enn de andre? De er også vannapporterende hund som til og med kan trene retrieverjakt (men ikke gå prøve tror jeg) og jeg skjønner ikke hvorfor de ikke er i gruppe 8. Om jeg skulle hatt arbeidshund og skulle valgt spansk, portis eller puddel, ville jeg gått for mellompuddel eller enda mindre variant etter anekdotisk bevis på resultater, arbeidslyst og mentalitet, og så ville jeg gått for portis. Har møtt mange fine pudler, særlig de mindre variantene, har møtt bare trivelige, arbeidslystne portiser, ikke møtt noen spanske men stort sett hørt negativt om dem.

Skrevet

Det er visst ganske mye jobb med spanjolpelsen fram til 2-3 år fikk jeg høre da jeg klagde på portispelsen. Da floker den seg visstnok veldig lett, og man må beregne litt tid hver uke på å dra krøllene fra hverandre med fingrene, eller holde den helt kort. Tror heller ikke den tåler kulde eller varme bedre, den har jo ikke underull. Dessuten blir det STORE snøballer i pelsen om vinteren hvis den ikke er kortklipt. Den ene jeg kjenner er svart med litt hvitt, og han tåler varme veldig dårlig. Kan være de lyse tåler det bedre. Til sammenligning tåler min portis ulike værtyper mye bedre. Nå som jeg har klipt han ned syns jeg det er lite styr med pelsen hans.

De to spanjolene jeg kjenner er veldig lite selvstendige, og den ene kan ikke være hjemme alene. Begge er veldig "tett på" eierne sine, og de mener det er vanlig for rasen. Jeg har forstått det sånn at de ble avla for å jobbe sammen med ett menneske,  men at det fantes ulike typer med ulike arbeidsoppgaver, så dette med selvstendighet varierer nok fra linje til linje. Min portis er mer selvstendig enn de spanske kompisene hans.

På mange måter syns jeg spanjolen minner litt om en veldig reservert puddel med litt kraftigere beinstamme, mindre genpool og dårligere rykte, men det er sikkert en grov forenkling.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...