Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Takk for at jeg fikk bli medlem!

 

Jeg  tror ikke det finnes noen korthåret spanielrase, men kanskje det finnes en korthåret rase med "spanielgemytt"?

Jeg har forelsket meg i beskrivelsen av springer spaniel, men ønsker meg en hund med pels ala f.eks dansk svensk gårdshund. En pels som kan tørkes av og ikke drar med seg alt for mye søle og vann inn :) 

Det jeg særlig liker av det jeg har lest om springer spaniel er at den er førerorientert, pleier å holde seg i nærheten på tur, og at først og fremst at den er glad og vennlig. Og at den har lite vaktinnstinkt (bjeffing).

Noen tips til raser som kan passe dette?

Skrevet

Ikke helt det du spør om kanskje, men jaktvariantene har betydelig mindre pels. Korthåret er de jo allikevel ikke, og de er mer krevende mtp. aktivisering. Ellers er det jo ikke noe i veien for å holde en standard spaniel kortklippet, med mindre man vil stille ut. Cavalieren min klippes ganske kort og jeg synes ikke hun drar med seg så mye rart inn. 

  • Like 1
Skrevet

Det er forskjeller, men labrador er det nærmeste jeg kommer. Spaniels og retrievere er beslektet og ble avlet fram til lignende bruk og har derfor mye av den samme energien og førerorientertheten.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, tillien skrev:

Det er forskjeller, men labrador er det nærmeste jeg kommer. Spaniels og retrievere er beslektet og ble avlet fram til lignende bruk og har derfor mye av den samme energien og førerorientertheten.

Labrador har vi også tenkt på, men jeg synes at den er litt stor. Du skriver at "det er forskjeller" har du lyst til å fortelle litt om hvilke forskjeller du vet om på rasene, sånn bortsett fra utseende?

 

Skrevet (endret)
5 hours ago, Grønn said:

Labrador har vi også tenkt på, men jeg synes at den er litt stor. Du skriver at "det er forskjeller" har du lyst til å fortelle litt om hvilke forskjeller du vet om på rasene, sånn bortsett fra utseende?

 

Sikkert noen som kan si noe mer fornuftig om det enn meg, da jeg kjenner retrieverne vesentlig bedre enn spaniels, men på de punktene du nevner vil jeg si de er temmelig like. Førerorientert, liten radius, lite lyd - i tillegg til den generelle happy-go-lucky-tilnærmingen til livet. En gjennomsnittlig labrador er muligens enda mer glad i folk enn en spaniel - noen synes det blir vel mye :) Viltinteressen kan muligens være noe større hos spaniels (de skal jo, i motsetning til retrieverne, også finne vilt), men er usikker på hvordan det arter seg i praksis og det er jo individuelle forskjeller i begge rasene som kanskje gjør den diskusjonen litt menigsløs. Labrador unghunder, spesielt hanner, kan være en skikkelig håndfull - har ikke hørt det samme om springer spaniel, men der kan sikker andre si noe mer fornuftig. Ellers så er labrador fremdeles en ganske bunnsolid rase mentalt sett, mens det for en del av spanielrasene har vært litt rusk - usikker på ESS der, men det inntrykket jeg har er at det er relativt bra der også.

PS Er usikker på hvor mye en labrador vil hjelpe på «problemet» du skisserer i praksis. Livet med hund fører uunngåelig til at støvsugeren må fram oftere :) En evt forskjell i antall gram møkk rase X drar med seg sammenlignet med rase Y bør - slik jeg ser det - ikke komme særlig høyt på lista over egenskaper man ser etter når man velger hund.

Endret av tillien
  • Like 1
Skrevet
På 8/6/2020 at 11:30 PM, tillien skrev:

 

PS Er usikker på hvor mye en labrador vil hjelpe på «problemet» du skisserer i praksis. Livet med hund fører uunngåelig til at støvsugeren må fram oftere :) En evt forskjell i antall gram møkk rase X drar med seg sammenlignet med rase Y bør - slik jeg ser det - ikke komme særlig høyt på lista over egenskaper man ser etter når man velger hund.

Støvsugeren må selvsagt frem oftere :) Men jeg tror det er stor forskjell på en springer spaniel og f.eks en korthåret vorsteh (som jeg har hatt tidligere) i hvor våt den er når den kommer inn etter tur. Vorsteh-hunden pleide jeg å tørke av med et håndkle hvis den skulle rett inn i stua, evt spyle litt først også tørke den etterpå. Jeg ser for meg at en springer spaniel vil bruke lengre tid på å tørke og sånn sett drar med seg mer inn. Evt at den må være i gangen og tørke der.

Skrevet
21 timer siden, Grønn skrev:

Støvsugeren må selvsagt frem oftere :) Men jeg tror det er stor forskjell på en springer spaniel og f.eks en korthåret vorsteh (som jeg har hatt tidligere) i hvor våt den er når den kommer inn etter tur. Vorsteh-hunden pleide jeg å tørke av med et håndkle hvis den skulle rett inn i stua, evt spyle litt først også tørke den etterpå. Jeg ser for meg at en springer spaniel vil bruke lengre tid på å tørke og sånn sett drar med seg mer inn. Evt at den må være i gangen og tørke der.

Er nok definitivt mindre jobb med korthår enn langhår når det kommer til skitt og sånn som de drar inn. Om våren når det er skikkelig søleføre  etter snøsmelting blir jeg litt gal når jeg må hive mine i dusjen for å spyle labber etter nesten hver eneste tur :P Men de er så søte og myke at det virkelig er verdt det da. Men jeg kan forstå din motvilje mot det. Det er litt styr. Men det er mest bare på begynnelsen av våren at det er så ille da. Resten av året er det ikke noe veldig stort problem med skitne hunder med mindre det har regnet mye og vi har gått sølete steder.

Jeg har field spaniel, og de og bruker en stund på å tørke, så er det skikkelig høljevær tar jeg på dem regndekken, det funker veldig greit. Da tørker jeg bare labber med et håndkle når jeg kommer inn, med mindre de har vært i søla. Fielden tror jeg har noe mindre pels enn springerne, sånn jeg oppfatter det. Men de må likevel klippes under poter og rundt ører. Det gjør jeg ca 1 gang i måneden, og synes det er veldig overkommelig, og jeg synes ikke de drar med seg mye kvist og sånn ute overhodet. Børsting gjør jeg vel også kanskje månedlig. Men det hjelper virkelig å holde ørene kortklippet rundt ørefestet, hvis man ikke gjør det kommer det fort floker der. Skal jeg si én ting som er ganske håpløst med spanielpels, er det på kladdeføre om vinteren i snøen. Der opplever jeg at klipping bare hjelper et lite stykke, og man MÅ på med potesekker og kondomdress om man skal gå i kram snø. 

Ellers vil jeg absolutt si meg enig i forslaget om labrador her. Eventuelt jaktlabrador, en tispe er ikke særlig mye større enn en springer. De er muligens kanskje mer aktive og krevende enn en springer da. Men et godt alternativ synes jeg om dette med pels er en dealbreaker for deg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...