Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Takk for at jeg fikk bli medlem!

 

Jeg  tror ikke det finnes noen korthåret spanielrase, men kanskje det finnes en korthåret rase med "spanielgemytt"?

Jeg har forelsket meg i beskrivelsen av springer spaniel, men ønsker meg en hund med pels ala f.eks dansk svensk gårdshund. En pels som kan tørkes av og ikke drar med seg alt for mye søle og vann inn :) 

Det jeg særlig liker av det jeg har lest om springer spaniel er at den er førerorientert, pleier å holde seg i nærheten på tur, og at først og fremst at den er glad og vennlig. Og at den har lite vaktinnstinkt (bjeffing).

Noen tips til raser som kan passe dette?

Skrevet

Ikke helt det du spør om kanskje, men jaktvariantene har betydelig mindre pels. Korthåret er de jo allikevel ikke, og de er mer krevende mtp. aktivisering. Ellers er det jo ikke noe i veien for å holde en standard spaniel kortklippet, med mindre man vil stille ut. Cavalieren min klippes ganske kort og jeg synes ikke hun drar med seg så mye rart inn. 

  • Like 1
Skrevet

Det er forskjeller, men labrador er det nærmeste jeg kommer. Spaniels og retrievere er beslektet og ble avlet fram til lignende bruk og har derfor mye av den samme energien og førerorientertheten.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, tillien skrev:

Det er forskjeller, men labrador er det nærmeste jeg kommer. Spaniels og retrievere er beslektet og ble avlet fram til lignende bruk og har derfor mye av den samme energien og førerorientertheten.

Labrador har vi også tenkt på, men jeg synes at den er litt stor. Du skriver at "det er forskjeller" har du lyst til å fortelle litt om hvilke forskjeller du vet om på rasene, sånn bortsett fra utseende?

 

Skrevet (endret)
5 hours ago, Grønn said:

Labrador har vi også tenkt på, men jeg synes at den er litt stor. Du skriver at "det er forskjeller" har du lyst til å fortelle litt om hvilke forskjeller du vet om på rasene, sånn bortsett fra utseende?

 

Sikkert noen som kan si noe mer fornuftig om det enn meg, da jeg kjenner retrieverne vesentlig bedre enn spaniels, men på de punktene du nevner vil jeg si de er temmelig like. Førerorientert, liten radius, lite lyd - i tillegg til den generelle happy-go-lucky-tilnærmingen til livet. En gjennomsnittlig labrador er muligens enda mer glad i folk enn en spaniel - noen synes det blir vel mye :) Viltinteressen kan muligens være noe større hos spaniels (de skal jo, i motsetning til retrieverne, også finne vilt), men er usikker på hvordan det arter seg i praksis og det er jo individuelle forskjeller i begge rasene som kanskje gjør den diskusjonen litt menigsløs. Labrador unghunder, spesielt hanner, kan være en skikkelig håndfull - har ikke hørt det samme om springer spaniel, men der kan sikker andre si noe mer fornuftig. Ellers så er labrador fremdeles en ganske bunnsolid rase mentalt sett, mens det for en del av spanielrasene har vært litt rusk - usikker på ESS der, men det inntrykket jeg har er at det er relativt bra der også.

PS Er usikker på hvor mye en labrador vil hjelpe på «problemet» du skisserer i praksis. Livet med hund fører uunngåelig til at støvsugeren må fram oftere :) En evt forskjell i antall gram møkk rase X drar med seg sammenlignet med rase Y bør - slik jeg ser det - ikke komme særlig høyt på lista over egenskaper man ser etter når man velger hund.

Endret av tillien
  • Like 1
Skrevet
På 8/6/2020 at 11:30 PM, tillien skrev:

 

PS Er usikker på hvor mye en labrador vil hjelpe på «problemet» du skisserer i praksis. Livet med hund fører uunngåelig til at støvsugeren må fram oftere :) En evt forskjell i antall gram møkk rase X drar med seg sammenlignet med rase Y bør - slik jeg ser det - ikke komme særlig høyt på lista over egenskaper man ser etter når man velger hund.

Støvsugeren må selvsagt frem oftere :) Men jeg tror det er stor forskjell på en springer spaniel og f.eks en korthåret vorsteh (som jeg har hatt tidligere) i hvor våt den er når den kommer inn etter tur. Vorsteh-hunden pleide jeg å tørke av med et håndkle hvis den skulle rett inn i stua, evt spyle litt først også tørke den etterpå. Jeg ser for meg at en springer spaniel vil bruke lengre tid på å tørke og sånn sett drar med seg mer inn. Evt at den må være i gangen og tørke der.

Skrevet
21 timer siden, Grønn skrev:

Støvsugeren må selvsagt frem oftere :) Men jeg tror det er stor forskjell på en springer spaniel og f.eks en korthåret vorsteh (som jeg har hatt tidligere) i hvor våt den er når den kommer inn etter tur. Vorsteh-hunden pleide jeg å tørke av med et håndkle hvis den skulle rett inn i stua, evt spyle litt først også tørke den etterpå. Jeg ser for meg at en springer spaniel vil bruke lengre tid på å tørke og sånn sett drar med seg mer inn. Evt at den må være i gangen og tørke der.

Er nok definitivt mindre jobb med korthår enn langhår når det kommer til skitt og sånn som de drar inn. Om våren når det er skikkelig søleføre  etter snøsmelting blir jeg litt gal når jeg må hive mine i dusjen for å spyle labber etter nesten hver eneste tur :P Men de er så søte og myke at det virkelig er verdt det da. Men jeg kan forstå din motvilje mot det. Det er litt styr. Men det er mest bare på begynnelsen av våren at det er så ille da. Resten av året er det ikke noe veldig stort problem med skitne hunder med mindre det har regnet mye og vi har gått sølete steder.

Jeg har field spaniel, og de og bruker en stund på å tørke, så er det skikkelig høljevær tar jeg på dem regndekken, det funker veldig greit. Da tørker jeg bare labber med et håndkle når jeg kommer inn, med mindre de har vært i søla. Fielden tror jeg har noe mindre pels enn springerne, sånn jeg oppfatter det. Men de må likevel klippes under poter og rundt ører. Det gjør jeg ca 1 gang i måneden, og synes det er veldig overkommelig, og jeg synes ikke de drar med seg mye kvist og sånn ute overhodet. Børsting gjør jeg vel også kanskje månedlig. Men det hjelper virkelig å holde ørene kortklippet rundt ørefestet, hvis man ikke gjør det kommer det fort floker der. Skal jeg si én ting som er ganske håpløst med spanielpels, er det på kladdeføre om vinteren i snøen. Der opplever jeg at klipping bare hjelper et lite stykke, og man MÅ på med potesekker og kondomdress om man skal gå i kram snø. 

Ellers vil jeg absolutt si meg enig i forslaget om labrador her. Eventuelt jaktlabrador, en tispe er ikke særlig mye større enn en springer. De er muligens kanskje mer aktive og krevende enn en springer da. Men et godt alternativ synes jeg om dette med pels er en dealbreaker for deg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...