Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jah. Der er me. Linus er ein på utruleg mange vis SUPER hund! Han er sosial, leiken, treningsmotivert, kjemepfin i lynne i møte med nye både menneske og dyr... Ja, lista er lang. 

Men. Den bitinga. Det er ganske leit for mellomstemor på 11 som ELSKAR hunden og gjerne vil gjere ALT med han - men så bit han rett som det er såpass hardt at det er vondt for ho. Ikkje HARDT hardt så det vert sår, men så hardt at ho tek til tårene (også fordi det nok gjer vondt i hjartet at gode vennen bit ho, sjølvsagt...) og det er tann-merke i armen, f.eks. 
Han gjer dette med mange - og det har ikkje med aggresjon å gjere. Det kan godt skje i leik (som han ELSKAR), når han vil sei ‘hei’, når han vert klødd... 

Då han var mindre øvde me veldig på det med bitehemming - at han fekk tygge på hendene våre, men me avbraut så fort det vart hardare enn heilt forsiktig (han er einebarn, så me kjende at dette kanskje var ekstra viktig). Det mestra han kjempefint etterkvart, så eg er ikkje så redd for at han skal bite HARDT. Men det er jo kjipt med den bitinga likevel - og det har hendt at han har gjort det same med menneske han ikkje kjenner veldig godt, t.d. mor mi. 

Eg tenkjer jo at dette er normalt for ein så ung kvalp, men vil likevel gjerne ha nokre tips, tankar og synspunkt på korleis me kan minimere dette? 

Så langt har me sagt ‘nei’ (ja, har valgt å gjere det rett og slett fordi det er så naturleg for ungane), og avbrote det me gjorde (leiken/kløinga...) og vore ‘kjedelege’ littegrann før me fortsatte. 
Prøver også å tilby han noko anna å ha i munnen (leike, pinne...), og rose når han tygg på det. 

Må også legge til at han tidlegare var ‘ram’ på å bite i kleda våre og dra - det har betra set ENORMT - så me har god tru ?

Skrevet

Jeg har på alle mine valper kun brukt en metode for å begrense bitingen; hyle til med en litt høy skarp lyd, akkurat som en annen valp ville gjort hvis den ble bitt for hardt. Har alltid virket. 
Å si nei, fy osv.. skjønner ikke en valp. Et valpeskrik skjønner den instinktivt ??

Skrevet
1 time siden, simira skrev:

Har du lest gjennom andre tråder om samme tema? Det ligger en del gode råd der.

Ja, finn ein del fint - takk for tips ?

Akkurat nå, Sofie & Aska skrev:

Ville ikke latt han bite i det hele tatt. Driv med aktiviteter der han ikke biter og slit han ut med noe konstruktivt på den måten. Biter han så Avbryt det dere gjør. 

Nei, lar han ikkje gjere det heller altså, det var dei første par vekene me hadde han. Men aktivitetar der han ikkje bit kan vere så ulikt - han bit ikkje i same situasjon kvar gong, om du skjønar... Men for oss vaksne er det ganske lett å lese han og velge oppførsel/aktivitet/håndtering ut frå det. Vanskelegare for barna - som dermed oftare får munnen hans rundt armen... 

Eg trur nok me er på god veg - hadde berre ønskt det gjekk eeeeendå raskare framover ??

Skrevet

Jeg har jo ikke så mye peiling, men satt og varmet opp til morgendagens valpehenting med denne:

 

Men ut i fra det du skriver så ser det ut til at dere  gjør alt riktig, og at det kommer til å gå seg til.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Ivrig skrev:

Jeg har jo ikke så mye peiling, men satt og varmet opp til morgendagens valpehenting med denne:

 

Men ut i fra det du skriver så ser det ut til at dere  gjør alt riktig, og at det kommer til å gå seg til.

Takk - det gjorde godt å lese ?? 
Me må nok berre prøve å vere så konsekvente som det går an, alle i familien, så trur eg jo eigentleg det vert bra. Men det er vanskeleg for ho på 11, altså - ho er så følsom og empatisk, og synest så syyyyynd på Linus når ho f.eks. avbryt leiken - ho er så redd han skal tru at ho ikkje likar han eller at ho er sint på han lenge ? Nydeleg å ha kvalp i familien, altså - men ja, utfordrande også ??

Skrevet

Jeg er også mest spent på 8-åringen. Han er heldigvis vant til litt «ville valper» fra Svigers, men det gjør jo vondt.

Jeg tenker JEG kommer til å trene en del slik som i videoen over. Så heller la minstemann leke dralek/apport (mer avstand til hendene) og trene enkle kommandoer osv. Leste et sted at det var smartere at de voksne leker med valpen, og barna trener. 

Skrevet
Akkurat nå, Ivrig skrev:

Jeg er også mest spent på 8-åringen. Han er heldigvis vant til litt «ville valper» fra Svigers, men det gjør jo vondt.

Jeg tenker JEG kommer til å trene en del slik som i videoen over. Så heller la minstemann leke dralek/apport (mer avstand til hendene) og trene enkle kommandoer osv. Leste et sted at det var smartere at de voksne leker med valpen, og barna trener. 

Ja, lurt tenkt! Me har også skilt på det sånn, og ungane er knallgode til å trene med han (særleg ho her - mellomsta, altså ?). Men han kan finne på å bite ho i ein treningssituasjon også - viss han vert veldig gira/utålmodig/ivrig/eittelleranna... 
Men ja, trening, turar og draleik funkar supert for dei to yngste her å leike med han - særleg snusetur for då er han veldig oppteken av snusing og det trengst lite ‘handtering’ ?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...