Jump to content
Hundesonen.no
Sign in to follow this  

Hund nr 2 — erfaringer

Recommended Posts

Hei

Vi har en Wheaten Terrier på 7 år, og ønsker oss en hund til. Vi har så langt tenkt på en Bichon Havanais. Vår Wheaten er ikke spesielt sosial. Hun er rolig ovenfor mindre hann-hunder, men blir lett irritert på andre tisper i alle størrelser. Hun er vant med våre barn og leker hengiven, men andre barn er hun ikke interessert i. Hun kan flerre tenner og knurre om noen Vil kose og klappe. Hun vokter oss alle. Yngstemann er yngre enn hunden og det gikk ikke lang tid før hun var en del av flokken. Så om hunden vår vil akseptere en valp like fort som hun aksepterte en baby så skal det gå bra. Det vi bekymrer Oss for er om hunden vår vil akseptere en valp, eller om det blir kaos i heimen. Noen med erfaringer?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg tenker det er stor sannsynlighet for at det går bra så lenge dere tilrettelegger for det.

Jeg hadde selv en fryktaggressiv hund på 4 da vi fikk valp. Vi startet med å aldri ha dem sammen uten tilsyn og gå separate turer (så valpen ikke skulle plukke opp aggresjon mot andre hunder). Mat i hvert sitt rom (særlig siden valpen skulle ha dobbelt så mange måltider). Adskilt med solide grinder eller hvert sitt rom ved alene hjemme-trening. Gradvis var de mer sammen, og de siste årene har de ligget i en haug og slappet av sammen.

Eldstemann har aldri fått lov å være ufin mot minstemann, ved tegn til det tok vi ham unna og skilte de. Mye trening på ro, og selvfølgelig ikke la valpen få lov til å terge eldstemann.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Vi hadde også en wheatentispe da vi fikk hund nr 2, en storpuddelvalp. Vår wheaten var 8 år, også grinete mot andre tisper, men det skal sies at den var veldig glad i alle barn. Vi var spent på hvordan gamlehunden ville takle valpen, men det gikk helt fint etter en noe kjølig mottagelse; det var nesten som hun ikke kunne tro vi mente alvor med å innlemme dette komplett uinteressante og ganske irriterende vesenet i familien. Jeg vet ikke om det var rasetypisk, men hun oppfattet nok fort at vi definerte valpen inn i flokken, og forholdt seg til det. Vi gav dem mat på forskjellige rom, luftet dem separat (for at valpen ikke skulle plukke opp unotene fra den store), og passet på at valpen ikke fikk plage den voksne. Men etterhvert ble den voksne som en mor for puddelen, i den grad at når vi nå flere år etter at gamlehunden er død møter helt ukjente wheatenterriere, er det sånn jubel og glede på puddelen at det må en forklaring til. Det er iallefall helt tydelig at den skiller wheatenterriere fra andre raser.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg hentet hjem nummer to Desember 2019, så han er nå rundt 9 måneder. Har en hannhund på straks 4 år fra før. Hannhunden har aldri vært noe glad i viltre og overivrige hannhunder, valper har heller ikke vært noe stas - aldri stygg med de, men vil helst ikke ha noe med de å gjøre. Dette har gått over all forventning! Etter at valpen hadde vært to dager i hus lekte de sammen og eldste tillot valpen å ligge nær han. Det var helt fantastisk å se på! Nå er jo «valpen» blitt irriterende unghund, men eldste er fremdeles like tålmodig med han. Eldste er dog seg selv med andre unghunder, men han skiller godt på «mine og dine». Veldig gøy å se hvordan de har utviklet seg som flokk! Har satt noen regler som feks at de får ha sine bein i fred uten at noen får stjele, mat separat (når han var valp) og mye egentid/aktiviteter på hver av de. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Vi hadde en eurasier på fire år da yngstemann kom i hus, en tollervalp. Eurasieren liker ikke mye ståhei og lurte i starten på når kokodyret hadde tenkt å dra hjem 😂 Vi hadde kjøpt inn romdeler slik at vi kunne dele av hele stua når det trengtes for å gi eldstemann ro. Da byttet vi på hvem av oss som satt på hvilken side av stua. Det var vi som valgte å få inn en valp, så han skulle ikke få masse mas med det. Vi passet godt på dem så ikke valpen utnyttet valpelisensen til å plage altfor tålmodige eldstemann. Det gikk veldig fint og de to har blitt kjempegode venner 😊 Vi passer fortsatt på at det ikke skal bli noe bråk når de f.eks. får tyggebein og når de er alene hjemme er de alltid adskilt med grind, sånn at de kan se hverandre. 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Eldre bilde, men det har jeg! 😛 Mer snø enn bikkjer i dette bildet dog xD




      Jeg vil se hunder ved vann/sjø
    • Perfect Image Dressed To The Nines  Zina ❤️  
    • Siden jeg ikke finner igjen presentasjonen jeg hadde. Har jeg nå laget en ny, og håper jeg klarer å holde liv i denne ❤️   Line - 30 år.  Bor i Saltstraumen sammen med min bedre halvdel, våre to korthåret Collie tisper og en kattepus 🐾  Er utdannet hos innlandet hundesenter, og synes adferd er utrolig spennende. Pr dags dato holder jeg liv i Instagram kontoene Linsorhund og LinsorCollie, samt snapchaten vår Linsorhund 🥰   Perfect Image Dressed To The Nines  F. 11.05.2015 - Korthåret Collie  Min første superstjerne, og verdens beste lille frøken - Som virkelig er med på ALT! Hun er vår lille potet, og er med på det jeg kunne tenke meg å prøve ut, det morsomste vi gjør sammen er triks 🐾❤️ tvers igjennom snill og god. ❤️   Perfect Image Poetry In Motion  11.08.2019 - Korthåret Collie  Min nye superstjerne, hun er også en liten potet 😂❤️ Men hovedfokuset er utstilling, Rallylydighet, og triks 🤩 Hun er ei morsom frøken, livlig og pratsom 🐾  
    • Drar opp denne igjen, jeg har dog ingen bilder pr nå av hunder som leker i snøen, men håper noen andre har 🐾❤️
    • Jeg skal filme og kikke på dette selv en dag, men de siste øktene har Pixel begynt og bjeffe når vi går fri ved fot. Det virker litt som om det "koker" over for henne.    Vi går ikke så langt, fort eller på krevende plasser, og jo fortere jeg går jo mer frustrerende blir det for henne, samme hvis det går for sakte, havner hun foran og bjeffer.  Jeg vet det er noe jeg gjør feil, jeg må bare finne ut HVA 😂 Har jeg gått for fort frem?  Hva kan jeg gjøre annerledes?  Hvordan kan man løse dette?    Gjerne still meg spørsmål, så skal jeg forsøke å svare så godt jeg kan 😀   Legger ved et bilde av bråkebøtta. 😂❤️
  • Nylig opprettede emner

×