Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei dere, 

Jeg bor en stund i New York City med min standard strihårete dachs på snart 16 år. Jeg har hatt hun hele livet hennes, og går nå og tenker på hvilken rase jeg ville valgt neste gang. Forskjellen fra da til nå er at jeg straks venter barn, så burde være en hunderase som kan passe greit til denne livssituasjonen. Jeg elsker dachsen og syns den er i en klasse for seg, så kommer nok til å få rasen igjen på et senere tidspunkt. 

Ellers; 
-Ønsker ikke valp, men en voksen unghund jeg kan overta fra annet hjem eller oppdrett 
-Ønsker en liten hund (dvs max 7-8 kg) men ikke mikroskopisk liten heller
-Ønsker en rase som helst er smart som dachsen, og viktig med «personlighet» så man får noe tilbake fra hunden. Ønsker ikke det skarpe gemyttet som dachsen i blant har (hvertfall min jaktdachs), men gjerne en som er litt mild i typen.
-En som ikke typisk er veldig engstelig av seg, men trygg, robust og selvstendig
-Minst mulig røyting (strihåret, evt andre småhunder som røyter lite) 
-Ikke kjent for å være glefsete og gneldrete
-Ikke nødvendigvis trenger én time med tur hver dag etter jobb, ellers blir den frustrert og går løs på ting inne. Men veldig gjerne at den gidder å bli med på fjell/skiturer når sjansen byr seg
-Ikke typisk rase som er kjent for mye sykdom (eks alle flatsnutede raser som ser morsomme ut, men som er avlet frem pga utseende men som ofte sliter)


Av rasene jeg har kommet over er det Maltipoo (malteser & dvergpuddel), og Yorkshire terrier jeg har lurt på. Kjenner dere noe til disse typene, eller kan anbefale meg andre konkrete raser? 
 

Veldig spent!! 

Skrevet (endret)

Yorkshire terrier er gneldrete. Dvergpuddel er det også en del lyd i.

Malteser kunne jo vært et alternativ, men de har vel flat snute og lang pels? Selv har jeg veldig sans for bichon-rasene (frisé og havanais). Noe lyd der også, men det slipper du ikke unna med på noen små raser tror jeg. Cairn terrier, er jo terrier men mild i forhold til typen. Ingen av disse røyter.

Ellers mener jeg jo at alle hunder uansett rase/størrelse i utgangspunktet bør få minst en time med tur og aktivisering hver dag. Selv små hunder trenger å komme ut og få brukt hodet og kroppen.

Hvis du fortsatt bor i USA så kan det jo være en tanke å sjekke ut en rescue? Ikke alle hunder der er aggressive problemhunder. Såvidt jeg skjønner er det også rasespesifikke shelters der.

Endret av simira
  • Like 2
Skrevet

Når det kommer til å overta en voksen hund, ville jeg heller gått etter rett individ som utfyller kriteriene enn en bestemt rase/blanding da alle hunder er ulike også innenfor samme rase.

  • Like 1
Skrevet

Har dere erfaring/hørt noe om de små blandingsrasene, f.eks Maltipoo? Tenkte på denne siden puddel er kjent for å være en smart rase. 
Jo jeg er innstilt på å gå lengre turer og har jo lang erfaring allerede, bare ikke en som MÅ det alltid for ellers blir den sprø inne. Kommer også til å ha tilgang til hage sånn ellers, og vet hva jeg går til med hund. Ja vurderer å hente fra shelter her borte 

Skrevet
2 hours ago, blodstrupmoen said:

Har dere erfaring/hørt noe om de små blandingsrasene, f.eks Maltipoo? Tenkte på denne siden puddel er kjent for å være en smart rase. 
Jo jeg er innstilt på å gå lengre turer og har jo lang erfaring allerede, bare ikke en som MÅ det alltid for ellers blir den sprø inne. Kommer også til å ha tilgang til hage sånn ellers, og vet hva jeg går til med hund. Ja vurderer å hente fra shelter her borte 

Jeg kjenner ganske mange cocker/puddel-blandinger, såkalt cockapoos, og de er veldig forskjellige i væremåte. En faktisk smart hund er utspekulert og krever generelt mer av eieren for å være fornøyd også. ? Den varianten puddel med høyest energinivå opplever jeg definitivt som mellompuddelen. 

Skrevet

Ja mtp at jeg har hatt dachs i så mange år så er det gøy om det hadde vært en litt smart/oppegående hund, ikke bare til pynt om dere skjønner ?familien min hadde f.eks en cavalier, verdens snilleste søteste hund men ikke særlig smart. Han bare var der liksom 

Skrevet

Du kan også vurdere en toy puddel.  De kan også godt klare flere timers turer.  

Min erfaring med pudler er at de er veldig tilpasningsdyktige.  Blir de vant til et høyt aktivitetsnivå som unge, vil de gjerne ha det som voksne også, fordi forbrenningen tilpasses.  Uansett burde både mennesker og hunder ha minst 20 minutters (rask) tur daglig.

Skrevet

Ser det er snakk om puddel, puddler er en rase som et veldig smart (er vell nummer to, med border collie som nummer en). Derfor krever puddel mental trening for å ha det bra, vis ikke kan den få problematferd, ødellege ting, bjeffe mye. Ang. varsling er det vistnok litt forskjellig på avlslinjene. Min mellompuddel varsler når det kommer folk, men det er ikke "gneldrete" bjeffing. En herlig rase om den får rett stimuli, også slipper man røyting ? 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...