Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg sendte inn en søknad via nettsiden til oppdretter. Skrev mye om hvordan valpen ville få det hos oss første tiden og litt om oss og vår hverdag. Jeg skrev at vi ønsket gjerne å møte valpene for å se hvilken vi hadde best kjemi med. Dette også for at oppdretter skal få et inntrykk av hvordan vi er. Sendte mail til oppdretter rett etter søknaden ble sendt inn for å få bekreftet at den ble mottatt og det svarte de på med engang. 

Fikk svar på søknaden at alt så veldig fint ut, men at de lar aldri valpekjøper velge hund selv.                                          Jeg sa at det var helt i orden for oss at de tok det valget. Men ønsker de da å møte oss eller er det ut i fra søknaden de kommer til å velge en valp til oss? 

Der stoppet all kommunikasjon. De var veldig rask med å svare frem til siste mail som er snart 1 uke siden jeg sendte. Vet ikke om jeg skal tolke den siste mailen fra som en avvisning. Synes den fremstod litt kort og frekk. 

Er redd for å ta kontakt med andre oppdrettere for rasen. Har lest hos flere at de synes det er respektløst å sette seg på liste hos flere ?  Valpeformidler for rasen er den samme som jeg allerede har sendt søknad til. 

Skrevet

Det du kommenterer på at flere gir inntrykk av at det er respektløst å sette seg på liste hos flere stusser jeg litt på; da jeg skulle kjøpe min valp snakket jeg med mange oppdrettere og var på besøk hos flere hvor vi hadde en åpen dialog om at de selvsagt hadde flere aktuelle valpekjøpere og at jeg hadde kontakt med flere oppdrettere. Jeg ble også oppmuntrert av flere oppdrettere til å besøke andre, hilse på hundene deres og velge den som var rett for meg. 

Utifra det du sier synes jeg det hele høres... upersonlig ut. Personlig har jeg aldri opplevd å skulle sette seg på valpeliste via et skjema på nett, har de så mange henvendelser at de ikke kan ta det på vanlig mail? 

Hvis de ikke ønsker å la dere komme og hilse på dem, foreldredyrene og eventuelt valpene ville jeg vært svært skeptisk til å kjøpe valp derfra. 

Nå er det aller viktigste valpen selvfølgelig, men det er definitivt et stort pluss med en oppdretter det går an å ha god kommunikasjon med, dette høres kanskje ikke helt enkelt ut hos disse menneskene?

Den eneste som kan svare på om det er en avvisning er vel oppdretter selv, men jeg synes ikke det skal henge på greip at de ikke vil selge valp til dere hvis dere står på flere lister... 

  • Like 3
Skrevet

Ikke frekt å stå på flere valpelister, nei, det er helt vanlig. Det eneste som er greit at man gjør er å bekrefte/avkrefte med en gang om man skal ha dersom man blir tilbudt valp.

Jeg vil uansett anbefale deg å ringe oppdrettere i stede for å kommunisere på mail. Etabler gjerne første kontakt på mail, men kom deg på telefon innen kort tid. Dette høres sikkert litt skummelt ut, men man får ofte en mye finere dialog og vettuge svar på det man lurer på gjennom en samtale enn på mail. Noen oppdrettere svarer aldri, noen slutter plutselig å svare, noen svarer kjapt hele veien og noen bruker laang tid mellom hver mail, en gang gikk det 2 måneder til jeg fikk svar midt i en mailutveksling om linjene. Så ring, da vet du hvor landet ligger med en gang. :)

Skrevet

Begge mine oppdrettere har jeg hatt besøk hos på forhånd (fra valpene var 4 uker) og/eller lange telefonsamtaler (da vi bodde i England og ikke fikk besøkt) og mye kommunikasjon rundt valpene. Det er jo greit å bli kjent også. Helt i orden å sende en henvendelse via nettside, men om de faktisk har "søknadsskjema" på nett ville jeg stusset litt.

Skrevet

Det ville jo vært nesten umulig å få seg valp av en del raser om man ikke hadde flere jern i ilden, så den ballen kan du bare legge død med en gang. En evt oppdretter som på den ene siden ikke kan garantere deg valp - du er kanskje en av 50 som skal kjempe om 7 valper - og på den andre siden blir snurt om du har andre følere ute ... vel, det tyder på et nivå av irrasjonalitet som ville fått meg til å skygge banen i alle fall... Det stiller seg muligens litt annerledes dersom du er lovet valp i et kull hvor drektighet er bekreftet, men en del bekrefter jo ikke valp før flere uker etter fødsel og da må det være helt greit å holde flere baller i lufta.

Angående manglende svar ... jeg har blitt avvist på den måten en gang, og det er fullstendig respektløst av oppdretter. 1 uke og en epost synes jeg imidlertid er for svakt grunnlag å konkludere. Etterspør svar på en hyggelig måte enten på epost eller på telefon - får du ikke svar da så blir det en annen sak.

Og klok av skade så har jeg lært at man ikke skal tolke for mye i en subjektiv følelse av «tone» i en epost. Mange høres korte og tverre ut i skriftlig form, og blir det mange henvendelser fra mange folk så blir det kanskje enda kortere og tilsynelatende «tverr» kommunikasjon.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Spør for en jeg kjenner. Oppdretter ønsker at kjøper står som eier. Men vil ha ett kull på tispa. For vil ha genene videre. Hvordan foregår dette vs. forvert? Er ikke forvertavtale. Enten at kjøper har ett kull eller at oppdretter har kull der?
    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...