Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en hannhund på snart 4 år som har slitt mye med forhudskatarr. Jeg har prøvd det meste av ulike type vasker og har prøvd å bare la det være for å se om det ordner seg selv. Han slikker mye på området og mister hår rundt penis av all slikkingen, så irritert er han jo. Ble tipset om kjemisk kastrering for å se om det får tatt litt knekken på det, for å så håpe det ikke blusser opp igjen.

Derfor lurer jeg på hvilke erfaringer dere har med kjemisk kastrering? Forandret hunden seg mye? Isåfall på hvilken måte? Vil jo gjerne beholde min lille rakett med alle hans rariteter?

Skrevet
Akkurat nå, Miloficent skrev:

Jeg har en hannhund på snart 4 år som har slitt mye med forhudskatarr. Jeg har prøvd det meste av ulike type vasker og har prøvd å bare la det være for å se om det ordner seg selv. Han slikker mye på området og mister hår rundt penis av all slikkingen, så irritert er han jo. Ble tipset om kjemisk kastrering for å se om det får tatt litt knekken på det, for å så håpe det ikke blusser opp igjen.

Derfor lurer jeg på hvilke erfaringer dere har med kjemisk kastrering? Forandret hunden seg mye? Isåfall på hvilken måte? Vil jo gjerne beholde min lille rakett med alle hans rariteter?

Har 2 som er kjemisk kastrerte pga forstørret prostata.

De er 13 og 14 år gamle.

Begge to er konstant sultne, og det å holde vekta nede har blitt en kamp selv på slankefor.

Shibaen har blitt inkontinent, og må medisineres 2 ganger daglig.
Dette er en vanlig bivirkning i følge veterinæren, og det er ikke alle som responderer på medisinering.

Kan trygt skrive under på at dette var utrivelig å leve med til vi fikk det under kontroll.

Han har også fått en voldsom pels.

Langt tykkere enn normal pels på shiba.

Ellers merker jeg ingen forskjell på de.

Begge har beholdt lysten til å være med på tur, og de er fortsatt helt ukompliserte rundt andre hunder, som de var før.

 

  • Thanks 1
Skrevet

Begge her ble også kastrert i fireårsalderen, en pga. prostata og en pga. aggresjon (siste forsøk). De er nå 14 og 10.

Begge er skrekkelig sultne, men har ikke noe problem med å holde de slanke.

De røyter mer.

Vaner og uvaner er som før. Litt mindre gira på løpetisper, men de vet definitivt hva det er. Småen (14) spinner over stuegulvet rett som det er i raptus. Ridgebacken har fortsatt sterke meninger om andre hanhunder, men går greit sammen med de fleste. Han har forøvrig fortsatt tidvis forhudskatarr, så er usikker på om kastrering hjelper mot det, men jeg tenker at kjemisk er verdt et forsøk.

  • Thanks 1
Skrevet
4 timer siden, simira skrev:

Begge her ble også kastrert i fireårsalderen, en pga. prostata og en pga. aggresjon (siste forsøk). De er nå 14 og 10.

Begge er skrekkelig sultne, men har ikke noe problem med å holde de slanke.

De røyter mer.

Vaner og uvaner er som før. Litt mindre gira på løpetisper, men de vet definitivt hva det er. Småen (14) spinner over stuegulvet rett som det er i raptus. Ridgebacken har fortsatt sterke meninger om andre hanhunder, men går greit sammen med de fleste. Han har forøvrig fortsatt tidvis forhudskatarr, så er usikker på om kastrering hjelper mot det, men jeg tenker at kjemisk er verdt et forsøk.

Begge mine har hatt tilbakevendende forhudskatarr, Linus ganske hyppig.

Etter kastrasjonen er de helt fri for dette.

Hampus har vært kastrert i 3 år, Linus i snart 1 år.

Så nå har vi langt færre "gutteflekker",  som de kalles her i huset, å vaske bort

Skrevet
Akkurat nå, Hampus skrev:

Begge mine har hatt tilbakevendende forhudskatarr, Linus ganske hyppig.

Etter kastrasjonen er de helt fri for dette.

Hampus har vært kastrert i 3 år, Linus i snart 1 år.

Så nå har vi langt færre "gutteflekker",  som de kalles her i huset, å vaske bort

Han lager heldigvis ikke så mye flekker siden han vasker fort bort. Men problemet er jo at det blir så irritert rundt der av den vaskingen? Tenker vi får prøve med kjemisk, den går jo ut om det ikke skulle ha ønsket effekt!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...