Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en hannhund på snart 4 år som har slitt mye med forhudskatarr. Jeg har prøvd det meste av ulike type vasker og har prøvd å bare la det være for å se om det ordner seg selv. Han slikker mye på området og mister hår rundt penis av all slikkingen, så irritert er han jo. Ble tipset om kjemisk kastrering for å se om det får tatt litt knekken på det, for å så håpe det ikke blusser opp igjen.

Derfor lurer jeg på hvilke erfaringer dere har med kjemisk kastrering? Forandret hunden seg mye? Isåfall på hvilken måte? Vil jo gjerne beholde min lille rakett med alle hans rariteter?

Skrevet
Akkurat nå, Miloficent skrev:

Jeg har en hannhund på snart 4 år som har slitt mye med forhudskatarr. Jeg har prøvd det meste av ulike type vasker og har prøvd å bare la det være for å se om det ordner seg selv. Han slikker mye på området og mister hår rundt penis av all slikkingen, så irritert er han jo. Ble tipset om kjemisk kastrering for å se om det får tatt litt knekken på det, for å så håpe det ikke blusser opp igjen.

Derfor lurer jeg på hvilke erfaringer dere har med kjemisk kastrering? Forandret hunden seg mye? Isåfall på hvilken måte? Vil jo gjerne beholde min lille rakett med alle hans rariteter?

Har 2 som er kjemisk kastrerte pga forstørret prostata.

De er 13 og 14 år gamle.

Begge to er konstant sultne, og det å holde vekta nede har blitt en kamp selv på slankefor.

Shibaen har blitt inkontinent, og må medisineres 2 ganger daglig.
Dette er en vanlig bivirkning i følge veterinæren, og det er ikke alle som responderer på medisinering.

Kan trygt skrive under på at dette var utrivelig å leve med til vi fikk det under kontroll.

Han har også fått en voldsom pels.

Langt tykkere enn normal pels på shiba.

Ellers merker jeg ingen forskjell på de.

Begge har beholdt lysten til å være med på tur, og de er fortsatt helt ukompliserte rundt andre hunder, som de var før.

 

  • Thanks 1
Skrevet

Begge her ble også kastrert i fireårsalderen, en pga. prostata og en pga. aggresjon (siste forsøk). De er nå 14 og 10.

Begge er skrekkelig sultne, men har ikke noe problem med å holde de slanke.

De røyter mer.

Vaner og uvaner er som før. Litt mindre gira på løpetisper, men de vet definitivt hva det er. Småen (14) spinner over stuegulvet rett som det er i raptus. Ridgebacken har fortsatt sterke meninger om andre hanhunder, men går greit sammen med de fleste. Han har forøvrig fortsatt tidvis forhudskatarr, så er usikker på om kastrering hjelper mot det, men jeg tenker at kjemisk er verdt et forsøk.

  • Thanks 1
Skrevet
4 timer siden, simira skrev:

Begge her ble også kastrert i fireårsalderen, en pga. prostata og en pga. aggresjon (siste forsøk). De er nå 14 og 10.

Begge er skrekkelig sultne, men har ikke noe problem med å holde de slanke.

De røyter mer.

Vaner og uvaner er som før. Litt mindre gira på løpetisper, men de vet definitivt hva det er. Småen (14) spinner over stuegulvet rett som det er i raptus. Ridgebacken har fortsatt sterke meninger om andre hanhunder, men går greit sammen med de fleste. Han har forøvrig fortsatt tidvis forhudskatarr, så er usikker på om kastrering hjelper mot det, men jeg tenker at kjemisk er verdt et forsøk.

Begge mine har hatt tilbakevendende forhudskatarr, Linus ganske hyppig.

Etter kastrasjonen er de helt fri for dette.

Hampus har vært kastrert i 3 år, Linus i snart 1 år.

Så nå har vi langt færre "gutteflekker",  som de kalles her i huset, å vaske bort

Skrevet
Akkurat nå, Hampus skrev:

Begge mine har hatt tilbakevendende forhudskatarr, Linus ganske hyppig.

Etter kastrasjonen er de helt fri for dette.

Hampus har vært kastrert i 3 år, Linus i snart 1 år.

Så nå har vi langt færre "gutteflekker",  som de kalles her i huset, å vaske bort

Han lager heldigvis ikke så mye flekker siden han vasker fort bort. Men problemet er jo at det blir så irritert rundt der av den vaskingen? Tenker vi får prøve med kjemisk, den går jo ut om det ikke skulle ha ønsket effekt!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
    • Ja det er pga. stress og frustrasjon. Tror hunden vil opp i rang og finner ikke ut av det. Hunden reagerer ikke på alle hunder. Hvis det hadde skjedd så hadde jeg tatt den med til Vetrinær. Men er usikker på om det er noe fysisk når den kun reagerer på noen av hundene.?
    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...