Gå til innhold
Hundesonen.no

Bil--Bur til malamute!


Recommended Posts

Jeg er på veien til å skaffe meg en Alaskan Malamute valp, og vil ha utstyret klart før han kommer i hus. Jeg skal ha en hann, og lurer da på hvilket bur som er best for han i bilen? Har tenkt på å bygge et selv, men vil helst det skal være sikrest mulig, om ulykken en gang skulle treffe. Jeg er dårlig med målinger, og vil helst kjøpe ett han kan ha fra valp til voksen. Har sett på variocage sine bur, og de virker veldig sikre og kompakte.

Har dere med voksne hann-maller noen forslag? Hvilke bur har dere?

Endret av schtinus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste er helsveiset eller aliminiumsbur, ala Hercules, Veriocage osv. Men jeg er usikker på om du får de store nok. Vi har helsveiset fra Kela til ridgebacken, det hadde nok forsåvidt vært stort nok til en mutte hann også. Hunden må ha nok plass til å bytte ligge/sittestilling, og buret må tåle ganske mange hundre kilo trykk i en kollisjon.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående å bygge selv evt kjøpe type trønderburet, kela osv (som vel blir noe i samme dur som det man evt lager selv), så har jeg lurt litt på hvordan sikkerheten av slikt egentlig er - spesielt i en alvorlig krasj. For det er egentlig ikke bare å bygge sterkest mulig - det er minst like mye om å gjøre å la konstruksjonen kunne ødelegges på «rett måte». Og teste det ut i kontrollerte tester. Det tenker i alle fall de store produsentene over, feks variocage. Men om man ikke finner passende ferdigbur, noe man ofte ikke gjør (enten grunnet hunden eller bilen), så er nok både kela og trønderburet meget gode alternativer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En instruktør vi har gått mye for "testet" Kela på Autobahn in 160  med to rottweilere. Knapt en bulk. Gikk heldigvis bra med både folk og bikkjer, fordi de satt høyt (varebil). Det er godt nok for meg. Men man skal selvfølgelig også ha et bur skikkelig sikret slik at man ikke risikerer noen tonn bur OG hund i nakken hvis man kolliderer...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 minutes ago, simira said:

En instruktør vi har gått mye for "testet" Kela på Autobahn in 160  med to rottweilere. Knapt en bulk. Gikk heldigvis bra med både folk og bikkjer, fordi de satt høyt (varebil). Det er godt nok for meg. Men man skal selvfølgelig også ha et bur skikkelig sikret slik at man ikke risikerer noen tonn bur OG hund i nakken hvis man kolliderer...

Nå sier en slik «test» ikke veldig mye. Hastighet er en ting, hvor fort det er full stopp en helt annen. Og at buret er like helt kan være bra, og det kan være dårlig - alt etter type kollisjon - det var poenget mitt med at slike konstruksjoner bør ødelegges på «rett måte». Deformering tar opp energi - bremser istedenfor full stopp om en hund slenges veggimellom, feks. Nøyaktig hvordan dette fungerer når det kommer til bur, det vet jeg ikke, men jeg vet at de større firmaene forsker på det. Og derfor har jeg fundert litt rundt det der med tanke på framtidig kjøp. Uten at jeg har konkludert.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Kela bur inni bilen til malamuter (har pick-up med to bur i bak forsetene, og 4 hundekasser oppå selve lasteplanet). Hadde Kela tidligere da jeg hadde kassebur. En malamutehann kan jo variere ganske mye i størrelse, så jeg tror kanskje jeg hadde venta å sett an hvor stor han blir. Evt kjøpt et ganske stort bur, så får han evt får litt god plass i det. Linjene på hunden kan jo gi en indikator på størrelse, men det kan varierer endel bare mellom kullsøsken. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, tillien skrev:

Angående å bygge selv evt kjøpe type trønderburet, kela osv (som vel blir noe i samme dur som det man evt lager selv), så har jeg lurt litt på hvordan sikkerheten av slikt egentlig er - spesielt i en alvorlig krasj. For det er egentlig ikke bare å bygge sterkest mulig - det er minst like mye om å gjøre å la konstruksjonen kunne ødelegges på «rett måte». Og teste det ut i kontrollerte tester. Det tenker i alle fall de store produsentene over, feks variocage. Men om man ikke finner passende ferdigbur, noe man ofte ikke gjør (enten grunnet hunden eller bilen), så er nok både kela og trønderburet meget gode alternativer.

Er det jeg tenker og - vil heller investere i et bur som er laget av proffe i stedet for å satse på at jeg får det til selv - er ikke så handy hahaha. Så det blir å kjøpe! Men ser såklart at slike bur er gunstige i situasjoner der kjøpebur ikke er mulig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Heidihj skrev:

Jeg har Kela bur inni bilen til malamuter (har pick-up med to bur i bak forsetene, og 4 hundekasser oppå selve lasteplanet). Hadde Kela tidligere da jeg hadde kassebur. En malamutehann kan jo variere ganske mye i størrelse, så jeg tror kanskje jeg hadde venta å sett an hvor stor han blir. Evt kjøpt et ganske stort bur, så får han evt får litt god plass i det. Linjene på hunden kan jo gi en indikator på størrelse, men det kan varierer endel bare mellom kullsøsken. 

Ja er det jeg tenker på. Vil helst kjøpe ett bur en gang, så blir det ikke noe stress om han vokser ut av det for fort hvis det er for lite. Vil ha et han kan ha fra valp til voksen! :) Har hørt mye bra om Kela!

Endret av schtinus
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...