Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplasseringshund, møte med foreldre og søsken


Nova1
 Share

Recommended Posts

Hei, er ny hundeeier. Har nettopp fått en omplasseringshund som vi hentet for 2 dager siden. Vi ga nettopp nyheten til mine foreldre om at hun nå offisielt er vår. Da ønsket de å komme på dagstur om 3 dager for å se hunden. Det vil da være mine foreldre og 4 søsken, hvor de yngste er 7 og 15 år, mens de andre er over 18. Vi lurer på om dette møtet med min famielie kanskje kan bli litt mye for hunden vår da alt allerede er ganske nytt for hun.

Hun er snart 1,5 år gammel tispe, som for tiden har løpetid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det kommer litt an på hunden, det :) En sunn og normal hund skal takle det fint, tenker jeg. Og ikke minst hvordan familiemedlemmene oppfører seg. Om de er hundevante og rolige og vet å gi henne tid, så burdet det gå bra. At de ikke presser seg på henne. Hva har hun opplevd før hun kom til deg? Vet du hvordan hun er med andre mennesker og i ulike miljøer? 

Om du føler at det blir for mye for henne, så vil jeg ønske deg velkommen til hundeeieres magefølelse ? Det er den vi lærer oss å navigere etter, ut fra den ordløse kommunikasjonen fra pelsklingene. Føler du det blir for mye for henne, så blir det kanskje det, og du kan be dem vente litt. 

Det som kan tale i mot å ta i mot besøk, er at du antakelig ikke kjenner hunden din godt nok enda til å lese signalene hennes for når hun synes det blir for mye. 

Og i disse koronatider, er familien din noen du kan møte nå med smittevernstiltakene?

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Poter said:

Tja, det kommer litt an på hunden, det :) En sunn og normal hund skal takle det fint, tenker jeg. Og ikke minst hvordan familiemedlemmene oppfører seg. Om de er hundevante og rolige og vet å gi henne tid, så burdet det gå bra. At de ikke presser seg på henne. Hva har hun opplevd før hun kom til deg? Vet du hvordan hun er med andre mennesker og i ulike miljøer? 

Om du føler at det blir for mye for henne, så vil jeg ønske deg velkommen til hundeeieres magefølelse ? Det er den vi lærer oss å navigere etter, ut fra den ordløse kommunikasjonen fra pelsklingene. Føler du det blir for mye for henne, så blir det kanskje det, og du kan be dem vente litt. 

Det som kan tale i mot å ta i mot besøk, er at du antakelig ikke kjenner hunden din godt nok enda til å lese signalene hennes for når hun synes det blir for mye. 

Og i disse koronatider, er familien din noen du kan møte nå med smittevernstiltakene?

Hei, takk for svar ? 

Min yngste søster kan kanskje ta litt lite hensyn til dyr (hun er ikke så veldig flink med familiekatten vår).

Hun kom ifra et hjem hvor det virket som om de brydde seg veldig mye om henne, og brukte en del tid på hun. Kan virke som hun ikke har fått så mye mat da vi kjenner ribbebenene hennes veldig godt. De hadde også to små barn i huset, men vet ikke om de har vært et problem.

Når jeg har vært på tur virker hun veldig giret på å hilse på andre mebnesker, hun reiser seg opp på to ben og hopper mot de. Har så langt ikke hatt noen tilfeller hvor det har virket som en negativ opplevelse.

Jeg føler jeg har lært å kjenne henne ganske bra, men er fortsatt usikker på masse når det kommer til å tolke hennes handlinger.

Ja, er nok ikke det smarteste med tanke på corona, men føler det er ganske vanskelig å si nei til de bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Nova1 skrev:

Hei, takk for svar ? 

Min yngste søster kan kanskje ta litt lite hensyn til dyr (hun er ikke så veldig flink med familiekatten vår).

Hun kom ifra et hjem hvor det virket som om de brydde seg veldig mye om henne, og brukte en del tid på hun. Kan virke som hun ikke har fått så mye mat da vi kjenner ribbebenene hennes veldig godt. De hadde også to små barn i huset, men vet ikke om de har vært et problem.

Når jeg har vært på tur virker hun veldig giret på å hilse på andre mebnesker, hun reiser seg opp på to ben og hopper mot de. Har så langt ikke hatt noen tilfeller hvor det har virket som en negativ opplevelse.

Jeg føler jeg har lært å kjenne henne ganske bra, men er fortsatt usikker på masse når det kommer til å tolke hennes handlinger.

Ja, er nok ikke det smarteste med tanke på corona, men føler det er ganske vanskelig å si nei til de bare.

Hun høres trivelig ut!

Jeg skjønner at det er vanskelig å si nei til dem, men korona er en veldig god grunn til å si nei? Den aller beste grunnen vi har akkurat nå. Kanskje dere heller kan gå tur sammen og holde den avstanden som trengs?

Endret av Poter
La til litt for å ikke være så kort :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...