Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplasseringshund, møte med foreldre og søsken


Nova1
 Share

Recommended Posts

Hei, er ny hundeeier. Har nettopp fått en omplasseringshund som vi hentet for 2 dager siden. Vi ga nettopp nyheten til mine foreldre om at hun nå offisielt er vår. Da ønsket de å komme på dagstur om 3 dager for å se hunden. Det vil da være mine foreldre og 4 søsken, hvor de yngste er 7 og 15 år, mens de andre er over 18. Vi lurer på om dette møtet med min famielie kanskje kan bli litt mye for hunden vår da alt allerede er ganske nytt for hun.

Hun er snart 1,5 år gammel tispe, som for tiden har løpetid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det kommer litt an på hunden, det :) En sunn og normal hund skal takle det fint, tenker jeg. Og ikke minst hvordan familiemedlemmene oppfører seg. Om de er hundevante og rolige og vet å gi henne tid, så burdet det gå bra. At de ikke presser seg på henne. Hva har hun opplevd før hun kom til deg? Vet du hvordan hun er med andre mennesker og i ulike miljøer? 

Om du føler at det blir for mye for henne, så vil jeg ønske deg velkommen til hundeeieres magefølelse ? Det er den vi lærer oss å navigere etter, ut fra den ordløse kommunikasjonen fra pelsklingene. Føler du det blir for mye for henne, så blir det kanskje det, og du kan be dem vente litt. 

Det som kan tale i mot å ta i mot besøk, er at du antakelig ikke kjenner hunden din godt nok enda til å lese signalene hennes for når hun synes det blir for mye. 

Og i disse koronatider, er familien din noen du kan møte nå med smittevernstiltakene?

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Poter said:

Tja, det kommer litt an på hunden, det :) En sunn og normal hund skal takle det fint, tenker jeg. Og ikke minst hvordan familiemedlemmene oppfører seg. Om de er hundevante og rolige og vet å gi henne tid, så burdet det gå bra. At de ikke presser seg på henne. Hva har hun opplevd før hun kom til deg? Vet du hvordan hun er med andre mennesker og i ulike miljøer? 

Om du føler at det blir for mye for henne, så vil jeg ønske deg velkommen til hundeeieres magefølelse ? Det er den vi lærer oss å navigere etter, ut fra den ordløse kommunikasjonen fra pelsklingene. Føler du det blir for mye for henne, så blir det kanskje det, og du kan be dem vente litt. 

Det som kan tale i mot å ta i mot besøk, er at du antakelig ikke kjenner hunden din godt nok enda til å lese signalene hennes for når hun synes det blir for mye. 

Og i disse koronatider, er familien din noen du kan møte nå med smittevernstiltakene?

Hei, takk for svar ? 

Min yngste søster kan kanskje ta litt lite hensyn til dyr (hun er ikke så veldig flink med familiekatten vår).

Hun kom ifra et hjem hvor det virket som om de brydde seg veldig mye om henne, og brukte en del tid på hun. Kan virke som hun ikke har fått så mye mat da vi kjenner ribbebenene hennes veldig godt. De hadde også to små barn i huset, men vet ikke om de har vært et problem.

Når jeg har vært på tur virker hun veldig giret på å hilse på andre mebnesker, hun reiser seg opp på to ben og hopper mot de. Har så langt ikke hatt noen tilfeller hvor det har virket som en negativ opplevelse.

Jeg føler jeg har lært å kjenne henne ganske bra, men er fortsatt usikker på masse når det kommer til å tolke hennes handlinger.

Ja, er nok ikke det smarteste med tanke på corona, men føler det er ganske vanskelig å si nei til de bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Nova1 skrev:

Hei, takk for svar ? 

Min yngste søster kan kanskje ta litt lite hensyn til dyr (hun er ikke så veldig flink med familiekatten vår).

Hun kom ifra et hjem hvor det virket som om de brydde seg veldig mye om henne, og brukte en del tid på hun. Kan virke som hun ikke har fått så mye mat da vi kjenner ribbebenene hennes veldig godt. De hadde også to små barn i huset, men vet ikke om de har vært et problem.

Når jeg har vært på tur virker hun veldig giret på å hilse på andre mebnesker, hun reiser seg opp på to ben og hopper mot de. Har så langt ikke hatt noen tilfeller hvor det har virket som en negativ opplevelse.

Jeg føler jeg har lært å kjenne henne ganske bra, men er fortsatt usikker på masse når det kommer til å tolke hennes handlinger.

Ja, er nok ikke det smarteste med tanke på corona, men føler det er ganske vanskelig å si nei til de bare.

Hun høres trivelig ut!

Jeg skjønner at det er vanskelig å si nei til dem, men korona er en veldig god grunn til å si nei? Den aller beste grunnen vi har akkurat nå. Kanskje dere heller kan gå tur sammen og holde den avstanden som trengs?

Endret av Poter
La til litt for å ikke være så kort :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
×
×
  • Opprett ny...