Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

På mandag skal frøkna mi Naya på 9.5 år sjekkes for jursvulst. Hun har tre kuler bakerst på jurene, de er ruglete og harde, to stk som er litt større (underkant av 2cm) og en mindre som en ert. Jeg tror ikke(?) det er fettkuler for de kjennes helt anerledes ut, hun har to fettkuler lengst fremme på juret som vi sjekket for 1 år siden i forbindelse med noe annet hos veterinær og de er gele-aktige og sitter veldig løst. 

Jeg har søkt og lest over alt jeg kan finne men vil veldig gjerne høre deres historier om tisper med jursvulst på godt og vondt. 

Edit* Legger ved et videoklipp hvor jeg prøver å vise hvordan kulene ser ut: 

 

Endret av miemichelle
Skrevet

Januar 2019 opererte de vekk en jursvulst og bakre del av jurlista på tispa min. Hun ble kastrert i samme slengen. Det gikk fint. Svulsten var ondartet. Hun var på det tidspunktet nesten 9 år gammel. 

  • Like 1
Skrevet
14 timer siden, ElleBelle skrev:

Januar 2019 opererte de vekk en jursvulst og bakre del av jurlista på tispa min. Hun ble kastrert i samme slengen. Det gikk fint. Svulsten var ondartet. Hun var på det tidspunktet nesten 9 år gammel. 

Ok, takk for svar❤ Lever hun fortsatt i beste velgående, kom det noen svulst tilbake? 

Skrevet

Det ble bekreftet i dag at Naya har jursvulst, fem stykker. På torsdag skal to av kulene opereres ut for å sende inn biopsi til patolog. Dyrlegen anbefalte å fjerne begge jurlistene,  da svulstene er spredd utover. Men først skal vi få sjekket om de er ondartet eller ikke. Er så bekymret for jenta mi❤

Skrevet
2 timer siden, miemichelle skrev:

Ok, takk for svar❤ Lever hun fortsatt i beste velgående, kom det noen svulst tilbake? 

Ja :) Sjekker gjenværende jurlister hver uke. Ikke kommet noen svulst hittil.

Skrevet
1 time siden, ElleBelle skrev:

Ja :) Sjekker gjenværende jurlister hver uke. Ikke kommet noen svulst hittil.

Ok så bra det ikke har kommet noe tilbake på jenta di? Hvor stor var svulsten dere tok bort? 

På Naya dukker det stadig opp nye kuler de siste dagene, men dyrlegen kunne ikke si noe om at det var en indikasjon på at de var ondartet. Bare føler det virker så aggressivt når det fortsetter å dukke opp nye kuler. Det er så nervepirrende med denne ventetiden? Finner heller ikke så mye informasjon om hva overlevelsesraten er på ondartet svulst. 

Skrevet (endret)
15 timer siden, miemichelle skrev:

Ok så bra det ikke har kommet noe tilbake på jenta di? Hvor stor var svulsten dere tok bort? 

På Naya dukker det stadig opp nye kuler de siste dagene, men dyrlegen kunne ikke si noe om at det var en indikasjon på at de var ondartet. Bare føler det virker så aggressivt når det fortsetter å dukke opp nye kuler. Det er så nervepirrende med denne ventetiden? Finner heller ikke så mye informasjon om hva overlevelsesraten er på ondartet svulst. 

I slutten av november 2018 var det ingen svulst i jurene. Slutten av desember 2018 oppdaget vi en kule på størrelse med en stor ert. Den var ikke jevn, men var veldig ruglete. Siden hun hadde så mye løst skinn på magen ble det bestemt at livmor og svulst skulle fjernes i samme operasjon. Hun ble kastrert for å minske sannsynligheten for flere svulster. Jeg var kjempe bekymra, og så for meg det verste. Men de fikk fjerna hele svulsten, og det var ingen spredning. Kunne endt annerledes om vi ikke hadde oppdaget den da vi gjorde. Den vokste fort! Bare fra undersøkelse den 27 desember til operasjon 2 januar, så hadde den vokst seg større. Den var ondartet. 

Går ikke rundt og bekymrer meg for at det skal komme nye svulster. Men sjekker hele hunden hver uke når klør klippes.

Edit: Kan jo legge til at hun er bare 5,6 kg. Så svulsten var jo stor i forhold til størrelsen hennes. 

Endret av ElleBelle

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...