Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

På mandag skal frøkna mi Naya på 9.5 år sjekkes for jursvulst. Hun har tre kuler bakerst på jurene, de er ruglete og harde, to stk som er litt større (underkant av 2cm) og en mindre som en ert. Jeg tror ikke(?) det er fettkuler for de kjennes helt anerledes ut, hun har to fettkuler lengst fremme på juret som vi sjekket for 1 år siden i forbindelse med noe annet hos veterinær og de er gele-aktige og sitter veldig løst. 

Jeg har søkt og lest over alt jeg kan finne men vil veldig gjerne høre deres historier om tisper med jursvulst på godt og vondt. 

Edit* Legger ved et videoklipp hvor jeg prøver å vise hvordan kulene ser ut: 

 

Endret av miemichelle
Skrevet

Januar 2019 opererte de vekk en jursvulst og bakre del av jurlista på tispa min. Hun ble kastrert i samme slengen. Det gikk fint. Svulsten var ondartet. Hun var på det tidspunktet nesten 9 år gammel. 

  • Like 1
Skrevet
14 timer siden, ElleBelle skrev:

Januar 2019 opererte de vekk en jursvulst og bakre del av jurlista på tispa min. Hun ble kastrert i samme slengen. Det gikk fint. Svulsten var ondartet. Hun var på det tidspunktet nesten 9 år gammel. 

Ok, takk for svar❤ Lever hun fortsatt i beste velgående, kom det noen svulst tilbake? 

Skrevet

Det ble bekreftet i dag at Naya har jursvulst, fem stykker. På torsdag skal to av kulene opereres ut for å sende inn biopsi til patolog. Dyrlegen anbefalte å fjerne begge jurlistene,  da svulstene er spredd utover. Men først skal vi få sjekket om de er ondartet eller ikke. Er så bekymret for jenta mi❤

Skrevet
2 timer siden, miemichelle skrev:

Ok, takk for svar❤ Lever hun fortsatt i beste velgående, kom det noen svulst tilbake? 

Ja :) Sjekker gjenværende jurlister hver uke. Ikke kommet noen svulst hittil.

Skrevet
1 time siden, ElleBelle skrev:

Ja :) Sjekker gjenværende jurlister hver uke. Ikke kommet noen svulst hittil.

Ok så bra det ikke har kommet noe tilbake på jenta di? Hvor stor var svulsten dere tok bort? 

På Naya dukker det stadig opp nye kuler de siste dagene, men dyrlegen kunne ikke si noe om at det var en indikasjon på at de var ondartet. Bare føler det virker så aggressivt når det fortsetter å dukke opp nye kuler. Det er så nervepirrende med denne ventetiden? Finner heller ikke så mye informasjon om hva overlevelsesraten er på ondartet svulst. 

Skrevet (endret)
15 timer siden, miemichelle skrev:

Ok så bra det ikke har kommet noe tilbake på jenta di? Hvor stor var svulsten dere tok bort? 

På Naya dukker det stadig opp nye kuler de siste dagene, men dyrlegen kunne ikke si noe om at det var en indikasjon på at de var ondartet. Bare føler det virker så aggressivt når det fortsetter å dukke opp nye kuler. Det er så nervepirrende med denne ventetiden? Finner heller ikke så mye informasjon om hva overlevelsesraten er på ondartet svulst. 

I slutten av november 2018 var det ingen svulst i jurene. Slutten av desember 2018 oppdaget vi en kule på størrelse med en stor ert. Den var ikke jevn, men var veldig ruglete. Siden hun hadde så mye løst skinn på magen ble det bestemt at livmor og svulst skulle fjernes i samme operasjon. Hun ble kastrert for å minske sannsynligheten for flere svulster. Jeg var kjempe bekymra, og så for meg det verste. Men de fikk fjerna hele svulsten, og det var ingen spredning. Kunne endt annerledes om vi ikke hadde oppdaget den da vi gjorde. Den vokste fort! Bare fra undersøkelse den 27 desember til operasjon 2 januar, så hadde den vokst seg større. Den var ondartet. 

Går ikke rundt og bekymrer meg for at det skal komme nye svulster. Men sjekker hele hunden hver uke når klør klippes.

Edit: Kan jo legge til at hun er bare 5,6 kg. Så svulsten var jo stor i forhold til størrelsen hennes. 

Endret av ElleBelle

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
    • Bare det at noen har tenkt tanken er for meg helt på trynet. Og det er en herlig ironi i at de ikke tester produktene sine på dyr, men selger til dem... Hjelpes, hvem er disse folka😄
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...