Jump to content
Hundesonen.no
Sign in to follow this  

Hund som bare halter på tur

Recommended Posts

Jeg har en 2 år gammel hund (4 kg) som ofte halter når vi er ute på tur. Vi har vært hos veterinær og tatt røntgenbilder av knærne, uten å finne noe. Veterinæren sa at patella-lukasjon var lite sannsynlig, og om det er det, så er det i en så tidlig fase at det ikke er så mye man får gjort med det.

Det virker ikke som om han har vondt, og det er svært sjeldent at han halter inne. Han er riktignok ikke så veldig glad i å gå på tur, og trives best i hagen eller i sofakroken. 

Kan det være at han halter fordi han mistrives, og at det ikke nødvendigvis er noe patologisk? 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Just now, bobleplast_ said:

 

Kan det være at han halter fordi han mistrives, og at det ikke nødvendigvis er noe patologisk? 

Det synes jeg høres veldig usannsynlig ut. Kanskje med mindre du gjentatte ganger har latt hunden få viljen sin ved halting, men de første gangene måtte jo hunden uansett ha haltet for en grunn isåfall.

Det er samme fot/føtter hunden halter på? Ville fått det ordentlig undersøkt, også selve poten, og prøvd å se om det var et mønster, halter hunden mer når det er skikkelig kaldt, når dere har gått på hardt underlag, mer etter løping etc. 

Edited by Stjerneskinn

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det er vanskelig å si ut fra et innlegg på nett. Men jeg tenker at jeg ville sett litt på turvanene deres. Har han alltid haltet? Er det lenge siden det startet? Har dere hatt noe endring i rutine?

"Hvordan" går dere tur? Det vil si, når på dagen, sele eller halsbånd, påkledning, hva slags bånd, hvor langt, hva slags omgivelser?

Jeg ville sett på dette og kanskje prøvd å variere eller endre noe på det. Bruk sele, så hunden ikke får ubehag i nakke/rygg pga. trekking i halsbånd. Ikke bruk fleksi, men et langt nok bånd til at hunden får rørt på seg, gjerne en kort langline (5m line fungerer utmerket for min på 10 kg).

Pass på at hunden er varm nok om vinteren, og det er gjerne viktig at dekken/genser dekker bakparten så den ikke blir kald og stiv.

Om hunden ikke er glad i å gå tur, prøv å "krydre" turen litt med godbitsøk og triks underveis.

Det er ikke sikkert noe av dette hjelper, men det skader definitivt ikke.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, Stjerneskinn skrev:

Det synes jeg hører veldig usannsynlig ut. Kanskje med mindre du gjentatte ganger har latt hunden få viljen sin ved halting, men de første gangene måtte jo hunden uansett ha haltet for en grunn isåfall.

Det er samme fot/føtter hunden halter på? Ville fått det ordentlig undersøkt, også selve poten, og prøvd å se om det var et mønster, halter hunden mer når det er skikkelig kaldt, når dere har gått på hardt underlag, mer etter løping etc. 

Det syns for såvidt jeg også.. 

Han er en omplasseringshund, så hvorvidt han ble løftet opp hver gang han løftet litt på beinet vet jeg ikke. Han blir hvertfall aldri løftet opp på tur med meg, så det er ingen grunn til at han skal forbinde halting med å bli løftet opp (når han er med meg, riktignok). 

Det er samme fot, og han halter (dvs. trekker til seg foten og går på tre labber) mer når det er kaldt. Han halter ikke mer etter løping såvidt jeg har sett.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, simira skrev:

Det er vanskelig å si ut fra et innlegg på nett. Men jeg tenker at jeg ville sett litt på turvanene deres. Har han alltid haltet? Er det lenge siden det startet? Har dere hatt noe endring i rutine?

"Hvordan" går dere tur? Det vil si, når på dagen, sele eller halsbånd, påkledning, hva slags bånd, hvor langt, hva slags omgivelser?

Jeg ville sett på dette og kanskje prøvd å variere eller endre noe på det. Bruk sele, så hunden ikke får ubehag i nakke/rygg pga. trekking i halsbånd. Ikke bruk fleksi, men et langt nok bånd til at hunden får rørt på seg, gjerne en kort langline (5m line fungerer utmerket for min på 10 kg).

Pass på at hunden er varm nok om vinteren, og det er gjerne viktig at dekken/genser dekker bakparten så den ikke blir kald og stiv.

Om hunden ikke er glad i å gå tur, prøv å "krydre" turen litt med godbitsøk og triks underveis.

Det er ikke sikkert noe av dette hjelper, men det skader definitivt ikke.

Han har haltet mer eller mindre fra han var rundt 1.5 år. Det var ca et halvt år etter at han ble omplassert til meg. 

Vi går en lengre tur midt på dagen, rundt 15-16. Han har alltid sele og genser/dekken (om været tilsier det), og vi bruker et kort kobbel eller langline. 

Jeg har alltid med godbiter på tur, men han er lite mottakelig for noe annet enn å lystre navnet sitt når vi er ute da han er veldig nervøs. Han er som sagt en omplasseringshund som hadde blitt dårlig sosialisert, så det er kanskje er utfordringen ligger? At han er utrygg når vi går på tur? 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Det virker ikke veldig sannsynlig,  men jeg ville uansett for hundens del jobbet med selvtilliten dens. Start med lette søk og triks innendørs i et rom der han føler seg trygg, og ta det gradvis ut på skjermede steder ute. Jobb med å bygge opp tillit mellom deg og han.

Går dere mye i terreng? Som med mennesker er det veldig sunt for hunder og en god måte å bygge litt muskulatur på. Og apropos muskler så kan det jo være noe muskulært, ta en tur til en hundefysio? Om du bor i Oslo-området eller nordover kan jeg anbefale Lanis hundefysio, som kommer hjem til deg. Hun behandler begge mine regelmessig (pga. alder).

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg ville tatt med hunden til en annen veterinær for en second opinion. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Da ville jeg ikke bekymret meg. Gi henne evt. litt kokt ris og/eller fiskeboller med middagen.
    • Det beste er å først sjekke alle ingrediensene i tidligere for, det kan være fisk der selv om det ikke er hovedproteinet.  I mange tilfeller anbefaler de jo lam da det er lite brukt.  Ellers er jeg selv fan av reinsdyr foret til tundra. Selges på nettdyret. 
    • Min gjør det i trapper, og hun har problemer med HD og låsninger i ryggen.
    • Jeg kan ikke sammenligne den så mye med puddelen da jeg ikke kjenner puddelen nok, men kan si litt når det gjelder de punktene du nevner. Det eneste jeg kan si at det er vel mer felles mellom puddel og retriever enn puddel og pinscher. Happy-go-lucky, førerorienterte hunder. Som allsidig brukshund er den uovertruffen. Lettlært, lettmotivert og lett å belønne både med lek og mat. Alle hundesportene du nevner vil den klare med glans. Og mange andre. På godt og vondt (vondt fordi det kanskje har gjort at den har havnet ørlite bakpå når det kommer til retrieverjakt) har mye av avlen på jaktgolden vært rettet mot LP, og elitenivå er normalt sett innenfor rekkevidde. Så også i rallylydighet. Smeller har jeg holdt på med litt selv, og det takler hun fint, er interessert, men kanskje ikke like sprudlene glad som hun er når hun får hente en dummy i skogen. Men det kan skyldes treningen - jeg syntes ikke det var så morsom (eller jo egentlig, men ... lang historie) og det merker hunden. Når det kommer til NRH så er det mange som går den veien, og jeg vet om flere som både er godkjent og som holder på/er svært nær. Det er virkelig en potet-hund som kan gjøre det meste og kan vel gjøre det bra i agility (selv om det finnes andre førstevalg der), bruks og ikke minst retrieverjakt. De har svært god avknapp inne, fungerer fint i leilighet og er generelt veldig tilpasningsdyktige. Er glade i alt av folk, og knytter seg til alle i husstanden selv om den som gjør mest kule ting med den nok kan bli ekstra populær. Svært førerorientert. Går veldig fint løs. Ridetur vet jeg lite om, men kjenner i alle fall en som er en slags stallhund i perioder - regner med det innebærer rideturer også. Min elsker å kløve. De jeg kjenner/vet om (20+) som har en har fint klart å tilvenne dem å være alene hjemme, jeg har dessverre slurvet der selv. Røyting? Ja, de røyter i perioder, men er jo normalt sett både mindre i størrelse og vesentlig mindre pelset enn show-linjene. Dvs vesentlig mindre hår. Jeg børster ikke hunden og drar fram støvsugeren et par ganger i uka på det verste. Noen vil nok mene det er to ganger for lite, og med børsting får man jo fanget opp mye før det havner på gulvet. Hårene er ellers svært sympatiske. Tas lett med støvsuger uansett overflate og ruller seg opp i høflige dotter om du er sen med støvsugeren  Nærmest røytefri i perioder på et par-tre måneder i gangen, men kan nok variere med individ. Ellers er pelsen fullstendig vedlikeholdsfri. Jeg har ikke dusjet min på tre år, og selv etter at hun er full av søle så ramler det bare av og hunden er like ren etter at den har tørket. Fordel om hunden har tørket ute, riktignok  Men mange vil nok foretrekke å bade eller dusje dem fra tid til annen - bare ikke overdriv det - pelsen og huden har en funksjon om den er i balanse og for hard vask kan føre til hudproblemer. Lunkent vann til vanlig, såpe i ny og ne. Helse? Jeg hører også fra tid til annen at det er så mye dårlig helse på jaktgolden. Stort sett fra folk som aldri har eid en selv, men som alltid har en hel bunsj av syke jaktgoldener i klubben sin. Jeg kan bare si at jeg ikke oppfatter jaktgolden som spesielt utsatt, men de har - i lag med sine goldenslektninger forøvrig - sine greier de også. Skulle jeg basert meg på de jeg kjenner fra «min» oppdretter, så ville jeg sagt at det er veldig friske hunder, men vet godt at det kan gi et like skjevt bilde som de som kjenner mange syke hunder. Ville vært spesielt oppmerksom på allergi/hudproblemer, noe øyeproblematikk (bør (skal?) testes for ved avl) og som alltid HD/AD. Og så har det vel blitt en del mer avl på disse hundene siden jeg kjøpte hund - den gang var det vel bare 3-4 aktive oppdrettere i Norge. Så det kan ha kommet flere til, hvorav noen sikkert kan være useriøse. Så gjør hjemmeleksa, som alltid. Ellers: Masse, masse, masse arbeidslyst og motor og rotrening ute/når det skjer ting er fornuftig å begynne med tidlig. Masse iver, av og til litt armer og bein - kan gå for fort. Jeg anser det ikke som stress, selv om det sikkert finnes stressede individer, men rett og slett overtenning - gjerne grunnet for heftig belønning. Myke hunder. Lærer fryktelig fort. Veldig god selvkontroll - noe en slik type jakthund jo må ha. Generelt lite lyd  - igjen noe som er påkrevd av en slik type jakthund som skal sitte stille i evigheter og vente på sin tur til å jobbe. Det er virkelig morsomme hunder, med masse følelser, hengivelse, entusiasme og klovnerier. Lykkepiller. Men de «krever» sitt. Jeg vil ikke si de er krevende i forstand av at de er vanskelige, det er på mange måter enkle hunder, men det er en hund som tar mye plass i livet. De vil være med, de er nysgjerrige, vil ha kos og inviterer eier med på ablegøyer. Det er ikke en hund som vil trives med å ligge i en krok og tas fram ved behov. Ble mye positivt der, men det skyldes jo at jeg liker retrievere. Om man synes entusiasme er stressende, nysgjerrighet er masing og «glad i folk» er utidig, så blir det en annen historie.
    • Kjenner litt på den selv. Jeg er ferdig utdannet i Juni og skal egentlig søke på jobb nå. Nå blir jeg jo barnevernspedagog og det er ikke den yrkesgruppen som sliter mest akkurat nå - men likevel er dette et dårlig tidspunkt å søke jobb på med all usikkerheten og mange som er permittert. I tillegg er jeg forbannet på «løsningen» myndighetene har kommet med til studentene. Alle andre får penger fra staten, mens studentene skal få mer gjeld ved å ta opp ekstra lån. Tenker mye på medstudentene mine som er permittert og som såvidt har råd til å spise etter de har betalt leien sin uten ekstra inntekt.
  • Nylig opprettede emner

×