Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en 2 år gammel hund (4 kg) som ofte halter når vi er ute på tur. Vi har vært hos veterinær og tatt røntgenbilder av knærne, uten å finne noe. Veterinæren sa at patella-lukasjon var lite sannsynlig, og om det er det, så er det i en så tidlig fase at det ikke er så mye man får gjort med det.

Det virker ikke som om han har vondt, og det er svært sjeldent at han halter inne. Han er riktignok ikke så veldig glad i å gå på tur, og trives best i hagen eller i sofakroken. 

Kan det være at han halter fordi han mistrives, og at det ikke nødvendigvis er noe patologisk? 

Skrevet (endret)
Just now, bobleplast_ said:

 

Kan det være at han halter fordi han mistrives, og at det ikke nødvendigvis er noe patologisk? 

Det synes jeg høres veldig usannsynlig ut. Kanskje med mindre du gjentatte ganger har latt hunden få viljen sin ved halting, men de første gangene måtte jo hunden uansett ha haltet for en grunn isåfall.

Det er samme fot/føtter hunden halter på? Ville fått det ordentlig undersøkt, også selve poten, og prøvd å se om det var et mønster, halter hunden mer når det er skikkelig kaldt, når dere har gått på hardt underlag, mer etter løping etc. 

Endret av Stjerneskinn
Skrevet

Det er vanskelig å si ut fra et innlegg på nett. Men jeg tenker at jeg ville sett litt på turvanene deres. Har han alltid haltet? Er det lenge siden det startet? Har dere hatt noe endring i rutine?

"Hvordan" går dere tur? Det vil si, når på dagen, sele eller halsbånd, påkledning, hva slags bånd, hvor langt, hva slags omgivelser?

Jeg ville sett på dette og kanskje prøvd å variere eller endre noe på det. Bruk sele, så hunden ikke får ubehag i nakke/rygg pga. trekking i halsbånd. Ikke bruk fleksi, men et langt nok bånd til at hunden får rørt på seg, gjerne en kort langline (5m line fungerer utmerket for min på 10 kg).

Pass på at hunden er varm nok om vinteren, og det er gjerne viktig at dekken/genser dekker bakparten så den ikke blir kald og stiv.

Om hunden ikke er glad i å gå tur, prøv å "krydre" turen litt med godbitsøk og triks underveis.

Det er ikke sikkert noe av dette hjelper, men det skader definitivt ikke.

Skrevet
Akkurat nå, Stjerneskinn skrev:

Det synes jeg hører veldig usannsynlig ut. Kanskje med mindre du gjentatte ganger har latt hunden få viljen sin ved halting, men de første gangene måtte jo hunden uansett ha haltet for en grunn isåfall.

Det er samme fot/føtter hunden halter på? Ville fått det ordentlig undersøkt, også selve poten, og prøvd å se om det var et mønster, halter hunden mer når det er skikkelig kaldt, når dere har gått på hardt underlag, mer etter løping etc. 

Det syns for såvidt jeg også.. 

Han er en omplasseringshund, så hvorvidt han ble løftet opp hver gang han løftet litt på beinet vet jeg ikke. Han blir hvertfall aldri løftet opp på tur med meg, så det er ingen grunn til at han skal forbinde halting med å bli løftet opp (når han er med meg, riktignok). 

Det er samme fot, og han halter (dvs. trekker til seg foten og går på tre labber) mer når det er kaldt. Han halter ikke mer etter løping såvidt jeg har sett.

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Det er vanskelig å si ut fra et innlegg på nett. Men jeg tenker at jeg ville sett litt på turvanene deres. Har han alltid haltet? Er det lenge siden det startet? Har dere hatt noe endring i rutine?

"Hvordan" går dere tur? Det vil si, når på dagen, sele eller halsbånd, påkledning, hva slags bånd, hvor langt, hva slags omgivelser?

Jeg ville sett på dette og kanskje prøvd å variere eller endre noe på det. Bruk sele, så hunden ikke får ubehag i nakke/rygg pga. trekking i halsbånd. Ikke bruk fleksi, men et langt nok bånd til at hunden får rørt på seg, gjerne en kort langline (5m line fungerer utmerket for min på 10 kg).

Pass på at hunden er varm nok om vinteren, og det er gjerne viktig at dekken/genser dekker bakparten så den ikke blir kald og stiv.

Om hunden ikke er glad i å gå tur, prøv å "krydre" turen litt med godbitsøk og triks underveis.

Det er ikke sikkert noe av dette hjelper, men det skader definitivt ikke.

Han har haltet mer eller mindre fra han var rundt 1.5 år. Det var ca et halvt år etter at han ble omplassert til meg. 

Vi går en lengre tur midt på dagen, rundt 15-16. Han har alltid sele og genser/dekken (om været tilsier det), og vi bruker et kort kobbel eller langline. 

Jeg har alltid med godbiter på tur, men han er lite mottakelig for noe annet enn å lystre navnet sitt når vi er ute da han er veldig nervøs. Han er som sagt en omplasseringshund som hadde blitt dårlig sosialisert, så det er kanskje er utfordringen ligger? At han er utrygg når vi går på tur? 

Skrevet

Det virker ikke veldig sannsynlig,  men jeg ville uansett for hundens del jobbet med selvtilliten dens. Start med lette søk og triks innendørs i et rom der han føler seg trygg, og ta det gradvis ut på skjermede steder ute. Jobb med å bygge opp tillit mellom deg og han.

Går dere mye i terreng? Som med mennesker er det veldig sunt for hunder og en god måte å bygge litt muskulatur på. Og apropos muskler så kan det jo være noe muskulært, ta en tur til en hundefysio? Om du bor i Oslo-området eller nordover kan jeg anbefale Lanis hundefysio, som kommer hjem til deg. Hun behandler begge mine regelmessig (pga. alder).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...