Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann.

Har bestemt meg for å skaffe meg en ny hund, etter at den siste jeg hadde gikk bort i fjor.. Familien hadde rottweiler da jeg var liten, og har alltid elsket rasen. Vurderer denne sterkt nå, i og med at jeg har lyst til å drive med både litt lydighet og sportrening. Jeg er imidlertid glad i skog, fjell og mark, og prøver å komme meg ut på noen kortere og litt lengre teltturer med litt vandring inkludert. Lurer i den anledning på om det er noen som har erfaring med å ha med en rottweiler hannhund, i øvre sjikt på vekt, på tur som kløvhund i opptil en uke (gå kanskje alt fra 5 til 12 mil, avhengig av rute), forutsatt god helse?

:)

Skrevet
Just now, leolover said:

Heisann.

Har bestemt meg for å skaffe meg en ny hund, etter at den siste jeg hadde gikk bort i fjor.. Familien hadde rottweiler da jeg var liten, og har alltid elsket rasen. Vurderer denne sterkt nå, i og med at jeg har lyst til å drive med både litt lydighet og sportrening. Jeg er imidlertid glad i skog, fjell og mark, og prøver å komme meg ut på noen kortere og litt lengre teltturer med litt vandring inkludert. Lurer i den anledning på om det er noen som har erfaring med å ha med en rottweiler hannhund, i øvre sjikt på vekt, på tur som kløvhund i opptil en uke (gå kanskje alt fra 5 til 12 mil, avhengig av rute), forutsatt god helse?

:)

Jeg vet ikke mye om rasen, i alle fall ikke til slik bruk, men finner du en med gode foreldre, holder den slank og gir tid til tilvenning så kan jeg ikke tenke meg at det ikke går bra. Den var vel opprinnelig brukt til å drive kveg, noe som burde bety lange dager i ymse terreng.

Det jeg kom til å tenke på var hvordan det er for et menneske å ha 50-60kg hund med seg på langtur. Hva gjør man om hunden skader seg langt inne i fjellheimen? Hvor mye mat må man dra med seg? I verste fall vann? Om hunden kløver hjelper det jo, men i min bok er kløving ekstraservice og man må ta høyde for at man må bære selv om noe skulle skje. Så det er i alle fall ting jeg ville vurdert nøye før anskaffelse av hund til såpass lange turer. Uten at jeg på noen måte har konkludert - i alle fall ikke på andres vegne.

Skrevet

Så lenge hunden er frisk og godt trent så burde det gå greit, men hva mener du med øvre sjiktet på vekt? Hvis du ønsker en rottweiler til dette bruket så ville jeg jo absolutt skaffet meg en som var moderat i størrelsen, mer atletisk, enn i «øvre sjiktet». De største er nok også mer utsatt for feks HD enn de som er mer moderate. Og de har nok også dårligere utholdenhet. 

  • Like 3
Skrevet

Jeg ser ikke for meg at noen hunder, forutsatt at de er friske og er vant til å gå lange turer og evt kløve, har problemer med det du beskriver her, men ifht kløv så går det jo en grense for når en hunds størrelse og bygning ikke bare er en fordel ifht hvor mye man kan belaste dem. For små hunder vil jo åpenbart ha begrensninger, men for store hunder vil nok også være mindre utnytt are pr kg hund ifht pr kg på ryggen siden de jo har en del å bære med seg i utgangspunktet. Også vil det nok være fordelaktig å holde den slank, mye slankere enn de fleste rottiser man er vant til å se rundt om. For de er jo regelrett feite, ofte. Selv rottiser i øvre vekt sjiktet er nok en del lettere egentlig enn man skulle tro, om de ikke har mange kg ekstra på kroppen pga overforing. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...