Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann.

Har bestemt meg for å skaffe meg en ny hund, etter at den siste jeg hadde gikk bort i fjor.. Familien hadde rottweiler da jeg var liten, og har alltid elsket rasen. Vurderer denne sterkt nå, i og med at jeg har lyst til å drive med både litt lydighet og sportrening. Jeg er imidlertid glad i skog, fjell og mark, og prøver å komme meg ut på noen kortere og litt lengre teltturer med litt vandring inkludert. Lurer i den anledning på om det er noen som har erfaring med å ha med en rottweiler hannhund, i øvre sjikt på vekt, på tur som kløvhund i opptil en uke (gå kanskje alt fra 5 til 12 mil, avhengig av rute), forutsatt god helse?

:)

Skrevet
Just now, leolover said:

Heisann.

Har bestemt meg for å skaffe meg en ny hund, etter at den siste jeg hadde gikk bort i fjor.. Familien hadde rottweiler da jeg var liten, og har alltid elsket rasen. Vurderer denne sterkt nå, i og med at jeg har lyst til å drive med både litt lydighet og sportrening. Jeg er imidlertid glad i skog, fjell og mark, og prøver å komme meg ut på noen kortere og litt lengre teltturer med litt vandring inkludert. Lurer i den anledning på om det er noen som har erfaring med å ha med en rottweiler hannhund, i øvre sjikt på vekt, på tur som kløvhund i opptil en uke (gå kanskje alt fra 5 til 12 mil, avhengig av rute), forutsatt god helse?

:)

Jeg vet ikke mye om rasen, i alle fall ikke til slik bruk, men finner du en med gode foreldre, holder den slank og gir tid til tilvenning så kan jeg ikke tenke meg at det ikke går bra. Den var vel opprinnelig brukt til å drive kveg, noe som burde bety lange dager i ymse terreng.

Det jeg kom til å tenke på var hvordan det er for et menneske å ha 50-60kg hund med seg på langtur. Hva gjør man om hunden skader seg langt inne i fjellheimen? Hvor mye mat må man dra med seg? I verste fall vann? Om hunden kløver hjelper det jo, men i min bok er kløving ekstraservice og man må ta høyde for at man må bære selv om noe skulle skje. Så det er i alle fall ting jeg ville vurdert nøye før anskaffelse av hund til såpass lange turer. Uten at jeg på noen måte har konkludert - i alle fall ikke på andres vegne.

Skrevet

Så lenge hunden er frisk og godt trent så burde det gå greit, men hva mener du med øvre sjiktet på vekt? Hvis du ønsker en rottweiler til dette bruket så ville jeg jo absolutt skaffet meg en som var moderat i størrelsen, mer atletisk, enn i «øvre sjiktet». De største er nok også mer utsatt for feks HD enn de som er mer moderate. Og de har nok også dårligere utholdenhet. 

  • Like 3
Skrevet

Jeg ser ikke for meg at noen hunder, forutsatt at de er friske og er vant til å gå lange turer og evt kløve, har problemer med det du beskriver her, men ifht kløv så går det jo en grense for når en hunds størrelse og bygning ikke bare er en fordel ifht hvor mye man kan belaste dem. For små hunder vil jo åpenbart ha begrensninger, men for store hunder vil nok også være mindre utnytt are pr kg hund ifht pr kg på ryggen siden de jo har en del å bære med seg i utgangspunktet. Også vil det nok være fordelaktig å holde den slank, mye slankere enn de fleste rottiser man er vant til å se rundt om. For de er jo regelrett feite, ofte. Selv rottiser i øvre vekt sjiktet er nok en del lettere egentlig enn man skulle tro, om de ikke har mange kg ekstra på kroppen pga overforing. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...