Gå til innhold
Hundesonen.no

Stresset valp


Goldengull
 Share

Recommended Posts

Hei,

jeg har en golden-valp på straks ni uker, og jeg tror han er skikkelig stresset. Han napper seg i bena og slikker seg voldsomt, jager hale, og sliter med å falle til ro - kan virre i evigheter. Prøvd både kong, bein å gnage på og øvelser i form av sitt etc. Det virker som alt dette jager ham mer opp. Ignorerer jeg ham blir han destruktiv, og har siden i går begynt å slenge seg under sofaen og ligge der og bjeffe. 

Han har hatt noen skikkelige raptuser på kvelden hvor han biter til og blir ordentlig ufin, og hvis jeg da snur meg bort biter han likevel bak på knærne etc. 

Ute er han veldig kavete og spiser småstein og jeg må være på ham hele tida. Tror det stresser ham enda mer. 

Er livredd for å ødelegge denne lille tassen ved å gjøre noe feil. Han er for ung for valpekurs ennå, så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er ikke for ung til et valpekurs som er tilrettelagt for valper, så sjekk ut det.

Hvordan er dagligsituasjonen hans? Er det mye aktivitet, stor familie, mye folk inn og ut i huset? Har du trent noe på ro, i stedet for å prøve å aktivisere ham mer? Holde ham i kort bånd og sitte ved siden av sengen hans en liten stund for eksempel, kanskje kose eller massere litt.

Særlig etter tur og aktivitet ville jeg tatt ham med bort til senga og trent på at han skal ligge rolig der, så får han etterhvert en fin rutine på å slappe av etter/mellom aktiviteter.

Når han ligger under sofaen og bjeffer, hvor lenge greier du å ignorere ham? Jeg ville prøvd å bare gå ut av rommet.

Når han bare raptuser og nekter å roe seg kan du prøve en timeout bak en grind, slik at han ikke kommer til deg.

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer virkelig @simira angående dette med grind og valpekurs! Når jeg fikk min valp og han fikk totalt raptus så puttet jeg han i grinden. Har et kompostgjerde foran kjøkkenet. I starten måtte jeg sitte å høre på bjeffing, piping og syting en stund. Det var tydelig at han ikke var redd, men protesterte. Etterhvert ble det mindre syting fordi jeg slapp han kun ut når han var rolig. Hvis jeg slapp han ut og han fortsatte med raptus, var det rett i grinden igjen. 

Noe som også hjalp meg var å holde han fast via «ryggsekken». Når han la seg ned så slapp jeg opp - fortsatt han med villmannraptus holdt jeg fast igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, simira skrev:

Han er ikke for ung til et valpekurs som er tilrettelagt for valper, så sjekk ut det.

Hvordan er dagligsituasjonen hans? Er det mye aktivitet, stor familie, mye folk inn og ut i huset? Har du trent noe på ro, i stedet for å prøve å aktivisere ham mer? Holde ham i kort bånd og sitte ved siden av sengen hans en liten stund for eksempel, kanskje kose eller massere litt.

Særlig etter tur og aktivitet ville jeg tatt ham med bort til senga og trent på at han skal ligge rolig der, så får han etterhvert en fin rutine på å slappe av etter/mellom aktiviteter.

Når han ligger under sofaen og bjeffer, hvor lenge greier du å ignorere ham? Jeg ville prøvd å bare gå ut av rommet.

Når han bare raptuser og nekter å roe seg kan du prøve en timeout bak en grind, slik at han ikke kommer til deg.

 

 

Akkurat nå, Miloficent skrev:

Signerer virkelig @simira angående dette med grind og valpekurs! Når jeg fikk min valp og han fikk totalt raptus så puttet jeg han i grinden. Har et kompostgjerde foran kjøkkenet. I starten måtte jeg sitte å høre på bjeffing, piping og syting en stund. Det var tydelig at han ikke var redd, men protesterte. Etterhvert ble det mindre syting fordi jeg slapp han kun ut når han var rolig. Hvis jeg slapp han ut og han fortsatte med raptus, var det rett i grinden igjen. 

Noe som også hjalp meg var å holde han fast via «ryggsekken». Når han la seg ned så slapp jeg opp - fortsatt han med villmannraptus holdt jeg fast igjen.

Jeg prøvde å sette ham bak grind i går kveld, da hadde han gangen og kjøkkenet, men ikke tilgang til stue. Jeg satt i sofaen og han kunne se meg. Da ble han helt vill. Var også da han begynte å gjemme seg under sofaen og knurre og bjeffe. Redd jeg gjorde vondt verre, derfor stoppet jeg, som kanskje var dumt. 

 

Hjemme er det kun han og jeg på dagtid, og ettermiddag kommer datteren min hjem fra skolen. Da kan han ofte(re) legge seg til i et annet rom og ignorere lyder og sove dypt, men når det bare er meg hjemme så våkner han så fort jeg rører på meg eller forlater rommet. Sånn sett får han ikke den gode roen med mindre jeg også legger meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, yurij skrev:

Men stakkar, 9 uker - ikke steng ham ute , han må vel akkurat ha flyttet hjemmefra ? 

Stenger ham ikke ute, men gjør meg utilgjengelig for å bli bitt selv om jeg ignorerer ham. Han tar skikkelig tak og gir seg ikke. Må virkelig jobbe for å løsne grepet hans. Vil jo helst ikke lukke ham av, selv om han kan se meg, men jeg vet ikke hvordan jeg skal gripe fatt i det når han ikke vil ha leke og/eller jager seg opp hvis han får tyggebein eller lignende. Jeg er åpen for råd her!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker å holde valpen rolig fast på fanget til den slapper av fremfor å bruke grind, spesielt når de er så unge.

Ellers vil jeg si at det er ikke alltid så lett for en nybegynner å se forskjell på en stresset/redd/usikker/protesterende valp. Men valpekurs kan løse mye av det her og der kan du også få råd av noen som ser valpen. Jo før jo bedre synes jeg ?

Lykke til, det går nok helt fint!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Milius skrev:

Jeg foretrekker å holde valpen rolig fast på fanget til den slapper av fremfor å bruke grind, spesielt når de er så unge.

Ellers vil jeg si at det er ikke alltid så lett for en nybegynner å se forskjell på en stresset/redd/usikker/protesterende valp. Men valpekurs kan løse mye av det her og der kan du også få råd av noen som ser valpen. Jo før jo bedre synes jeg ?

Lykke til, det går nok helt fint!

Holder jeg han på fanget blir han bare enda villere av at jeg holder ham fast, altså begynner å bite mer, uansett hvor mye jeg prøver. Har satt meg opp på privattimer er i huset så jeg kan lære en til en, og håper det kan komme i gang fort. Vil ikke ødelegge stakkaren med stress!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst tenker jeg at hunden er 9 uker gammel. 9 uker! Dernest tenker jeg at dere dro den vekk fra mor og det eneste livet den har kjent til for en ukes tid siden.

Fortsett å gi hunden trygge, forutsigbare rammer, så går det seg nok til. Forsøk å stresse ned selv, is i magen, og om det er det å få en hundetrener på besøk for å gi dere tips som skal til for at dere skal bli tryggere på det dere gjør så er det helt supert.

Min falt ikke til ro før det hadde gått flere uker. Spiste nesten ikke. Bjeffing og annen overdreven oppmerksomhetssøkende adferd tok jeg knekken på ved å gå bestemt på badet, lukke døren og bli der et minutt før jeg gikk tilbake og fortsatte med mitt. Gjenta ved behov. Bur, grind eller andre forsøk på å begrense frihet var fullstendig fånyttes. Hun ble fullstendig rabiat og jeg var redd hun skulle skade seg selv.

Kong er kjempefint, men dekker ikke nødvendigvis et tyggebehov, og bein er vanskelig å virkelig få til å maltraktere. Noe de elsker. Min likte å maltraktere dorullkjerner, det bør vel være relativt trygt. 

Men at valper biter, herjer, jager hale og får raptuser er helt normalt. Så man må finne en balansegang. Alt skal ikke slås ned på.

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i følelsen av å være livredd for å ødelegge valpen! Det gjør dere ikke så lenge dere har et normalt hundehold - i en relativt vid forstand av begrepet. Og alt fungerer ikke på alle. Jeg opplevde at å gi mer slipp enten det var bevegelsesrestriksjoner, min angst for alt som kunne gå galt eller noe av det jeg hadde sett for meg og planlagt i forkant, gav en roligere hund. Alt fra å få hunden til å tisse ute (om det tar 3 eller 7 måneder er ikke såååå nøye), gå pent i bånd, raptuser ... Det går seg til og alt til sin tid. Nå skal hunden bare bli trygg hos dere. 

Endret av tillien
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1/9/2020 at 12:23 PM, Nybegynner2020 skrev:

Stenger ham ikke ute, men gjør meg utilgjengelig for å bli bitt selv om jeg ignorerer ham. Han tar skikkelig tak og gir seg ikke. Må virkelig jobbe for å løsne grepet hans. Vil jo helst ikke lukke ham av, selv om han kan se meg, men jeg vet ikke hvordan jeg skal gripe fatt i det når han ikke vil ha leke og/eller jager seg opp hvis han får tyggebein eller lignende. Jeg er åpen for råd her!

Men det er jo bare en liten tass som akkurat har herjet rundt slik med sine søsken, sikkert i timesvis og ikke vet noe annet.. Er du sikker på at det er stress og ikke bare valp? Akkurat nå er den vel så liten at den bare skal herje, leke og sove når det passer den selv og gradvis venne seg til et liv med mennesker. Det er bare noen få mnd siden valpen her var 11 uker og jeg husker det var som å ha en kattunge :D Ikke ignorer ham men prøve å leke med ham kanskje? Det han jo hende at det tar litt tid før han skjønner sånt som kong og leker . Det går seg nok til

Endret av yurij
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fått masse gode tips her angående det meste, angående utendørs hvor han spiser småstein og du føler du må være på valpen hele tiden; heeeelt normalt. Den er 9 uker gammel, og er i en fase hvor alt er nytt og spennende. Det er som en liten baby som skal smake på absolutt alt. 

Så anbefaler jeg og valpekurs på det aller sterkeste. Det er mye enklere for noen å hjelpe dere når de får se valpen i selve situasjonen, og vise øvelser i praksis :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at det er viktig med nok søvn. Valper skal ha rundt 20 timersøvn i døgnet. Lite søvn gjør det vanskeligere å falle til ro og gjør at de blir enda "villere". Som nevnt, hold han i fanget til han roer seg. Er han rolig i 2 sekunder, slipp han litt ned før du tar han opp igjen. Da vil han se at det lønner seg å være rolig. Går det ikke, så har jeg begynt å gå og "busse" på valpen. Kveldsraptus kommer av for lite søvn og mye inntrykk.

I begynnelsen er det viktigste å få han trygg. Hunder er og samsovere. Sover han med deg? Vi sov i stua med valpen den første tiden for å få han trygg, og for å passe på at han fikk nok søvn. Når han først sover, så må du bare være klar for å bli sittende.

Husk at valper skal ikke gå tur, bare være ute og oppleve verden ? 

Endret av Miffen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mine valper så prøver jeg å være flink til å veksle mellom aktivitet og ro igjennom hele dagen. Aktivitet må til for å få utløp for energi, men uten ro kan dem bli overstimulert og umulige ? Så søvn og ro, og å lære seg å slappe av, er viktig.   Aktivitet for en ni uker gammel valp trenger ikke være mer enn å surre rundt ti-femten minutter løs i skogen, kanskje leke litt, så inn og slappe av. Men noe aktivitet må dem ha.
 

Min siste valp måtte jeg «tvangskose» med for å få roa ned flere ganger. Hvis du vet at valpen har vært ute og i aktivitet så ville jeg prøvd å roe han ned ved å sitte på gulvet og kose feks. Blir han veldig bitete, så gi han noe alternativt og bite i. 

Endret av jma
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Vår valp hadde mye av det samme på denne alderen. Bet en god del også, vi pleide å ha den på rygg i fanget og bare kose når den var rolig, ja vår bet også mer til tider, men til slutt fant hun ut at det å roe seg hjalp. Nå som hun er 14 uker er hun helt annerledes, nesten ikke biting på hender og bein lengre. Det hjalp ikke å ignorere henne, men å avlede med leke funket til en viss grad. Men synes det å ha hun på rygg i fanget og stryke henne på brystet funket best for oss :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...