Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en valp som er 6 mnd. Den er veldig sosial og har ikke opplevd at han ikke går overens med noen andre hunder. Han reagerer ikke negativt på noe lyder (har f.eks vært på skytebane hvor han lekte litt og så la seg til å sove). Alt i alt så virker han veldig trygg i alle situasjoner. Vi trener grunnleggende lydighet minst en gang om dagen (klikker) og det er noe han elsker å gjøre.

Men den siste uken har jeg oppdaget en ting, og det er at han vil helst være med meg hele tiden. Som f.eks i dag hvor jeg har vært veldig dårlig og har lagt i sengen nesten hele dagen, da har han lagt nedenfor meg stort sett hele tiden selv om mannen og ungene var i stuen. Vanligvis er han turbo sånn litt før leggetid hvor vi går ut i hagen og leker. Aldri har han nektet å være med på det. Men i dag ville han ikke ut og tok med draleken sin inn til meg og hadde rolig drakamp mens jeg lå i sengen. Han ville heller ikke være med på klikkertrening med mannen. Ellers har han begynt å stjele klærene mine når jeg er ute av huset for å ligge på de i sengen sin. 

Siden jeg er den som koser/trener/mater mest så er det jo naturlig at han er mest knyttet til meg, men syntes det begynner å bli litt vel intenst. Nå går han til meg uansett hva det er. Før lekte han med alle, mens nå er de andre i huset litt "usynlig" for han. Jeg vil jo at han skal kunne gå til alle hvis det er noe han trenger eller vil, men akkurat nå virker det som at det er bare meg har vil forholde seg til. Hva tenker dere? Er dette noe jeg burde være bekymret for? Noen som har noe erfaring med noe lignende?

Skrevet

Som du skriver, det har nok mye med at det er du som stort sett er kilden til alt som er moro :) Men noen raser er kanskje mer "enmannshunder" enn andre, du kan jo spørre oppdretter eller andre som kjenner rasen om det er vanlig at de knytter seg veldig til én person. Er han slik om du ikke er hjemme at han bare venter på at du skal komme hjem eller tar han da mer kontakt med de andre?

Skrevet

Slik jeg har forstått det er det en veldig førerorientert rase, men ikke noe rasetypiske at den knytter seg mest bare til en person. 

Når jeg ikke er tilstede så tar han kontakt med de andre, det er bare når han vet at jeg er i huset at han overser resten av familien. Men det jeg har funnet ut i dag er at hvis jeg gir leken eller klikker til de andre foran valpen og er i rommet sammen med de så er det greit å leke/trene med de. Men skal jeg bare ut av rommet for å hente noe så følger han etter meg. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...