Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en valp som er 6 mnd. Den er veldig sosial og har ikke opplevd at han ikke går overens med noen andre hunder. Han reagerer ikke negativt på noe lyder (har f.eks vært på skytebane hvor han lekte litt og så la seg til å sove). Alt i alt så virker han veldig trygg i alle situasjoner. Vi trener grunnleggende lydighet minst en gang om dagen (klikker) og det er noe han elsker å gjøre.

Men den siste uken har jeg oppdaget en ting, og det er at han vil helst være med meg hele tiden. Som f.eks i dag hvor jeg har vært veldig dårlig og har lagt i sengen nesten hele dagen, da har han lagt nedenfor meg stort sett hele tiden selv om mannen og ungene var i stuen. Vanligvis er han turbo sånn litt før leggetid hvor vi går ut i hagen og leker. Aldri har han nektet å være med på det. Men i dag ville han ikke ut og tok med draleken sin inn til meg og hadde rolig drakamp mens jeg lå i sengen. Han ville heller ikke være med på klikkertrening med mannen. Ellers har han begynt å stjele klærene mine når jeg er ute av huset for å ligge på de i sengen sin. 

Siden jeg er den som koser/trener/mater mest så er det jo naturlig at han er mest knyttet til meg, men syntes det begynner å bli litt vel intenst. Nå går han til meg uansett hva det er. Før lekte han med alle, mens nå er de andre i huset litt "usynlig" for han. Jeg vil jo at han skal kunne gå til alle hvis det er noe han trenger eller vil, men akkurat nå virker det som at det er bare meg har vil forholde seg til. Hva tenker dere? Er dette noe jeg burde være bekymret for? Noen som har noe erfaring med noe lignende?

Skrevet

Som du skriver, det har nok mye med at det er du som stort sett er kilden til alt som er moro :) Men noen raser er kanskje mer "enmannshunder" enn andre, du kan jo spørre oppdretter eller andre som kjenner rasen om det er vanlig at de knytter seg veldig til én person. Er han slik om du ikke er hjemme at han bare venter på at du skal komme hjem eller tar han da mer kontakt med de andre?

Skrevet

Slik jeg har forstått det er det en veldig førerorientert rase, men ikke noe rasetypiske at den knytter seg mest bare til en person. 

Når jeg ikke er tilstede så tar han kontakt med de andre, det er bare når han vet at jeg er i huset at han overser resten av familien. Men det jeg har funnet ut i dag er at hvis jeg gir leken eller klikker til de andre foran valpen og er i rommet sammen med de så er det greit å leke/trene med de. Men skal jeg bare ut av rommet for å hente noe så følger han etter meg. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...