Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, jeg føler meg tappet for krefter å oppgitt. Er det noen hær som har tips og råd?
Jeg har en Kleinspitz på 4år som nå (igjen) har blitt angrepet av en annen hund. En hund som har angrepet han flere ganger tidligere.
Vi er hos svigermor som bor en del timer unna, så vi må overnatte og gjør dette en helg annenhver måned. Vi har et barn som elsker å møte sin bestemor så det er ganske viktig å komme på besøk hit. De gangene vi kommer så tar vi selvfølgelig familiemedlemmet vårt med da han ikke skal/kan være alene hjemme en hel helg, å vi ikke har noen til å passe han. 
Vær eneste gang vi kommer hit å kjører opp i innkjørselen så begynner han å lage ulyder (typ, jeg liker ikke å være hær) Svigermors hund er en Jack Russel Terier på 7-9år (er litt usikker) som ikke liker  hunden vår og visa versa. 

Om vi er ute å leker så har vi vår i bånd så de ikke går oppå hverandre. Allikavel så terger de hverandre i den forstand at vår (P) går rundt og etter han å knurrer. (Ikke sint, men helt klart usikkert!)
Nr.1: hvorfor går han etter han når han er usikker?

Er vi inne så kan de også gå oppå hverandre, men da er det mer deres hund som konstant følger etter å «passer på», reiser bust og er utrivelig mot P. 
Nå i kveld som mange ganger før så klikker den andre hunden og flyger i strupen på vår, helt uten forvarsel. P lå å såv i mellom/under beina på meg og ene sønnen til svigermor kom ned trappen. Pang sa det! Rett oppi P som lå å sov! Jeg er så lei! Vi dro de fra hverandre å P blir jo selvfølgelig utrolig redd, han skjelver og finner ikke ro.

Dette skjer hver gang vi er hær på et eller annet tidspunkt. Enda så prøver vi å holde de fra hverandre. Altså P låne såv i MELLOM føttene mine. Ikke mitt på gulvet, eller prøvde å ta han som kom ned trappa. Jeg er helt oppgitt. 

Jeg sier ikke at hunden min alltid er uskyldig da han også kan gå etter den andre hunden, eller løpe etter den samme ballen. Men han har aldri angrepet den eller noen andre hunder! 

Som følger av dette så er P utrolig skeptisk til andre hunder da han har blitt angrepet av denne hunden i siden han var liten. 

Som sakt så gjør vi alt vi kan for å holde de adskilt, det eneste som gjenstår er å sette hunden vår i vindfanget eller i bur, men det er ingen løsning da vi er hær fra fredag til lørdag. 

  • Sad 1
Skrevet

Din går etter fordi han vil jage bort den han er redd for. Når dere vet dette, og at hundene ikke går overens, så må dere gjøre noe for å hindre at det skjer, og ikke bare at hunden deres ikke blir angrepet, men at han kan føle seg trygg.

Ute bør begge hundene være i bånd og holdes på god avstand fra hverandre så de begge kan føle seg trygge for hverandre. Ikke la deres (eller den andre for den del) gå etter den andre. Det samme inne. Hvis dere ikke kan skille de av ved hjelp av kompostgrinder, dørgrinder o.l. så må dere ha de i bånd eller forskjellige rom.

Jeg ville kanskje vurdert å finne en hundepasser til disse helgene. Det finnes flere apper (Nabohjelp, Pawshake, Rover, Doogy) som hjelper deg å finne hundepasser i nærheten, eventuelt vurdere kennel.

Som eiere er det deres ansvar å sørge for at hunden deres føler seg trygg, og når dere vet at dette skjer må dere tilrettelegge slik at dere hindrer det!

  • Like 3
Skrevet

Dere kan nok aldri ha dem løse sammen når det først har gått så langt. Eller det krever nok iallfall veldig mye jobb og at dere alltid følge veldig godt med, og stopper det på det minste tegn til at noe negativt skal skje.  Dere kan jo eventuelt bytte på å ha en løs i stua og en på et eget rom? Eller bytte på å ha en i bur i værste fall. 

Skrevet (endret)

Hvis dere skal bruke bur så pass for all del at den hunden som ikke er i bur ikke har muligheten til å komme bort til buret. Når begge hundene i utgangspunktet er utrygge så vil det være et mareritt for dem å være fanget i et bur når den andre kommer bort. Og bruk størst mulig bur som dere har plass til.

Endret av simira

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...