Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, jeg føler meg tappet for krefter å oppgitt. Er det noen hær som har tips og råd?
Jeg har en Kleinspitz på 4år som nå (igjen) har blitt angrepet av en annen hund. En hund som har angrepet han flere ganger tidligere.
Vi er hos svigermor som bor en del timer unna, så vi må overnatte og gjør dette en helg annenhver måned. Vi har et barn som elsker å møte sin bestemor så det er ganske viktig å komme på besøk hit. De gangene vi kommer så tar vi selvfølgelig familiemedlemmet vårt med da han ikke skal/kan være alene hjemme en hel helg, å vi ikke har noen til å passe han. 
Vær eneste gang vi kommer hit å kjører opp i innkjørselen så begynner han å lage ulyder (typ, jeg liker ikke å være hær) Svigermors hund er en Jack Russel Terier på 7-9år (er litt usikker) som ikke liker  hunden vår og visa versa. 

Om vi er ute å leker så har vi vår i bånd så de ikke går oppå hverandre. Allikavel så terger de hverandre i den forstand at vår (P) går rundt og etter han å knurrer. (Ikke sint, men helt klart usikkert!)
Nr.1: hvorfor går han etter han når han er usikker?

Er vi inne så kan de også gå oppå hverandre, men da er det mer deres hund som konstant følger etter å «passer på», reiser bust og er utrivelig mot P. 
Nå i kveld som mange ganger før så klikker den andre hunden og flyger i strupen på vår, helt uten forvarsel. P lå å såv i mellom/under beina på meg og ene sønnen til svigermor kom ned trappen. Pang sa det! Rett oppi P som lå å sov! Jeg er så lei! Vi dro de fra hverandre å P blir jo selvfølgelig utrolig redd, han skjelver og finner ikke ro.

Dette skjer hver gang vi er hær på et eller annet tidspunkt. Enda så prøver vi å holde de fra hverandre. Altså P låne såv i MELLOM føttene mine. Ikke mitt på gulvet, eller prøvde å ta han som kom ned trappa. Jeg er helt oppgitt. 

Jeg sier ikke at hunden min alltid er uskyldig da han også kan gå etter den andre hunden, eller løpe etter den samme ballen. Men han har aldri angrepet den eller noen andre hunder! 

Som følger av dette så er P utrolig skeptisk til andre hunder da han har blitt angrepet av denne hunden i siden han var liten. 

Som sakt så gjør vi alt vi kan for å holde de adskilt, det eneste som gjenstår er å sette hunden vår i vindfanget eller i bur, men det er ingen løsning da vi er hær fra fredag til lørdag. 

  • Sad 1
Skrevet

Din går etter fordi han vil jage bort den han er redd for. Når dere vet dette, og at hundene ikke går overens, så må dere gjøre noe for å hindre at det skjer, og ikke bare at hunden deres ikke blir angrepet, men at han kan føle seg trygg.

Ute bør begge hundene være i bånd og holdes på god avstand fra hverandre så de begge kan føle seg trygge for hverandre. Ikke la deres (eller den andre for den del) gå etter den andre. Det samme inne. Hvis dere ikke kan skille de av ved hjelp av kompostgrinder, dørgrinder o.l. så må dere ha de i bånd eller forskjellige rom.

Jeg ville kanskje vurdert å finne en hundepasser til disse helgene. Det finnes flere apper (Nabohjelp, Pawshake, Rover, Doogy) som hjelper deg å finne hundepasser i nærheten, eventuelt vurdere kennel.

Som eiere er det deres ansvar å sørge for at hunden deres føler seg trygg, og når dere vet at dette skjer må dere tilrettelegge slik at dere hindrer det!

  • Like 3
Skrevet

Dere kan nok aldri ha dem løse sammen når det først har gått så langt. Eller det krever nok iallfall veldig mye jobb og at dere alltid følge veldig godt med, og stopper det på det minste tegn til at noe negativt skal skje.  Dere kan jo eventuelt bytte på å ha en løs i stua og en på et eget rom? Eller bytte på å ha en i bur i værste fall. 

Skrevet (endret)

Hvis dere skal bruke bur så pass for all del at den hunden som ikke er i bur ikke har muligheten til å komme bort til buret. Når begge hundene i utgangspunktet er utrygge så vil det være et mareritt for dem å være fanget i et bur når den andre kommer bort. Og bruk størst mulig bur som dere har plass til.

Endret av simira

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...