Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Har en hund på 4 år som de siste månedene har bråvåknet og begynt å skrike, altså skrike høyt, som et barn kombinert med uling, vi må prøve å roe ham ned og "snappe" ham ut av det. Han sover i senga med oss, så det er ganske forstyrrende.

Den siste tiden har dette skjedd cirka 1-2 ganger i uka, og det er utrolig stressende fordi vi voksne også bråvåkner og får forstyrret søvn.

Har lest at dette kan være mareritt, f.eks. vanlig hos omplasseringshunder og hunder som har blitt mishandlet osv, men det har jo ikke vår hund. Han har dog hatt noen dårlige opplevelser hos veterinærer, kan det være dette han drømmer om?

Han er frisk og rask ellers, så tror ikke det skyldes smerter, det virker mer som om han bråvåkner og blir redd.

Noen som har erfart noe lignende? Synes det er vanskelig å finne info om dette på nett.

Endret av Frenchie1412
Skrevet (endret)

Jeg ville tatt en sjekk hos veterinær. Når en frisk, voksen hund får plutselige adferdsendringer så er det noe de reagerer på. De kan også ha smerter som ikke vises så godt i det daglige, men som kanskje dukker opp når han ubevisst beveger seg i søvne, for eksempel.

Har det vært noen endringer i livet hans i det siste? Bor dere i leilighet, fått nye naboer, pusset opp, eller noe annet kanskje?

Endret av simira
  • Like 4
Skrevet

Jeg ville få sjekket hos vetrinæren, siden det er noe den har begynt med.

Min har vært sånn hele livet, og jeg kan ærlig innrømme at jeg har hoppet høyt i senga noen netter.

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville også dratt til veterinær, bare for å ta en sjekk. Ellers, hvordan er pusten hans? Hvis det er en fransk bulldog kan det hende at han ikke får puste ordentlig om natta (man puster generelt dårligere når man sover), og blir skremt av det. Jeg har sett flere kortsnutede hunder som våkner av at de ikke får puste. Det kan jo hende at han blir skremt av det? 

Skrevet (endret)

Hei alle og takk for svar så langt.

Han bråvåknet og skrek igjen i natt, skjer vanligvis i 5-6 tiden. Vi lurer på om det kan være at de er helt mørkt på soverommet? Skal prøve å ha på en liten lampe, se om det hjelper...

Vi måtte dessverre gjøre en BOAS-operasjon noen år tilbake pga dårlig pust, så nå er pusten veldig god. Så det er nok ikke den. Han snorker ikke og peser heller ikke. 

Tar en tur innom vet for sikkerhets skyld.

@Debbie hvor ofte skriker den?

 

Endret av Frenchie1412
  • Like 2
Skrevet
5 timer siden, Frenchie1412 skrev:

Hei alle og takk for svar så langt.

Han bråvåknet og skrek igjen i natt, skjer vanligvis i 5-6 tiden. Vi lurer på om det kan være at de er helt mørkt på soverommet? Skal prøve å ha på en liten lampe, se om det hjelper...

Vi måtte dessverre gjøre en BOAS-operasjon noen år tilbake pga dårlig pust, så nå er pusten veldig god. Så det er nok ikke den. Han snorker ikke og peser heller ikke. 

Tar en tur innom vet for sikkerhets skyld.

@Debbie hvor ofte skriker den?

 

Det varierer veldig. Men gjerne fire eller flere ganger i uka. Synes godt det kan øke litt på hvis hun har opplevd mye.

Skrevet (endret)

Min knurrer, bjeffer (men det høres mer ut som klynk), piper, uler, flekker tenner, slikker og løper i drømme en gang i mellom. Noe som er helt vanlig. Men jeg har aldri merket eller i det hele tatt hørt om at det skjer etter at hunden våkner. Noe som får meg til å stusse. Så jeg ville også tatt en tur til veterinær. 

Endret av tillien
Skrevet

Min hund drømmer også veldig når han sover om natten. Det er så og si hver natt. Hjelper å snakke rolig til han heldigvis. Har hendt ett par ganger at han hopper opp og bjeffer. Han våkner av at han bjeffer i søvne tror jeg, og er helt rar når han ser rundt seg. Skremte meg skikkelig en natt her for noen uker siden.

Det rare er at han aldri bjeffer ellers, har boffet ett par ganger om han hører fremmede i gangen (kan telle på en hånd) Men aldri bjeffet sånn som når han sover. Sikker på at han vekker hele bygget en natt her ?

Han er jo både omplasserings hund, og vet han var veldig mye alene før. Viste aldri hvem eller når noen kom for å lufte han stakkars. Vet det gikk lang tid i mellom til tider ?

Han hadde litt separasjons problemer første tiden, men har begynt å forstå at vi kommer tilbake. Å han er sjelden alene mer enn noen få timer nå, da jeg jobber dag og typen kveld/natt. 

Men tror faktisk han drømmer om ting han opplever i løpet av dagen. Merker det spesielt de dagene som det hender mye eller nye ting. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...