Gå til innhold
Hundesonen.no

En til hund?


Nordlyset
 Share

Recommended Posts

Var rett og slett litt usikker på hvor jeg skulle putte denne, så det ble i den generelle praten. 

Jeg tenker mye og hardt nå på hund nr.2. Jeg har en sheltiehann på 19 mnd nå som i utgangspunktet er ganske grei å ha med og gjøre. Han er en aktiv type, men elsker andre hunder, har aldri opplevd noe aggressivitet fra ham, tvert imot trener han seg unna hvis det blir "diskusjoner". Grunnet han er så glad i andre hunder tror jeg han hadde trivdes veldig godt om de var to, og det er med utgangspunktet i det at jeg er blitt usikker nå.

Skal jeg ha en til nå snart? Hvor gammel burde eldstemann være? 
Skal nestemann være tispe eller hannhund? Føler jeg har vært så sinnsykt heldig med ham jeg har nå da han har ekstremt lite unoter som kan være forbundet med hannhunder og er litt redd for å skulle få et hormtroll om jeg skulle velge hannhund igjen, men en tispe vil jo ha løpetid... om noen hadde hatt noen erfaringer/tanker i forhold til dette hadde jeg satt pris på det. 

Opplevde dere noen forandring på eldste hunden når dere fikk en ny i hus? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ha ventet minst ett år til før du får deg en til :) De fleste hannhunder får en hormonperiode rundt 24 mnd, og det er greit at de får stabilisere seg litt etter den, da ser du mer hvordan hunden blir. 

Angående tispe vs hannhund, tenk på om du har mulighet til pass av en hund, eller om du kan skille de hjemme forholdsvis enkelt. Har du naboer som kan reagere på uling f eks? Noen hannhunder tar litt av i stådagene, spesielt om det er "sin" dame. På den andre side, har du to av samme kjønn, kan det fort bli litt krangling mellom de. 

Mine to gutter er det tre år i mellom, men det burde egentlig vert noe mer. Eldstemann gikk i barndommen og fant frem igjen alle unoter eg trodde var plukket av. Så i stedet for å få en valp å oppdra, ble det en valp + en halvvoksen hund å oppdra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ventet nå i tre år før jeg bestemte meg for at «nå passer det» med en til. Dette fordi jeg trodde Milo var ferdig med modningsprosessen, men det har faktisk tatt han tre år for å lande litt psykisk. Er først nå jeg føler jeg har en harmonisk, trygg og ikke minst stabil voksen hund. Vi har vertfall vært gjennom flere perioder i alderen 8 uker-3 år som jeg ikke helt forutså. Syns tre år er passelig ift min hund og hvordan han er - men det går jo også litt på individ. Også viktig at de skiller minst to år fra hverandre mtp aggressjon når valpen blir kjønnsmoden. Dette beror jo også på hvilken rase du har fra før og hvilken rase du anskaffer deg☺️
 

Jeg valgte hannhund som nr 2, fordi jeg kan ikke være helt sikker på at jeg har hundepass 1-3 ganger i året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst, ikke skaff en hund til fordi du tror din vil trives med det. Selv om de gjerne har selskap i hverandre så er det viktigste at du vil ha en hund til, ikke at hunden din "vil" det. Det betyr kapasitet til å følge opp, trene, og ikke minst ha økonomi til en hund til. Særlig i valpetiden vil det kreve ekstra tilrettelegging når hundene ikke nødvendigvis kan være med på det samme, og minsten må ha mye grunntrening og miljøtrening.

Så må du også tenke på at hundene gjerne blir mer opptatte av hverandre, og mindre av deg. Dette gjelder alt fra kontakt på tur til kos i sofaen. Det varierer selvfølgelig en del, men er noe jeg tenker du bør være forberedt på. Det er også normalt at eldstemann plukker opp litt valpefakter og får litt uvaner tilbake igjen (men som forhåpentligvis forsvinner igjen etterhvert).

Jeg ville ventet til første hund var ferdig voksen både mentalt og fysisk. Det er så utrolig deilig å ha en voksen hund man vet hva man kan forvente av, og det vil ofte gjøre oppdragelsen av nestemann enklere. Vi har fire år mellom våre to hanhunder, og det har sjelden vært noe problem. En av hver - aldri i verden! Så lenge det er nok aldersforskjell mellom to av samme kjønn så går det som oftest bra. Dette er nok litt raseavhengig også, men jeg tror ikke sheltie er noe problematisk der.

Hormontroll kan du få både med hanner og tisper, og jeg vil tro at det er mye lettere å ha en hormontroll-hann sammen med en annen hann, enn hormontroll-tispe.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har som regel hatt to hunder, har nå bare en. Jeg er veldig enig med simira over her, at du bør vente til hunden er voksen. Hun har også flere andre gode poenger. En annen ting som er verdt å nevne er at jeg konstant hadde dårlig samvittighet med to hunder. Følte at de trengte alenetid, få fullt fokus og å være midtpunkt. og samtidig syns jeg det var vanskelig å la en være igjen hjemme for å gå ut med bare en. Så jeg hadde konstant dårlig samvittighet.

Da den eldste døde for et par år siden, ble jeg bekymret for at den yngste ville ta det ekstremt tungt, siden de hadde bodd sammen så lenge. Men tvert om, etter et par uker blomstret hun opp, ble en helt annnen hund, og hun virkelig elsket å være enehund. Hun viste det så tydelig at det ble umulig å få en til.

Så jeg er veldig enig med simira, hvis du skal ha en til, så må det være fordi du ønsker det, ikke fordi hunden din kan ha glede/nytte/kos av det

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en gang kjøpt to hunder med 1 år imellom og av to ulike kjønn. Det meste går om man er interessert og dedikert, men man kommer ikke unna at det er stor sjanse for at det blir mye mer arbeid enn å ha voksen hund/valp eller to av samme kjønn. For min del var det en krevende periode å ha to valper rett etter hverandre, valp og unghund i en periode og så to unghunder samtidig.

Som andre sier, det er enklere å ha valp når den eldste hunden er helt voksen og satt i hodet. To unge hunder blir ofte dobbelt opp med arbeid. De har hver sine utfordringer, girer hverandre opp og drar ofte hverandre med på unotene til hverandre. De voksne lar seg ofte påvirke mindre av valpe- og unghundsprell, og derfor blir det også mye enklere å håndtere og trene valpen/unghunden. Hjemme er det ikke vanskelig å ha to unge hunder, det er når man skal ut å ferdes blant folk og fe at to unge pubertetslus kan bli utfordrende.

En hannhund er gjerne 3-4 år før han er ferdig med alt av hormonelle perioder. Samtidig er alle hunder forskjellige og noen er enkle hele livet. Hvilken erfaring du har med hund, hvilke raser det er snakk om, hva hundene skal brukes til og hvor du bor har jo også noe å si. Hva som passer for deg kan bare du avgjøre.

Jeg vil fraråde å holde både intakt tispe og intakt hannhund, det er mer pes under løpetiden enn det finnes fordeler. De må holdes adskilt på noe vis og hannhunden kan være av den typen som mister hodet fullstendig. Særlig når det er snakk om hunder som potensielt skal leve sammen i 10-12 år vil jeg fraråde det, det er veldig mange perioder med løpetid. Når det er snakk om hanner av omgjengelige raser, vil neppe 1 år i aldersforskjell føre til trøbbel mellom dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye gode tips og lure ting å notere seg bak øret ! 

Ser jeg har vært litt dårlig på å formulere meg; jeg vil ha en til for min egen del og, ikke bare for ham jeg allerede har. Jeg tror det er skrevet mye lurt her mtp alder og modning, og har vel kanskje konkludert med at han ihvertfall skal få bli 3 år før vi begynner å vurdere om tiden er inne, selv om jeg gjerne skulle ha skaffet meg en ny allerede nå. 

Akkurat dette med tispe vs hannhund synes jeg er veldig vanskelig for der har jeg fått høre både og, ca 50/50 faktisk på hva jeg burde velge. Mattis er på ingen måte "dominant" eller kranglete, tvert i mot så er han veldig medgjørlig med andre hunder nå og trekker seg fra alle situasjoner som kan bli aggressive uten at han er usikker rundt andre hunder og det jeg kanskje er mest redd for med en til hannhund er at jeg føler at sjansen er større for en hund som vil prøve å overkjøre ham; men det er kanskje bare noe jeg har tenkt? Jeg vet jo at det finnes nok av tisper som kunne funnet på å gjøre det samme..  

Tanken er en til sheltie og slik jeg har oppfattet dem er det særs lite aggresjon, men jeg er fortsatt ganske ny både som shelteieier og hundeeier så det er nok mye jeg ikke har fått med meg ennå.

Jeg vil også ha muligheten til å sette Mattis hos mine foreldre i løpeperioder hvis det er det som blir det største problemet, men det er kanskje ikke helt det jeg vil kalle ideelt.

På 11/16/2019 at 7:05 PM, simira skrev:

Så må du også tenke på at hundene gjerne blir mer opptatte av hverandre, og mindre av deg. Dette gjelder alt fra kontakt på tur til kos i sofaen. Det varierer selvfølgelig en del, men er noe jeg tenker du bør være forberedt på.

Dette er også et veldig godt poeng og også litt derfor jeg spør her; hvor ille opplever folk som har to hunder at dette er? Blir de helt oppslukt i hverandre eller er det mulig å få kontakt etterhvert? Det vil jo overhode ikke gå å slippe to hunder i skogen hvis de blir så oppslukt i hverandre at de ikke enser meg for fem flate øre.

 

Takk for masse gode svar !

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Nordlyset said:

Dette er også et veldig godt poeng og også litt derfor jeg spør her; hvor ille opplever folk som har to hunder at dette er? Blir de helt oppslukt i hverandre eller er det mulig å få kontakt etterhvert? Det vil jo overhode ikke gå å slippe to hunder i skogen hvis de blir så oppslukt i hverandre at de ikke enser meg for fem flate øre.

Dette vil nok ha stor individuell variasjon. Men hvis du har en voksen hund som er lydig og har trygg innkalling i utgangspunktet så vil det neppe forsvinne, i verste fall bli litt dårligere, ihvertfall i en periode. Med en så førerorientert rase som sheltie og aldersforskjell på hundene kan jeg ikke se for meg at det blir et problem.

En viktig ting er å trene med dem, både separat og sammen, båndtrening, innkalling, alenetrening osv. Men mange jeg kjenner har sine to-tre hunder løse sammen uten problemer altså. Det største problemet er vanligvis hvis en eller flere av dem har dårlig innkalling i utgangspunktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...