Gå til innhold
Hundesonen.no

En til hund?


Nordlyset
 Share

Recommended Posts

Var rett og slett litt usikker på hvor jeg skulle putte denne, så det ble i den generelle praten. 

Jeg tenker mye og hardt nå på hund nr.2. Jeg har en sheltiehann på 19 mnd nå som i utgangspunktet er ganske grei å ha med og gjøre. Han er en aktiv type, men elsker andre hunder, har aldri opplevd noe aggressivitet fra ham, tvert imot trener han seg unna hvis det blir "diskusjoner". Grunnet han er så glad i andre hunder tror jeg han hadde trivdes veldig godt om de var to, og det er med utgangspunktet i det at jeg er blitt usikker nå.

Skal jeg ha en til nå snart? Hvor gammel burde eldstemann være? 
Skal nestemann være tispe eller hannhund? Føler jeg har vært så sinnsykt heldig med ham jeg har nå da han har ekstremt lite unoter som kan være forbundet med hannhunder og er litt redd for å skulle få et hormtroll om jeg skulle velge hannhund igjen, men en tispe vil jo ha løpetid... om noen hadde hatt noen erfaringer/tanker i forhold til dette hadde jeg satt pris på det. 

Opplevde dere noen forandring på eldste hunden når dere fikk en ny i hus? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ha ventet minst ett år til før du får deg en til :) De fleste hannhunder får en hormonperiode rundt 24 mnd, og det er greit at de får stabilisere seg litt etter den, da ser du mer hvordan hunden blir. 

Angående tispe vs hannhund, tenk på om du har mulighet til pass av en hund, eller om du kan skille de hjemme forholdsvis enkelt. Har du naboer som kan reagere på uling f eks? Noen hannhunder tar litt av i stådagene, spesielt om det er "sin" dame. På den andre side, har du to av samme kjønn, kan det fort bli litt krangling mellom de. 

Mine to gutter er det tre år i mellom, men det burde egentlig vert noe mer. Eldstemann gikk i barndommen og fant frem igjen alle unoter eg trodde var plukket av. Så i stedet for å få en valp å oppdra, ble det en valp + en halvvoksen hund å oppdra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ventet nå i tre år før jeg bestemte meg for at «nå passer det» med en til. Dette fordi jeg trodde Milo var ferdig med modningsprosessen, men det har faktisk tatt han tre år for å lande litt psykisk. Er først nå jeg føler jeg har en harmonisk, trygg og ikke minst stabil voksen hund. Vi har vertfall vært gjennom flere perioder i alderen 8 uker-3 år som jeg ikke helt forutså. Syns tre år er passelig ift min hund og hvordan han er - men det går jo også litt på individ. Også viktig at de skiller minst to år fra hverandre mtp aggressjon når valpen blir kjønnsmoden. Dette beror jo også på hvilken rase du har fra før og hvilken rase du anskaffer deg☺️
 

Jeg valgte hannhund som nr 2, fordi jeg kan ikke være helt sikker på at jeg har hundepass 1-3 ganger i året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst, ikke skaff en hund til fordi du tror din vil trives med det. Selv om de gjerne har selskap i hverandre så er det viktigste at du vil ha en hund til, ikke at hunden din "vil" det. Det betyr kapasitet til å følge opp, trene, og ikke minst ha økonomi til en hund til. Særlig i valpetiden vil det kreve ekstra tilrettelegging når hundene ikke nødvendigvis kan være med på det samme, og minsten må ha mye grunntrening og miljøtrening.

Så må du også tenke på at hundene gjerne blir mer opptatte av hverandre, og mindre av deg. Dette gjelder alt fra kontakt på tur til kos i sofaen. Det varierer selvfølgelig en del, men er noe jeg tenker du bør være forberedt på. Det er også normalt at eldstemann plukker opp litt valpefakter og får litt uvaner tilbake igjen (men som forhåpentligvis forsvinner igjen etterhvert).

Jeg ville ventet til første hund var ferdig voksen både mentalt og fysisk. Det er så utrolig deilig å ha en voksen hund man vet hva man kan forvente av, og det vil ofte gjøre oppdragelsen av nestemann enklere. Vi har fire år mellom våre to hanhunder, og det har sjelden vært noe problem. En av hver - aldri i verden! Så lenge det er nok aldersforskjell mellom to av samme kjønn så går det som oftest bra. Dette er nok litt raseavhengig også, men jeg tror ikke sheltie er noe problematisk der.

Hormontroll kan du få både med hanner og tisper, og jeg vil tro at det er mye lettere å ha en hormontroll-hann sammen med en annen hann, enn hormontroll-tispe.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har som regel hatt to hunder, har nå bare en. Jeg er veldig enig med simira over her, at du bør vente til hunden er voksen. Hun har også flere andre gode poenger. En annen ting som er verdt å nevne er at jeg konstant hadde dårlig samvittighet med to hunder. Følte at de trengte alenetid, få fullt fokus og å være midtpunkt. og samtidig syns jeg det var vanskelig å la en være igjen hjemme for å gå ut med bare en. Så jeg hadde konstant dårlig samvittighet.

Da den eldste døde for et par år siden, ble jeg bekymret for at den yngste ville ta det ekstremt tungt, siden de hadde bodd sammen så lenge. Men tvert om, etter et par uker blomstret hun opp, ble en helt annnen hund, og hun virkelig elsket å være enehund. Hun viste det så tydelig at det ble umulig å få en til.

Så jeg er veldig enig med simira, hvis du skal ha en til, så må det være fordi du ønsker det, ikke fordi hunden din kan ha glede/nytte/kos av det

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en gang kjøpt to hunder med 1 år imellom og av to ulike kjønn. Det meste går om man er interessert og dedikert, men man kommer ikke unna at det er stor sjanse for at det blir mye mer arbeid enn å ha voksen hund/valp eller to av samme kjønn. For min del var det en krevende periode å ha to valper rett etter hverandre, valp og unghund i en periode og så to unghunder samtidig.

Som andre sier, det er enklere å ha valp når den eldste hunden er helt voksen og satt i hodet. To unge hunder blir ofte dobbelt opp med arbeid. De har hver sine utfordringer, girer hverandre opp og drar ofte hverandre med på unotene til hverandre. De voksne lar seg ofte påvirke mindre av valpe- og unghundsprell, og derfor blir det også mye enklere å håndtere og trene valpen/unghunden. Hjemme er det ikke vanskelig å ha to unge hunder, det er når man skal ut å ferdes blant folk og fe at to unge pubertetslus kan bli utfordrende.

En hannhund er gjerne 3-4 år før han er ferdig med alt av hormonelle perioder. Samtidig er alle hunder forskjellige og noen er enkle hele livet. Hvilken erfaring du har med hund, hvilke raser det er snakk om, hva hundene skal brukes til og hvor du bor har jo også noe å si. Hva som passer for deg kan bare du avgjøre.

Jeg vil fraråde å holde både intakt tispe og intakt hannhund, det er mer pes under løpetiden enn det finnes fordeler. De må holdes adskilt på noe vis og hannhunden kan være av den typen som mister hodet fullstendig. Særlig når det er snakk om hunder som potensielt skal leve sammen i 10-12 år vil jeg fraråde det, det er veldig mange perioder med løpetid. Når det er snakk om hanner av omgjengelige raser, vil neppe 1 år i aldersforskjell føre til trøbbel mellom dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye gode tips og lure ting å notere seg bak øret ! 

Ser jeg har vært litt dårlig på å formulere meg; jeg vil ha en til for min egen del og, ikke bare for ham jeg allerede har. Jeg tror det er skrevet mye lurt her mtp alder og modning, og har vel kanskje konkludert med at han ihvertfall skal få bli 3 år før vi begynner å vurdere om tiden er inne, selv om jeg gjerne skulle ha skaffet meg en ny allerede nå. 

Akkurat dette med tispe vs hannhund synes jeg er veldig vanskelig for der har jeg fått høre både og, ca 50/50 faktisk på hva jeg burde velge. Mattis er på ingen måte "dominant" eller kranglete, tvert i mot så er han veldig medgjørlig med andre hunder nå og trekker seg fra alle situasjoner som kan bli aggressive uten at han er usikker rundt andre hunder og det jeg kanskje er mest redd for med en til hannhund er at jeg føler at sjansen er større for en hund som vil prøve å overkjøre ham; men det er kanskje bare noe jeg har tenkt? Jeg vet jo at det finnes nok av tisper som kunne funnet på å gjøre det samme..  

Tanken er en til sheltie og slik jeg har oppfattet dem er det særs lite aggresjon, men jeg er fortsatt ganske ny både som shelteieier og hundeeier så det er nok mye jeg ikke har fått med meg ennå.

Jeg vil også ha muligheten til å sette Mattis hos mine foreldre i løpeperioder hvis det er det som blir det største problemet, men det er kanskje ikke helt det jeg vil kalle ideelt.

På 11/16/2019 at 7:05 PM, simira skrev:

Så må du også tenke på at hundene gjerne blir mer opptatte av hverandre, og mindre av deg. Dette gjelder alt fra kontakt på tur til kos i sofaen. Det varierer selvfølgelig en del, men er noe jeg tenker du bør være forberedt på.

Dette er også et veldig godt poeng og også litt derfor jeg spør her; hvor ille opplever folk som har to hunder at dette er? Blir de helt oppslukt i hverandre eller er det mulig å få kontakt etterhvert? Det vil jo overhode ikke gå å slippe to hunder i skogen hvis de blir så oppslukt i hverandre at de ikke enser meg for fem flate øre.

 

Takk for masse gode svar !

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Nordlyset said:

Dette er også et veldig godt poeng og også litt derfor jeg spør her; hvor ille opplever folk som har to hunder at dette er? Blir de helt oppslukt i hverandre eller er det mulig å få kontakt etterhvert? Det vil jo overhode ikke gå å slippe to hunder i skogen hvis de blir så oppslukt i hverandre at de ikke enser meg for fem flate øre.

Dette vil nok ha stor individuell variasjon. Men hvis du har en voksen hund som er lydig og har trygg innkalling i utgangspunktet så vil det neppe forsvinne, i verste fall bli litt dårligere, ihvertfall i en periode. Med en så førerorientert rase som sheltie og aldersforskjell på hundene kan jeg ikke se for meg at det blir et problem.

En viktig ting er å trene med dem, både separat og sammen, båndtrening, innkalling, alenetrening osv. Men mange jeg kjenner har sine to-tre hunder løse sammen uten problemer altså. Det største problemet er vanligvis hvis en eller flere av dem har dårlig innkalling i utgangspunktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...