Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en 11 år gammel hannhund som må kastreres grunnet svulst, og lurer på om dette vil påvirke atferden/psyken til hunden i noen særlig grad? Eller er atferd så innlært hos en gammel hund at en ikke kan forvente noen endring? 

Min største bekymring er å få en usikker hund som den yngre hannhunden  begynner å herje med.

Skrevet

Jeg måtte kastrere min trygge 9-åring pga testikkelkreft, og det endret ikke på noe i forholdet mellom han og unghunden. Det som endret seg var at det ble helt slutt på at fremmede hunder "kom fra intet" og føyk på han, og han ble litt mindre interessert i løpetisper. I tillegg er det min oppfatning at han ble daffere og tålte smerte dårligere, men det kan selvfølgelig ha andre årsaker, som alder og sykdomsutvikling.

Jeg tror at om du er tydelig på hva unghunden får lov til, så vil det gå helt fint :) 

Skrevet

Kjekt å høre det ikke ble så mye endringer. Litt mindre interesse av løpske tisper og mindre hissig på andre hannhunder er ok. 

Kan jeg spørre om hvor raskt sykdommen utviklet seg på din? 

Skrevet (endret)

Innlært adferd vil nok ikke endre seg nevneverdig. Mine er begge kastrert i fireårsalderen, og begge er fortsatt interessert i løpetisper (men nok ikke like intenst) og hissige nok på andre hanhunder.

Men hormonbalansen i kroppen vil jo endres (det er litt av poenget), og kan påvirke både adferd og hvordan hunden blir oppfattet av andre. Hvis hunden er trygg i utgangspunktet ville jeg ikke vært veldig bekymret for at den plutselig skal bli et nervevrak. Men om unghunden er av den yppete typen som vil utnytte svakhet hos gammeln til å ta over rangen eller herse med ham, så kan det godt skje. Om de har et godt og stabilt forhold i utgangspunktet så vil jeg tro det går helt fint.

Alt dette kan du også ta opp med veterinæren, som kjenner hundene litt bedre enn oss.

Endret av simira
Skrevet

Veterinæren kjenner ikke hunden utover tannsjekk og vaksiner. Kastrering må jo til, hvis ikke gir jeg ham jo i praksis en dødsdom. Veterinæren var veldig tydelig på at han burde kastreres snarlig for å hindre spredning.

Han er en myk men ikke usikker type, håper han slipper å bli det på dine gamle dager. Den andre hunden er jo heller ikke ung (10 år over nyttår), så at dynamikken dem i mellom skal endre seg er kanskje ikke så sannsynlig? Det er jo i praksis den yngre som allerede bestemmer, dvs han velger soveplass med de deler matskål, bilbur osv helt uten problemer. 

Skrevet

Haha, nei da ville jeg ikke vært bekymret om det ikke er noe problemer mellom dem i utgangspunktet. Hadde unghunden vært en pubertetslus eller såvidt over så hadde det vært noe annet. Det går nok fint!

  • Like 1
Skrevet

Ingen problem med min hannhund. Han er myk og lar seg "hersje" med av den yngre , men han er ikke nervøs av noe slag.  Er bare underdannig type.  Men vi må passe på den yngre så hun ikke bøller unødig på han.   Går nok bare fint dette. 

Skrevet
På 11/13/2019 at 5:00 PM, Bali skrev:

Kjekt å høre det ikke ble så mye endringer. Litt mindre interesse av løpske tisper og mindre hissig på andre hannhunder er ok. 

Kan jeg spørre om hvor raskt sykdommen utviklet seg på din? 

Han var aldri hissig på andre hannhunder, det var fremmede hunder som absolutt skulle gruse han. 

Jeg antar du mener testikkelkreften? Det gikk under 6 uker fra begge testiklene var helt normale (sjekket hos dyrlegen) til den ene plutselig var mye større, og begge da ble fjernet ca 1 uke etterpå. Det jeg tenkte på med sykdomsutvikling og smerteterskel hos min er knyttet til spondylose. Kastreringen var ikke noe problem, så lenge steinene ligger i pungen er de jo lette å fjerne. Lykke til ❣️

Skrevet
Akkurat nå, JTT skrev:

Han var aldri hissig på andre hannhunder, det var fremmede hunder som absolutt skulle gruse han. 

Jeg antar du mener testikkelkreften? Det gikk under 6 uker fra begge testiklene var helt normale (sjekket hos dyrlegen) til den ene plutselig var mye større, og begge da ble fjernet ca 1 uke etterpå. Det jeg tenkte på med sykdomsutvikling og smerteterskel hos min er knyttet til spondylose. Kastreringen var ikke noe problem, så lenge steinene ligger i pungen er de jo lette å fjerne. Lykke til ❣️

Trodde din hadde fått spredning av testikkelkreften. Det er jo sjelden, så håper vår også slipper det. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er slett ikke alle som får katter og hunder til å gå sammen. Hva slags hunder har du, og hvor gamle er de? Vi måtte omplassere våre katter, da de og hunden aldri kom overens. Det beste er nok om de kan se hverandre, men ikke komme fysisk bort til hverandre. En kompostgrind er ikke mye til hjelp mot ivrige hunder hvis de er større enn en chihuahua.  Jeg har ikke noe erfaring med dette etter det første forsøket for 20 år siden, så jeg har dessverre ingen gode råd, utover å overhodet ikke la de være løse sammen.
    • Jeg har tatt kompostgrind på døra men hundene bare bryter den opp så det går ikke.
    • Jeg har hunder fra før av og har skaffet meg kattunger. Jeg har hatt kattungene på eget rom. Bytta tepper sånn at de skulle lukte hverandre. Latt hundene være i bånd. Dette funka bra i 2 måneder. Nå på den 3.måneden så har alt snudd. Hundene blir ville når kattungene kommer ut. De bjeffer. Jeg tør ikke å la de gå løs. De gjorde dette først og da var de rolige. Men nå hopper de og bjeffer og er mye mere på. Hva bør jeg gjøre nå? Jeg har gått gradvis frem men kattungene er redde og det er ikke greit.  Er det lurt å ta inn kattungene på ett eget rom ennå? Eller å slippe de løs sammen med løse hunder? Redd hundene blir mere ivrig når de har på bånd på. Og at forventningene da blir skyhøye hver gang de kommer ut. Hvis de var ute og løse sammen hele tiden hadde dem da synes det er mere kjedelig? Vil at de skal godta dem.  Jeg har sikkert gjort noe galt siden folk får jo hunder og katter til å gå sammen når de tar det gradvis. Det har jeg gjort også. Hva bør jeg gjøre nå?
    • Alder opp til 12 uker: Den viktigste sosialiseringsperioden, når valpene ennå ikke har utviklet noen uttalt frykt.
    • Det viktigste rådet når du skal velge mellom disse skolene, er å legge merke til hvor intensivt timeplanen er og de metodiske nyansene i oppførselskontrollen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...