Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en 11 år gammel hannhund som må kastreres grunnet svulst, og lurer på om dette vil påvirke atferden/psyken til hunden i noen særlig grad? Eller er atferd så innlært hos en gammel hund at en ikke kan forvente noen endring? 

Min største bekymring er å få en usikker hund som den yngre hannhunden  begynner å herje med.

Skrevet

Jeg måtte kastrere min trygge 9-åring pga testikkelkreft, og det endret ikke på noe i forholdet mellom han og unghunden. Det som endret seg var at det ble helt slutt på at fremmede hunder "kom fra intet" og føyk på han, og han ble litt mindre interessert i løpetisper. I tillegg er det min oppfatning at han ble daffere og tålte smerte dårligere, men det kan selvfølgelig ha andre årsaker, som alder og sykdomsutvikling.

Jeg tror at om du er tydelig på hva unghunden får lov til, så vil det gå helt fint :) 

Skrevet

Kjekt å høre det ikke ble så mye endringer. Litt mindre interesse av løpske tisper og mindre hissig på andre hannhunder er ok. 

Kan jeg spørre om hvor raskt sykdommen utviklet seg på din? 

Skrevet (endret)

Innlært adferd vil nok ikke endre seg nevneverdig. Mine er begge kastrert i fireårsalderen, og begge er fortsatt interessert i løpetisper (men nok ikke like intenst) og hissige nok på andre hanhunder.

Men hormonbalansen i kroppen vil jo endres (det er litt av poenget), og kan påvirke både adferd og hvordan hunden blir oppfattet av andre. Hvis hunden er trygg i utgangspunktet ville jeg ikke vært veldig bekymret for at den plutselig skal bli et nervevrak. Men om unghunden er av den yppete typen som vil utnytte svakhet hos gammeln til å ta over rangen eller herse med ham, så kan det godt skje. Om de har et godt og stabilt forhold i utgangspunktet så vil jeg tro det går helt fint.

Alt dette kan du også ta opp med veterinæren, som kjenner hundene litt bedre enn oss.

Endret av simira
Skrevet

Veterinæren kjenner ikke hunden utover tannsjekk og vaksiner. Kastrering må jo til, hvis ikke gir jeg ham jo i praksis en dødsdom. Veterinæren var veldig tydelig på at han burde kastreres snarlig for å hindre spredning.

Han er en myk men ikke usikker type, håper han slipper å bli det på dine gamle dager. Den andre hunden er jo heller ikke ung (10 år over nyttår), så at dynamikken dem i mellom skal endre seg er kanskje ikke så sannsynlig? Det er jo i praksis den yngre som allerede bestemmer, dvs han velger soveplass med de deler matskål, bilbur osv helt uten problemer. 

Skrevet

Haha, nei da ville jeg ikke vært bekymret om det ikke er noe problemer mellom dem i utgangspunktet. Hadde unghunden vært en pubertetslus eller såvidt over så hadde det vært noe annet. Det går nok fint!

  • Like 1
Skrevet

Ingen problem med min hannhund. Han er myk og lar seg "hersje" med av den yngre , men han er ikke nervøs av noe slag.  Er bare underdannig type.  Men vi må passe på den yngre så hun ikke bøller unødig på han.   Går nok bare fint dette. 

Skrevet
På 11/13/2019 at 5:00 PM, Bali skrev:

Kjekt å høre det ikke ble så mye endringer. Litt mindre interesse av løpske tisper og mindre hissig på andre hannhunder er ok. 

Kan jeg spørre om hvor raskt sykdommen utviklet seg på din? 

Han var aldri hissig på andre hannhunder, det var fremmede hunder som absolutt skulle gruse han. 

Jeg antar du mener testikkelkreften? Det gikk under 6 uker fra begge testiklene var helt normale (sjekket hos dyrlegen) til den ene plutselig var mye større, og begge da ble fjernet ca 1 uke etterpå. Det jeg tenkte på med sykdomsutvikling og smerteterskel hos min er knyttet til spondylose. Kastreringen var ikke noe problem, så lenge steinene ligger i pungen er de jo lette å fjerne. Lykke til ❣️

Skrevet
Akkurat nå, JTT skrev:

Han var aldri hissig på andre hannhunder, det var fremmede hunder som absolutt skulle gruse han. 

Jeg antar du mener testikkelkreften? Det gikk under 6 uker fra begge testiklene var helt normale (sjekket hos dyrlegen) til den ene plutselig var mye større, og begge da ble fjernet ca 1 uke etterpå. Det jeg tenkte på med sykdomsutvikling og smerteterskel hos min er knyttet til spondylose. Kastreringen var ikke noe problem, så lenge steinene ligger i pungen er de jo lette å fjerne. Lykke til ❣️

Trodde din hadde fått spredning av testikkelkreften. Det er jo sjelden, så håper vår også slipper det. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
    • Takk. Hva med Pumi og gemyttet der? Jeg driver med lydighet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...