Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en 11 år gammel hannhund som må kastreres grunnet svulst, og lurer på om dette vil påvirke atferden/psyken til hunden i noen særlig grad? Eller er atferd så innlært hos en gammel hund at en ikke kan forvente noen endring? 

Min største bekymring er å få en usikker hund som den yngre hannhunden  begynner å herje med.

Skrevet

Jeg måtte kastrere min trygge 9-åring pga testikkelkreft, og det endret ikke på noe i forholdet mellom han og unghunden. Det som endret seg var at det ble helt slutt på at fremmede hunder "kom fra intet" og føyk på han, og han ble litt mindre interessert i løpetisper. I tillegg er det min oppfatning at han ble daffere og tålte smerte dårligere, men det kan selvfølgelig ha andre årsaker, som alder og sykdomsutvikling.

Jeg tror at om du er tydelig på hva unghunden får lov til, så vil det gå helt fint :) 

Skrevet

Kjekt å høre det ikke ble så mye endringer. Litt mindre interesse av løpske tisper og mindre hissig på andre hannhunder er ok. 

Kan jeg spørre om hvor raskt sykdommen utviklet seg på din? 

Skrevet (endret)

Innlært adferd vil nok ikke endre seg nevneverdig. Mine er begge kastrert i fireårsalderen, og begge er fortsatt interessert i løpetisper (men nok ikke like intenst) og hissige nok på andre hanhunder.

Men hormonbalansen i kroppen vil jo endres (det er litt av poenget), og kan påvirke både adferd og hvordan hunden blir oppfattet av andre. Hvis hunden er trygg i utgangspunktet ville jeg ikke vært veldig bekymret for at den plutselig skal bli et nervevrak. Men om unghunden er av den yppete typen som vil utnytte svakhet hos gammeln til å ta over rangen eller herse med ham, så kan det godt skje. Om de har et godt og stabilt forhold i utgangspunktet så vil jeg tro det går helt fint.

Alt dette kan du også ta opp med veterinæren, som kjenner hundene litt bedre enn oss.

Endret av simira
Skrevet

Veterinæren kjenner ikke hunden utover tannsjekk og vaksiner. Kastrering må jo til, hvis ikke gir jeg ham jo i praksis en dødsdom. Veterinæren var veldig tydelig på at han burde kastreres snarlig for å hindre spredning.

Han er en myk men ikke usikker type, håper han slipper å bli det på dine gamle dager. Den andre hunden er jo heller ikke ung (10 år over nyttår), så at dynamikken dem i mellom skal endre seg er kanskje ikke så sannsynlig? Det er jo i praksis den yngre som allerede bestemmer, dvs han velger soveplass med de deler matskål, bilbur osv helt uten problemer. 

Skrevet

Haha, nei da ville jeg ikke vært bekymret om det ikke er noe problemer mellom dem i utgangspunktet. Hadde unghunden vært en pubertetslus eller såvidt over så hadde det vært noe annet. Det går nok fint!

  • Like 1
Skrevet

Ingen problem med min hannhund. Han er myk og lar seg "hersje" med av den yngre , men han er ikke nervøs av noe slag.  Er bare underdannig type.  Men vi må passe på den yngre så hun ikke bøller unødig på han.   Går nok bare fint dette. 

Skrevet
På 11/13/2019 at 5:00 PM, Bali skrev:

Kjekt å høre det ikke ble så mye endringer. Litt mindre interesse av løpske tisper og mindre hissig på andre hannhunder er ok. 

Kan jeg spørre om hvor raskt sykdommen utviklet seg på din? 

Han var aldri hissig på andre hannhunder, det var fremmede hunder som absolutt skulle gruse han. 

Jeg antar du mener testikkelkreften? Det gikk under 6 uker fra begge testiklene var helt normale (sjekket hos dyrlegen) til den ene plutselig var mye større, og begge da ble fjernet ca 1 uke etterpå. Det jeg tenkte på med sykdomsutvikling og smerteterskel hos min er knyttet til spondylose. Kastreringen var ikke noe problem, så lenge steinene ligger i pungen er de jo lette å fjerne. Lykke til ❣️

Skrevet
Akkurat nå, JTT skrev:

Han var aldri hissig på andre hannhunder, det var fremmede hunder som absolutt skulle gruse han. 

Jeg antar du mener testikkelkreften? Det gikk under 6 uker fra begge testiklene var helt normale (sjekket hos dyrlegen) til den ene plutselig var mye større, og begge da ble fjernet ca 1 uke etterpå. Det jeg tenkte på med sykdomsutvikling og smerteterskel hos min er knyttet til spondylose. Kastreringen var ikke noe problem, så lenge steinene ligger i pungen er de jo lette å fjerne. Lykke til ❣️

Trodde din hadde fått spredning av testikkelkreften. Det er jo sjelden, så håper vår også slipper det. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...