Jump to content
Hundesonen.no

Valp på 9 uker som er EKSTREMT redd for mennesker

Recommended Posts

3 hours ago, Sabrina said:

Tusen takk for alle svar her inne.

 

Jeg snakket med adferdspesialister og prøvde diverse ting i 1,5 uke- men uten hell. Han ble nesten heller bare verre med tiden.. etter 2,5 uke var han fortsatt livredd for sønnen i huset som han fikk gode opplevelser med hver eneste dag. Og enda reddere for alle som kom inn døren.. så jeg leverte han tilbake for 2 dager siden.. føles veldig trist og føler meg misslykket som ikke «fikk han til».. men det føles likevel ut som en riktig avgjørelse når det først var som det var.. 

 

 

En valp i den alderen skal være tilgjengelig, tillitsfull og nysgjerrig. Du skal ikke føle deg skuffet over å ikke «ha fått til» en valp som åpenbart ikke var helt rett skrudd sammen. 

Masse lykke til videre. Håper du får deg en ny (og velfungerende) hund etter hvert. 🙂

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
8 timer siden, Artemis skrev:

En valp i den alderen skal være tilgjengelig, tillitsfull og nysgjerrig. Du skal ikke føle deg skuffet over å ikke «ha fått til» en valp som åpenbart ikke var helt rett skrudd sammen. 

Masse lykke til videre. Håper du får deg en ny (og velfungerende) hund etter hvert. 🙂

Ja det er jo det jeg også tenker at en valp skal være.. så skuffelsen ble jo veldig stor for hele familien når det endte slik det gjorde.. men vi skaffet oss hund for å få et nytt familiemedlem som kan være med på det som skjer. Men slik han var kunne vi jo ikke tatt han med oss noen plass.. så selvom det var fryktelig vondt, så måtte det bare bli sånn.. er allerede på utkikk etter en ny valp. Håper på bedre lykke denne gangen 🤞🏻
 

igjen; takk for alle innspill alle sammen, det har hjulpet meg veldig i avgjørelsen 😊♥️

Share this post


Link to post
Share on other sites
14 timer siden, Sabrina skrev:

Tusen takk for alle svar her inne.

 

Jeg snakket med adferdspesialister og prøvde diverse ting i 1,5 uke- men uten hell. Han ble nesten heller bare verre med tiden.. etter 2,5 uke var han fortsatt livredd for sønnen i huset som han fikk gode opplevelser med hver eneste dag. Og enda reddere for alle som kom inn døren.. så jeg leverte han tilbake for 2 dager siden.. føles veldig trist og føler meg misslykket som ikke «fikk han til».. men det føles likevel ut som en riktig avgjørelse når det først var som det var.. 

 

 

Stor klem til deg! Og en klapp på skulderen. Det krever mye å ta en slik avgjørelse, og det kan umulig ha vært lett. Men du skal ikke føle deg mislykket. En valp som det vil aldri bli normaltfungerende, rett og slett. 

Håper dere finner en ny, frisk valp 💕

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen
1 time siden, Ozzy skrev:

Stor klem til deg! Og en klapp på skulderen. Det krever mye å ta en slik avgjørelse, og det kan umulig ha vært lett. Men du skal ikke føle deg mislykket. En valp som det vil aldri bli normaltfungerende, rett og slett. 

Håper dere finner en ny, frisk valp 💕

Tusen takk ♥️♥️♥️

Share this post


Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, Schnauzernoob skrev:

Hvordan reagerte oppdretter?

De «forstod» det, men sa i samme setning at «da får JEG prøve å få skikk på han», som at det har med «oppdragelsen» å gjøre.. jeg har forklart veldig tydelig hvordan det har vært, og også at jeg har involvert adferdsspesialister for å prøve alle muligheter.. så de burde jo forstå at dette handler om hvordan hunden er skrudd sammen oppi topplokket, at han har noen mangler som ikke kan «tvinges» på plass, men som hverdagen heller må tilpasses til.. å i en hverdag der man har forskjellige mennesker og barn innom daglig, så funket ikke det for vår del.. 

så joda, de sa de forstod..

Share this post


Link to post
Share on other sites
19 hours ago, Sabrina said:

De «forstod» det, men sa i samme setning at «da får JEG prøve å få skikk på han», som at det har med «oppdragelsen» å gjøre.. jeg har forklart veldig tydelig hvordan det har vært, og også at jeg har involvert adferdsspesialister for å prøve alle muligheter.. så de burde jo forstå at dette handler om hvordan hunden er skrudd sammen oppi topplokket, at han har noen mangler som ikke kan «tvinges» på plass, men som hverdagen heller må tilpasses til.. å i en hverdag der man har forskjellige mennesker og barn innom daglig, så funket ikke det for vår del.. 

så joda, de sa de forstod..

Veldig spesielt. Kanskje de har hatt for "hard" oppdragelse av han fra han var bitteliten babyvalp? Veldig synd. Håper dere finner den valpen dere fortjener, og håper valpen kommer til noen som kanskje bor litt avsides. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Du er i gode hender med DD ihvertfall. Lykke til! Vil gjerne høre hvordan det går!
    • Vi har også hatt han på smertestillende, men merket ikke særlig endring. Mini er bebis, ikke hunden 🙂 hehe!
       
      Jeg har leid inn en dame fra DogDynamics og skal ha første time om 2 uker. 
        Skille dem med grind har jeg faktisk tenkt på, spesielt nå når bebis blir mer aktiv og kan flytte seg fortere hvis jeg er uoppmerksom. Dessverre er hunden veldig klengete og skal helst gå i beina mine hele tiden. Det gjør at han bare bjeffer og maser hvis jeg sperrer han inne eller bort og at det ender med at jeg tilslutt slipper han løs fordi jeg blir gæren i huet av all den masingen. 
        Jeg krysser fingrene for at atferdsspesialisten kan hjelpe meg og at ting blir bedre.. Takk for svar  
    • En hund er ikke både dominant og usikker/nervøs. En dominant hund er selvsikker, litt som de menneskene du møter som ser ut som de alltid har peiling på hva de snakker om. All aggresjon, knurring og glefsing fra hunden din er signaler som sier at nå føler han seg utrygg, han vil ha større avstand. Når du har korrigert med å trampe (og kanskje bli strengere?) gjør det at han blir enda mer usikker og redd. Dette er en hund som trenger å lære å bli trygg både på eier og omgivelsene sine. Og det vil kreve mye tid og arbeid. Det kan være at det er for sent med tanke på alder, samtidig synes jeg han er for ung til å gis opp. Men å omplassere en slik hund er nok ikke særlig enkelt, nei. Og tid er vel ikke det småbarnsforeldre har mest av. Jeg ville gått til en hundefysio og få utelukket vondter i kroppen, og kanskje forsøkt smertestillende selv om dyrlegen sier han ikke har vondt. For å utelukke det. Når det gjelder barn og hund så ville jeg holdt dem adskilt med grinder og lignende. Ungen blir bare mer aktiv med tiden, og det er superviktig at hunden føler seg trygg på at han ikke kan bli utsatt for noe han ikke vil. Jeg ville unngått løfting også (hvis du med minien sikter til hunden, ikke ungen?). Jeg ville også gjort buret til et positivt sted å være, ikke straff. I stedet for å si at han skal gå dit, hiv inn noen godbiter, både når det skjer noe og når det ikke skjer noe. Gjør det også hvis han går inn på eget initiativ. Hvem har du leid inn på adferd? Jeg vil si at det er ekstremt viktig med en som er god på hundespråk og positiv trening, og ikke vil bruke kjeft og straff i treningen ihvertfall. Det vil nok være en stor jobb å få hunden trygg, om det er mulig, men jeg håper du har tid og kjærlighet nok til hunden til å synes det er verdt det!
    • Jeg har et kjempestort problem.. Jeg har en 8 år gammel chihuahua/kleinspitz blanding (sa de, jeg tror heller det er chihuahua og schipperke, men det er en annen sak) som jeg dessverre, som ung og dum, oppdro som babyen min. Han har med årene bare blitt mer og mer usikker og nervøs type, han bjeffer konstant på hver bil som kjører forbi, han utagerer mot fremmede, syklist, biler - ja, dere skjønner tegninga. Ikke nok med det nytter det ikke snakke til han lenger. Før kunne jeg be han gå på plass og han løp fornøyd og flink inn i buret sitt. Nå knurrer han mot meg hver gang jeg gir han instrukser og han kan også glefse hvis jeg tramper mot han eller lignende for å markere instruksen. At  jeg ikke har vært flink nok med han + at han er en dominant, usikker og nervøs kar har vært en dårlig kombo. Det har som sagt blitt verre med årene. Han fikk som 3 åring patellaluksasjon (men er sjeldent plaget av dette nå) og en episode med polyartritt noe som har gjort at han er veldig nervøs for labbene sine. Vi har vært hos veterinær i senere tid, faktisk flere, men de finner ikke noe galt og mener det kan være psykisk.  
        Problemet er nå at vi fikk en sønn for noen måneder siden. Han var snill og grei i starten, men nå som mini er mer aktiv byr det på utfordringer. Jeg prøver så godt jeg kan og holde de fra hverandre, men hadde en episode for kort tid siden hvor bestefar var på besøk og begge på gulvet hvor mini var nær (han la seg ikke på de eller noe) forlabben til hunden og den svarte med å glefse etter den. Etter dette har han blitt mer «aggressiv» og kan finne på å glefse forsiktig (hvis noe heter det) når jeg løfter mini opp fra gulvet osv. 
        Jeg er redd for at det en dag skal gå skikkelig galt og jeg er rådvill.. Har nå leid inn en atferdsspesialist som siste håp. Er jo glad i han, men er redd at avlivning er det beste for oss. Man kan vel ikke omplassere en slik hund? Har du noen forslag til andre løsninger, hva ville evt du gjort? 
    • Så fin 😍 Cavalier'ene er såå mye finere når pelsen er mer moderat som din er nå 😍
  • Nylig opprettede emner

×