Gå til innhold
Hundesonen.no

IBD - Hvordan komme oss igjennom dette?


Tommy
 Share

Recommended Posts

Bikkja har vært syk siden sommeren, og etter å ha testet det meste som kan testes antas det at han har IBD. De fleste tegnene er der, tilbakevendende diaré (av og til med blod i) og oppkast ut av intet. Vektnedgang, grining, dårlig pels. Vi har prøvd Hills z/d med resultatet at diaréen ble ti ganger verre. Fikk Purina H/A nylig, som etter sigende skulle fungere, men den nekter han å spise. Mot rådet til dyrlegen tok jeg i et par fingerbøl med biola for at han skulle få noe som helst ned. Blir sikkert noe ordentlig dritt, men det må bare være. Den siste måneden har han fått i seg to pakker canicur, tre "sprøyter" med pro-kolin, en pakke omeprazol, syv dager med antepsin, verdens dyreste kvalmestillende (Cerenia) og en annen greie. Lite suksess. Tåler ikke prednisolon, så den utgår. 

Den siste uken har problemet mer eller mindre flyttet seg fra bakenden til fronten. Nå merker jeg at han er dårlig. Han sover ikke. Ligger på siden og stirrer rett ut i intet. Kronisk sulten, men spiser altså ikke maten. Skal ut ca. annenhver time. I dag har vi gått tur i seks timer totalt, helt i tråd med hva vi har gjort hver eneste dag denne uken. Slikker seg rundt munnen i ett sett og "svelger" tom luft. Nyser i ett sett, skjelver og skal helst ligge ute på verandaen - på tross av regnvær. 

Noen som har vært borti noe lignende og kan komme med en solskinnshistorie? Eller har et supertriks oppi ermet som jeg kan prøve? 

  • Sad 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har egentlig ingenting å komme med, men ville bare si at dette høres helt forferdelig ut. Krysser fingrene! 

Det eneste jeg lurte på var om det ikke var noe annet antiinflammatorisk og imunsuppressivt som kan gis istedenfor prednisolon? Ville tenkt at det var avgjørende å få redusert inflammasjon slik at tarmen kan fungere normalt en tid. Og samtidig hemme en evt allergisk eller autoimmun reaksjon - all den tid man egentlig ikke vet hva IBD er og det er en sekkebetegnelse for det man ikke klarer å forklare så kan det jo dreie seg om sistnevnte heller. Dere har sikkert tenkt på alt dette, synes bare det var rart om det ikke finnes alternativer til prednisolon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et godt innspill. Veterinær har ikke foreslått at vi skal prøve prednisolon, men det har blitt tatt frem at han ikke har tålt det tidligere. Noe alternativ har det ikke blitt snakket om, men kan ta det opp med de i morgen. Diaré og oppkast er ille i seg selv, men det er milevis verre å ha en hund som overhodet ikke sover. Heldigvis ikke hatt diaré og oppkast på roughly ei uke da. Må jo ta med seg noe positivt oppi alt. Hadde han bare sluppet det ubehaget som gjør at han slikker seg rundt munn, gjesper, svelger luft og null søvn så ville det hjulpet oss noe vanvittig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har tatt en avføringsprøve og den var helt normal. Urinprøve er tatt, røntgen med kontrastvæske er tatt, blodprøver for alt mulig er tatt. Finner ingenting. Med nytt fôr har han fått mye bedre avføring (tålte ikke Hills Z/D). Dessverre kan ikke det samme sies den andre veien. Han ligger stort sett og stirrer ut i intet - om han ikke smatter, slikker seg rundt munnen, gjesper og svelger i ett kjør (tydelig ubehag). Sov natt til i forigårs, etter det nada. Sovner nesten, så må han reise seg og svelge. Fryktelig frustrerende.

  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da blir det mest sannsynlig ex-lap. Avføringen er helt fin, men samme symptomer som ellers. Sover heldigvis på dagtid, men det er spesielt ille på kveldstid, kort tid etter mat. Nå får en bare håpe at han tåler medisinene han får i etterkant, hvis ikke blir dette ganske stygt er jeg redd. Må bare krysse fingrene for at han ikke blir dårlig på kvelden eller i helgen, for da kommer vi oss ikke til dyrlegen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare en får svar, si. Vil egentlig ha en gastroskopi istedenfor ex-lap siden alt virker som det er magesyre/spiserørsrelatert og det er mindre påtrengende enn en full operasjon. Ikke minst er det mye lettere å håndtere i etterkant, ettersom jeg er alene, bor i andre etasje og har en fulltidsjobb jeg ikke kan være borte fra hver dag. Men jeg liker ikke at andre forteller meg hvordan jeg skal gjøre jobben min, så en må vel bare stole på det de sier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdatering: Tok gastroskopi og jeg tok feil - det var betennelse i tynntarmen. Må vente på svarene fra lab, men forhåpentligvis får vi noe som kan hjelpe han om et par uker. Da har en iallfall fått svar, og det er riktig så deilig :)

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Fikk svar på prøver i dag. Viste ikke så mye utover en mild tarmbetennelse, så vi er akkurat like langt som vi var i august. Bare uten dekning på forsikringen.

Skal sies at han har vært noe bedre i form den siste uken. Litt mindre klengete. Samtidig renner det mye mer fra nesen (gjennomsiktig) og apetitten kan best beskrives som "voldsom." Drypper litt fra penis også, så det skal ikke forundre meg om han også har fått en urinveisinfeksjon på toppen av det hele. Men syns ikke han viser de samme symptomene på smerte, med unntak av de to - tre timene etter han har spist - litt mer kortvarig enn tidligere.

Alt i alt er stemningen i huset en salig blanding av håpløshet, frustrasjon og oppgitthet. Veier opp for det med å gafle i meg stratos. 

  • Sad 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var hos veterinær i går. På bildene under gastroskopi kunne de se en tydelig irritert del av tynntarmen. Dessverre ga ikke prøvene svar på noe som helst, som nevnt over. Fikk beskjed om at det nå er to valg: 1. Atopica 2. Ex-lap. Vi prøver først atopica, og fungerer ikke det blir det ex-lap.

Nå har jeg snart ikke mer på forsikringen. Får nesten hele ex-lapen dekket, men derfra og ut til neste september er jeg da uten forsikring. I beste tilfelle, at han fungerer på Purina HA og atopica, er det snakk om roughly 5 000kr i måneden. I verste fall er det Purina HA, atopica og vi må starte med utredninger fra scratch. Da er det skifteretten neste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Tommy said:

Var hos veterinær i går. På bildene under gastroskopi kunne de se en tydelig irritert del av tynntarmen. Dessverre ga ikke prøvene svar på noe som helst, som nevnt over. Fikk beskjed om at det nå er to valg: 1. Atopica 2. Ex-lap. Vi prøver først atopica, og fungerer ikke det blir det ex-lap.

Nå har jeg snart ikke mer på forsikringen. Får nesten hele ex-lapen dekket, men derfra og ut til neste september er jeg da uten forsikring. I beste tilfelle, at han fungerer på Purina HA og atopica, er det snakk om roughly 5 000kr i måneden. I verste fall er det Purina HA, atopica og vi må starte med utredninger fra scratch. Da er det skifteretten neste.

Huff, for en fryktelig situasjon! Med slike kostnader vet jeg rett og slett ikke hva jeg kunne gjort.

Men hva er prisen på Atopica i Norge? Sjekk evt pris i Sverige eller Danmark også. Man kan i alle fall hente ut menneske-medisin med papirresept fra Norge i disse landene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, tillien skrev:

Huff, for en fryktelig situasjon! Med slike kostnader vet jeg rett og slett ikke hva jeg kunne gjort.

Men hva er prisen på Atopica i Norge? Sjekk evt pris i Sverige eller Danmark også. Man kan i alle fall hente ut menneske-medisin med papirresept fra Norge i disse landene...

Betalte ca. 2 300 kroner for en måneds forbruk (to pakker). I Sverige koster en tilsvarende pakke ca. 1 200 kroner, så det blir hipp som happ med valutaforskjellen...Dessverre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, Tommy said:

Betalte ca. 2 300 kroner for en måneds forbruk (to pakker). I Sverige koster en tilsvarende pakke ca. 1 200 kroner, så det blir hipp som happ med valutaforskjellen...Dessverre. 

Ja, så den kostet 1200,- i Sverige så når du sa 5000,- i måneden så tenkte jeg den måtte være mye dyrere i Norge selv om man trekker fra en tusing i fôr. Men fryktelig mye penger uansett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hvordan går d m hunden din Tommy? 
Har selv en hund m IBD. Hadde 9 måneder med ******* med Kun diare ,muskelsvinn pga kortison,kvalme,sure oppstøt,UVI pga kortison,en trist og sliten gutt +++, mange forskjellige type mat og medisiner Og tilslutt klarte jeg finne det som snudde situasjonen. Purina Ha var redningen når det kom til mat.  Idag har han vært bra i magen i 1 år. 
 

Hvis du er på fb så annbefaler jeg å melde deg inn i «Dogs with inflammatory Bowel disorder « og «Dogs with inflammatory bowel disease” 

Der har jeg lært alt jeg kan om sykdommen og vært nyttig når jeg har samarbeida m dyrlegen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...