Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

10 år mellom puddel m røket fremre korsbånd. Er i tvil om operasjon er d rette versus ikke noe og litt smerte behandling. Vet jo at lang rekonvalesens etter operasjon og mye bur tid. Anbefaling/Erfarimger ? Går, løper  spiser og er glad, men halter.

 

 

Skrevet

Ingenting bør ikke være et alternativ. Hvis hunden ellers er frisk og sprek så ville jeg vurdert operasjon tross alderen, hunden kan ha flere gode år igjen. Men det kommer jo litt an på rekonvalesenstid og opptrening, såklart.

  • Like 2
  • 3 months later...
Skrevet (endret)

Hunden min på 11 år har operert bakbeina sine x flere grunnet patella luksasjon og har brukt mye tid av livet sitt i ro. I mai i år røk korsbåndet hennes, og i og med at hun er en livsglad hund var det ingen tvil om hva som var det rette å gjøre til tross for alderen. Hun har dessverre fortsatt mye problemer med beina og leddene grunnet artrose, men korsbåndoperasjoen er vellykket. Hadde henne til fysioterapi noen ganger etter det grunnet alderen. Lykke til

 

Edit: jeg ser nå at innlegget ikke var spesielt nytt

Endret av Linemoora
  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...
Skrevet

Hei når hunden min røk akillisena ble hun operert hun var nesten 10år det gikk veldig fint. Fikk gips helt opp til låret.

Når vi kom hjem første uken måtte vi bære henne ut og det var nederlag, glansen forsvant i øynene, så trist hun ble! dette var en Irsk setter tispe.

Jeg gikk i tenkeboksen prøvde å finne ut hvordan hun skulle få bli med ut på tur.

Jeg hadde en gammel dypvogn som jeg tenkte å bruke la ekstra madrass pute i nakken og pute til å ha beinet på, hadde på henne sele og bånd i tilfelle hun skulle prøve å komme ut av den.

Vet du hun forsto jeg gikk i 8 uker og trillet henne rundt i vogna hun ble jo midtpunktet for alle hunder :) de lurte jo på hva det var :) men hilste på hverandre sto på to bein og hilste på henne hun så glad.

Folk synes først jeg var gal med alle forsto når de så gipsen det første jeg gjorde var å ta henne ut så hun fikk gjøre fra seg flere ganger så gikk vi tur.

Hun virkelig elsket barnevogna hun forsto at den hjalp henne. 

Når vi kom hjem ville hun sove i dypvogna etter hvert ville hun i sofan jeg passet på hele tiden,

Jeg ville gjort det igjen når jeg ,når jeg så den gleden fra Bonnie vet jeg at jeg gjorde det rette.

Jeg er ikke den typen som bryr meg om hva folk sier så lenge det hjalp min Bonnie.

Jeg råder alle til å prøve det.

God bedring til alle hunder med forskjellig brudd.

Fra Bente M

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...