Å skaffe seg brukshund med småbarn

[Ravensburger]

Noen småbarnsmødre eller pappaer som har kjøpt seg brukshund for lydighet, ipo lignende. Tenker bruks Schæfer. 

Hvordan har det gått å kombinere? Treningstid, konkurranser og så videre.

Ser ikke mange familiefolk som holder på.med sporten.

Hører gjerne andre sine erfaringer:) 

 

[Artemis]

Nå er jeg kanskje ikke den rette til å svare, for jeg har ikke barn og ikke holder jeg på med ipo. Men jeg har bruksschäfer, og driver med redning(NRH), så det kan kanskje sammenlignes litt. Er jo andre i miljøet med både brukshund og småbarn. Noen klarer bedre å kombinere det enn andre. Er jo stor forskjell på hvor mye støtte og forståelse det er å finne hos partneren. Det er f.eks. ikke så lett å bruke hver bidige søndag på å trene hund i skogen mens konen/mannen har ansvar for barnene. 

Så bør man kanskje tenke litt på hvilke linjer/kombinasjoner man går for når man velger hund. Med barn i hus som tar med seg andre barn hjem på besøk etc. så må man jo ha en hund som takler det osv.

[Malamuten]

1 hour ago, Ravensburger said:

Noen småbarnsmødre eller pappaer som har kjøpt seg brukshund for lydighet, ipo lignende. Tenker bruks Schæfer. 

Hvordan har det gått å kombinere? Treningstid, konkurranser og så videre.

Ser ikke mange familiefolk som holder på.med sporten.

Hører gjerne andre sine erfaringer:) 

 

Jeg har 2 korthårshollendere. Hovedplanen er IGP, men siden det er en omfattende sport med visse elementer som er vanskelig å trene alene så trener og konkurrerer vi også i lydighet bla, kanskje andre ting og. Det er forsåvidt likt som før jeg fikk barn. Jeg kan ikke påstå at jeg får trent like mye som før, spesielt ikke type fellestreninger, kurs osv, men nå er jeg stort sett alene med sønnen og har lite tilgang til barnevakt osv så ja. Han er også veldig ung enda og ikke spesielt enkel og ta med rundt, så jeg har ikke orket å styre med det mer enn nødvendig siden det bare blir mer stress enn gøy. Hadde vi vært to omsorgspersoner her hjemme kan jeg ikke se for meg at det skulle vært store begrensninger ifht uten barn. Treninger/kurs er jo ofte på kveldstid, evt noe helg, så noen timer fri ut av huset her og der må man vell kunne forvente for begge parter.?

Kjenner ellers mange familiemennesker som er veldig aktiv i sport og miljøet. Noen har det som felles interesse, andre ikke. Det ser nå ut til å være fullstendig gjennomførbart, om man vil. Men det kommer jo sikkert helt an på hvilke andre ting man har å prioritere i mellom og ikke minst egen interesse/motivasjon og ork ?

 

[Ravensburger]

Tusen takk for gode og raske svar! Det er jo så klart individuelt. I treningsgruppa mi er det kun voksne folk uten barn eller har eldre barn. Det er jo utrolig kjekt på treninga men å trene en hund til prøver da er det  så utrolig mye arbeid utenom også. En liten fulltidsjobb Så tenker jeg også på hvor prioriteringene ligger, vil jeg på treningshelg med voffsen eller vil jeg på fotbalturne med barna

Dere har gitt meg noe å tenke på, tusen hjertelig takk ?

[Djervekvinnen]

De jeg kjenner som har prøvd dette har endt opp med omplassering. Det er såpass tidskrevende å trene hund, ihvertfall om du ønsker å ha større mål.  Babyer og små barn tar jo  nesten all fritid, så da må du enten ha adhd   eller en grei partner som gir deg "fri" til å trene hund, eller ta med barna omkring på hundetreninger. Jeg har sett mange barn på trening, men de er gjerne eldre. 

[tillien]

Jeg har sett flere varianter her. Først og fremst registrerer jeg at enkelte barneforeldre plutselig blir utilgjengelige for alt og går rundt som spøkelser, mens andre ser ut til å ha nærmest samme kapasitet som tidligere. Folk er forskjellige, par er forskjellige og unger er forskjellige. Hvordan dere er er det bare dere og de rundt dere som kan svare på, men det er nok viktig å være veldig ærlig med seg selv og ikke la lysten overstyre vettet

Jeg har inntrykk av at de som lettest begynner å slite, inkludert hunden, er de som har vært alene med hund som de har brukt mye tid på og som så plutselig blir foreldre. Jeg kjenner imidlertid flere som har anskaffet seg hund når det minste barnet er et par-tre år gammelt, og det har vel stort sett gått greit nok selv om jeg ser for meg et par hunder som kanskje burde fått litt mer oppmerksomhet. 

Sum a summarum: Folk, par, unger og hunder er forskjellige. Andres erfaringer kan være helt meningsløse enten de er positive eller negative. Dere må kjenne dere selv, være ærlige og er dere i tvil så vent et par år og gjør en ny vurdering. 

[Ravensburger]

10 hours ago, tillien said:

Hvordan dere er er det bare dere og de rundt dere som kan svare på, men det er nok viktig å være veldig ærlig med seg selv og ikke la lysten overstyre vettet 

Den traff godt, på en god måte! Lyst er en ting men vett et helt annet! Takk alle for gode svar. 

Det skal også sies at jeg har ingen høye mål for konkurranse. Målet er å ha en god hund å trene og å ha et hobby. Savner det sårt etter at jeg ble mor at hobbyen ble borte plutselig, men tror også at det er viktig å prioritere seg selv av og til slik at man ikke blir en skygge av seg selv, men hobby og hobby er forskjellige ting, fungerer litt dårlig å sette hunden inni garasje i et par måneder når det er mindre med tid

Takk for råd alle sammen, setter virkelig pris på det ❤️ 

[simira]

Hvis du tenker hundesport på hobbybasis så ser jeg ikke noe problem med det. I rallyen er det etterhvert mye barnevogner rundt ringen.

Det krever selvfølgelig fornuft og tilrettelegging, og som det sies, folk er forskjellige. Noen greier det, andre ikke. Jeg er overrasket over hvor mye enkelte får til, mens andre forsvinner litt, ihvertfall en periode, i den travleste småbarnstiden. De fleste hunder tåler noen rolige dager eller perioder så lenge de får nok ellers, og det er jo en del aktivisering man kan gjøre hjemme. Men om du er usikker på hvor mye kapasitet du har til å satse så kan man jo droppe de heftigste bruksrasene.