Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Unghunden min på rundt året blir utrolig stresset når vi er med på ulike hundetreninger. Det har egentlig vært sånn i perioder av og på - i høst gikk det mye bedre en stund, men nå er det tilbake til bare tull.. han piper og bjeffer, drar i båndet mot de andre hundene og virker veldig frustrert over å ikke få lov til å være sammen med de andre hundene. Fokus på meg er det veldig vanskelig å få, noen ganger går det bedre etter en stund, men ikke alltid.

Det blir sånn at jeg faktisk gruer meg til å være med på treninger sammen med andre fordi jeg opplever det som bare styr. Veldig gode godbiter er ingen vits når han er i dette "humøret" - heller ikke lek. Å han elsker å leke til vanlig - når forstyrrelsene ikke er så intense som på trening med mange andre. Han er en litt usikker og forsiktig hund, så jobber mye med å øke selvtilliten hans. Vi trener lydighetsøvelser og triks hjemme og ute på tur (langs veien eller i skogen), og jeg ser at han lærer mer og mer, og han synes det er gøy. Hjemme er han rolig og flink til å slappe av, men har vært litt mer masete den siste tiden og vil stadig ut..Mulig løpetid hos noen i nabolaget, men han slutter å mase og legger seg ned når han får beskjed.

Men hvordan er det lurt å gå frem i forhold til fellestreninger? Skal jeg bare ta han med selv om jeg føler at det bobler litt over og han har vanskelig for å samle seg? Eller blir det bare verre av det?

Skrevet

Har han fått erfaringer med å leke med andre på treninger eller hundetreff? Isåfall ville jeg kuttet ned litt på det.

På trening ville jeg økt avstanden til de andre og jobbet med enkle kontaktøvelser. Det er langt fra stuegulvet til klubbområdet og vanskelig for en unghund å fokusere like mye der. Korte, enkle økter, og så rotrening. Litt vanskeligere nå om vinteren kanskje, men om du har mulighet til å kle på deg og hunden godt og ha en stol og et liggeunderlag, så kan dere sette dere på avstand og bare trene på å ligge/sitte i ro og titte på de andre.

Hvis/når det går bedre etter en stund, gi dere på topp og dra hjem. Det er ikke om å gjøre å bli hele treningen, men å gi seg mens det går bra og han takler oppgavene.

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde dratt på trening om jeg hadde følt at jeg orket. Men om du bare blir frustrert eller lei så er det bedre å la det være. Dog ville jeg ikke dratt på trening med mål om å trene øvelser, men heller bare roet ned og hatt fokus på ro, evt kontakt om dere kommet dit, også evt ha resten som en bonus.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har samme "problem" med min unghund, men jeg syns det er ganske naturlig og er jo egentlig glad han er nysgjerrig på verden og at han syns løping, leking og det de andre hundene holder på med ser gøy ut :) Jeg prøver å introdusere forstyrrelser gradvis. Følelsen hunden har når han gjør en øvelse vil bli med i øvelsen, så jeg prøver å passe på at det blir lite frustrasjon og negativt stress på trening, og passe på å holde det på et nivå han mestrer. Vi drar på veldig få fellestreninger og drar heller og trener når det er få andre på hundeklubben så vi får trent med et nivå av forstyrrelser han takler. Om vi skulle ende i en situasjon med for mye forstyrrelser, trener vi så langt unna de andre som mulig, eller lager oss litt sperringer og går i et hjørne for oss selv, og funker ikke det, trener vi bare ro på teppet og belønner for at han ligger rolig. 

Skrevet

Takk for svar ?

Han er nok bare litt typisk unghund, er vel kanskje jeg som ikke helt vet hva jeg kan forvente når det er første hunden. Det går seg nok til etterhvert, vi skal prøve å trene litt på avstand og se om det bedrer seg. Han er jo flink til mye annet og lærer fort, så vil tro det er bedring i sikte litt lengre frem?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...