Jump to content
Hundesonen.no
Sign in to follow this  

Valp om natten

Recommended Posts

Nå er han ikke valp lenger, men da han var liten sov han i et stort bur uten dør ved siden av senga vår med kompostgrinder rundt som laget en ganske stor innhegning. Grindene holdt han bare unna ledninger og andre skumle ting. Senga vår og egentlig hele gulvplassen på soverommet var inne i innhegningen, så egentlig holdt grindene andre ting ute like mye som de holdt han inne... Vi satt en del på gulvet med han mens han sovnet helt i starten, og da fikk han ligge så mye inntil som han ville. La oss bare opp i senga selv etter at han sovnet, og det var ikke noe problem. Han virket egentlig aldri spesielt utrygg, så det tok ikke veldig lang tid før vi begynte å øve på å sovne uten å ligge inntil, spesielt på dagtid. Han ville aller helst bare sove i fanget hele tiden, og fikk selvsagt det også, men for oss var det viktig å venne han til å kunne sovne og sove uten oss også. 
Det åpne buret ble ganske raskt erstattet med en stor hundeseng og kompostgrindene ble sakte, men sikkert fjernet i hele leiligheten. 

Hvorfor vi endte med den løsningen var fordi vi ville ha han såpass nærme oss at han skulle føle seg trygg og at vi skulle bli vekket om han var urolig på natta. Ville ikke ha han i lukket bur, men syns det var kjekt med begrenset område så vi hadde god kontroll på hvor han var. Både for å kunne trygge han om han trengte det, men også for å komme oss ut med han på natta for å tisse. Vi valgte å ikke ha han i senga da han ikke skulle sove der på sikt, men med ganske lav seng og soveplassen hans helt inntil virket det som han fikk den nærheten han trengte likevel.

Nå er han 15 måneder gammel og har flyttet ut av soverommet fordi han bråker en del i løpet av natta så samboer aldri gikk sove godt. Eller, bråker og bråker, jeg våkner jo stort sett ikke, men samboer gjør det. Mio rer opp noe voldsomt et par ganger i løpet av natta, boffer og brummer litt i søvne og vasker seg veldig på morgenen. Nå har han senga si i gangen rett utenfor døra til rommet vårt, og ellers fri tilgang til hele leiligheten på natta. Døra til soverommet står åpen så han kan komme inn om han vil, han har bare ikke soveplassen sin der lenger og aldri i verden om han legger seg for å sove et sted det ikke er seng eller sofa eller puter. Stort sett velger han å sove i sofaen på stua oppi alle putene og teppene. Lille luksusdyret mitt :wub:

 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Han sov i senga fordi han ville det, fordi vi ville han skulle få all den tryggheten og nærheten han ville ha, og fordi han syntes det var kaldt og ensomt i hundesenga på gulvet. Nå sover han stort sett under senga eller et annet sted på gulvet, men sover inntil oss i senga innimellom :wub: Veldig koselig.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Min ligger der hun vil i leiligheten på natten - har gjort det fra første dag. Jeg tok henne opp i senga de første nettene, men hun bare maste og peset og skulle ned... Så det var ganske brutalt en stund der hvor alle mine andre tre hunder lå godt og vamt oppi sengen min mens den bitte-bittelille beardisvalpen min lå alene ute på det kalde flisegulvet på kjøkkenet... (totalt frivillig for hennes del, altså!)

Nå har hun avansert såpass at hun ligger i stressless'en på soverommet mitt - fremdeles absolutt ingen ønske om å ligge i sengen sammen med oss andre 4 i familien hennes - snodige lille dame.

:-)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Jeg har eget rom som hundene skal være på om natten, så da venner jeg til valpen dette stedet fra første stund. Jeg kan sitte sammen med valpen til den sovner, de første dagene, og ellers ha vår soveromsdør åpen så vi hører valpen om det skulle være noe.

Edited by Djervekvinnen

Share this post


Link to post
Share on other sites

Her sover alle i senga. Evt på egen madrass ved siden av senga om det blir trangt. Men en valp er det nå stort sett plass til, så de sover i sengen alltid.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Vi startet med å sove med valpen på madrass på gulvet. Vi har en veldig høy seng, og var redd at hun skulle falle ut. Deretter vente vi henne til å ligge i hundesengen sin ved siden av sengen. De siste to månedene har vi dog falt for fristelsen å la henne være i senga med oss. Og har forøvrig et litt ambivalent forhold til om vi er fornøyd med beslutningen eller ikke 😂 Synes det er veldig koselig med hund i senga, og hun klarer å sove liiitt lenger enn når hun sov på gulvet, men samtidig sover vi nok litt dårligere. Hun er veldig glad i å ligge nært hodet mitt, og legger seg gjerne oppå hodeputa og skyver meg nedover i senga utover natta 😝

Share this post


Link to post
Share on other sites

Lykke sov i senga de første dagene, hun måtte ha veldig mye nærhet for å sovne. Så begynte jeg å venne henne til å sove på gulvet ved siden av senga, hun sover da helst på morgenkåpen min. I starten sov hun halve natta på gulvet også fikk hun komme opp i senga, nå sover hun kun på gulvet. Håper på sikt at hun vil sove i stua, men ingen krise om hun blir liggende på soverommet.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg har endten hatt valp i senga, evt hatt madrassen på gulvet. Etter hvert har valpen valgt selv. Har også gjort dette med omplasseringshunder som har komt som voksen/unghund. Tenker trygghet er kjempe viktig i starten, og det å lære valpen å ligge på sin egen plass går somregel veldig fint når tryggheten er på plass :)

 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Skoj lå i egen seng ved siden av vår eldste hund i gangen rett utenfor soverommet vårt. Sperret av med grind slik at han bare hadde tilgang til gangen og ikke resten av huset. Vi har barnegrind foran døra så han både så og hørte oss. Tidligere hunder har sovet i senga, men det ble etterhvert for trangt og mye uro som gikk utover søvnen.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Dersom welsh ss er aktuell, så er vel kanskje engelsk springer spaniel vel så interessant? Mye likt, men med flere oppdrettere (og mindre rusk?) å velge i. Ellers høres golden ut som et mulig godt valg. Og da kan man også se til labrador, kanskje flat coated.  Ellers lurer jeg på hvilke type hunder dere LIKER? Ikke grunnet nivå av aktivitet, pelsstell, hjernetrim eller ikke og slikt, men rett og slett hvilke typer hunder dere like væremåten til. Det er enorm forskjell. Staff, beagle, eurasier, spaniel ... kanskje golden ... det er jo for så vidt greit å gå bredt ut med tanke på hva dere kan takle av rasers krav og egenskaper, men dette er jo raser med svært forskjellige væremåter (spaniel og golden er vel litt samme ulla, dog, men forskjeller der også). Ikke alle som bryr seg om disse forskjellene, men for de aller fleste er det ikke tilfeldig om man ender opp med en golden eller en terrier - også grunnet væremåte.
    • Hei dere! samboer og jeg eier en liten blanding av yorkshire terrier og shih tzu. han er ca 13,5 mnd gammel. jeg har inntrykk av at hunden ikke bryr seg særlig om oss eiere, dette er hvertfall tydelig når andre er til stede - da er det aldri bort til oss eiere og aldri først oss å hilse på, for eksempel. Hvorfor er det slik? Er det vanlig? dessuten har han en tendens til å knurre litt, kanskje pga usikkerhet? Når feks en annen holder ham og en person kommer bort til ham, gjerne for å hilse/kose, kan han plutselig bare knurre. dette gjelder også når jeg som eier for eksempel skal flytte han fra spisebordet / stolen ved spisebordet han har hoppet opp på. også av og til når barn nærmer seg / eller løper etter ham / fikler med han o.l. har kanskje hatt for stor tendens til å kjefte på ham og være for streng / overreagere / straffe med bur. I så fall, hvordan kan jeg forbedre forholdet vårt? trist at hunden er mer opptatt av alle andre (selv om disse er selskapssyke), og kun vil ha deilig mat, tur og det som er til fordel for hunden selv. Ikke lytter han heller hvis han er opptatt av å følge med på noe / noen - da er han helt i transe. Forslag? tenker det hadde vært bedre med en stor hund... feks en retriever. men ellers er han en snill hund også med greie egenskaper også i hele bildet. Mistenker han har hatt det for godt i oppveksten når han har vært med svigerforeldre, masse god mat og lite grenser, og blitt bært på ...  takk for alle svar og tanker som kommer!  
    • Jeg derimot synes eurasieren virker mye mindre komplisert generelt enn welshen, dessverre tilgode å møte (eller bare se) en eneste welsh uten åpenbare diller...
    • Du kan prøve å rapportere innleggene og be om å få de splittet i en egen tråd. Er dog usikker på om det er aktive moderatorer igjen her...
    • Jo, selvsagt, veldig forskjellige raser, men vi har prøvd å se bredt. Eurasier var attraktiv fordi den ikke hadde et såå høyt aktivitetsbehov, springer spanier pga. lærevillighet, størrelse mm.  Med tanke på pelsstell så kan vi tåle litt - ukentlig børsting er ikke noe problem, og om den må trimmes noen ganger i året så går det fint. Røyting går greit. Vi har jo sett mest på de mellomstore hundene: noe større enn nevnte papillon, men ingen berner sennen. Vi har ikke egen bil, og må evt. låne bil ved vertrinærbesøk, reising etc., så sånn sett har størrelse litt å si. Men veldig fint å høre at størrelsen på leiligheten vår ikke er noe stort hinder.  Vil også legge til at vi gjerne vil holde på litt med hjernetrim, annet enn ren såkalt hverdagslydighet. Ikke på konkurransenivå, men daglig/ukentlig. En hund det går an å kose litt med er også viktig for oss.
  • Nylig opprettede emner

×