Jump to content
Hundesonen.no
Sign in to follow this  

Lekker blod fra penis...og en ørebetennelse som ikke forsvinner

Recommended Posts

Falcon har ikke hatt det lett. Det har heller ikke Agria hatt de siste årene. Nå har han vært syk siden juni, med symptomer på noe helt annet siden mai.

Problem 1: Ørebetennelse

Som allergiker har han hatt flere ørebetennelser de siste årene. Gjerne får han en omgang tidlig vår, og en på høsten. De siste årene har det gått over i løpet av få dager, fordi jeg kjenner symptomene så godt at jeg kan forhindre det tidlig. I sommer var han hos mutter'n, hvor han på et tidspunkt sleit med ørene. Han fikk ikke renset de, så den satt seg skikkelig. Dette var i midten av juli.

Vi var hos dyrlegen i starten av august, og han sliter fortsatt med betennelsen. Først ble han behandlet for sopp med Otoact (morgen) og Clorexyderm (kveld). Rundt 20.august fikk han prednisolon. Det ble han fryktelig syk av, så vi måtte slutte. I starten av september tok de prøve av øreguggen og fant bakterier i tillegg. Siden den gang har vi brukt Canaural (morgen og kveld), samt Otoact ved behov (som er hver dag). 

Får også fire Atarax morgen og kveld.

...Men gugga går ikke bort. To timer etter at øret ser rent og pent ut, finner jeg oppblomstring av brun gugge. Noen som har forslag på hva jeg kan gjøre, eventuelt forhøre meg med veterinær om?

Gjelder forøvrig kun ytterøret. Inni ser det visst veldig fint ut.

Problem 2: Blod og sekret fra penis

Dette er min største bekymring om dagen, og jeg har noen for å si det slik. Siden mai har han hatt episoder hvor det drypper blod fra penis. I starten var det en liten periode. Endte som regel med en liten pøl av blod, så var det over. Den siste måneden har det dryppet regelmessig, dog i mindre omfang. Noen ganger er blodet helt rødt, andre ganger rosa. Finner tidvis små flekker som ser ut som væske med verk i - eller sekret. Dyret gir ingen tegn til ubehag.

I mai tok han blod- og urinprøver. Ingenting så galt ut på blodprøvene, men de fant tegn til urinveisbetennelse. Denne ble ikke behandlet da det ikke kunne konstanteres faktisk betennelse. Prøven hadde selvsagt ikke blitt tatt sterilt. Fant også spor av blod i urinen.

Samme måned fikk han en ultralyd. Ingenting ble funnet noe sted. De sjekket absolutt alt fra hale til hals. Urinblæren ble nøye inspisert. Heller ikke her var det noe styggedom. Prostata så fin ut.

Nye prøver ble tatt i juni. Små talgkjertler ble funnet på innsiden av forhuden. Disse var borte ved neste undersøkelse. 

Har nå bestilt time hos ultralydspesialist ørten mil unna.

Dette har forøvrig skjedd ved to tidligere anledninger - den gang jeg bodde på Sørlandet. Den første gangen ble det konstatert forgiftning, da det var blod i oppkastet, samt blod som ikke koagulerte. Den andre gangen ble det konstatert slag/spark i nyre, da et kammer var fylt med blod...Pluss pseudomonas. Ingen av konstateringen var særlig trolige, da han ikke hadde fått slag eller fått i seg noe ute. 

Saken her blir definert som et mysterie-case, og derfor blir jeg sendt på en Norgesreise. Har noen vært borti noe lignende?

Er forøvrig på sin plass å nevne at jeg nylig møtte eier av en HG-valp som nylig måtte avlive sin 3-år gamle HG p.g.a rottegiftforgiftning (samme alder som min hadde, samt like usannsynlig scenario)

 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Kovu hadde perioder der det dryppet blod fra penis. Prostata var litt forstørret, men ikke veldig. Ved ultralyd fant en liten, men angivelig uproblematisk, cyste der. Etter to runder med kjemisk kastrering der dryppingen forsvant kastrerte vi, og har ikke hatt problemer siden (vel, nå begynner han å dra på årene og har en sjelden gang urinlekkasje, men det er nå så).

Men hos Kovu var det jo faktisk funn i prostata, selv om det ellers ligner veldig.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det mistenkes prostataproblemer hos Falcon og, men at det antageligvis er små forandringer. Så små at problemet ikke avdekkes ved vanlig ultralyd. Er sikkert noe sånt som er problemet her også. Men så har han den historikken da...

Share this post


Link to post
Share on other sites

det første som slo meg er prostataproblemer. En av mine tidligere hunder hadde det. kjemisk kastrering en periode hjalp på problemet. 

Mht ørebetennelser har jeg ingen ideer dessverre. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Min har hatt en del ørebetennelser/såre ører/gugg i ørene pga allergi, men etter vi begynte på Apoquel er det 99,8% borte. Vet ikke om det hjelper ser, men her har det gjort underverker på hennes allergi i alle fall.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Takk for feedback! Holdt på å si at det er godt jeg ikke er alene, men det er jo helt feil. Får for guds skyld håpe at dyrlegen finner ut av noe i neste omgang og ikke sender oss rundt på den samme runddansen igjen.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Det høres for meg ut som dere må jobbe med å gjenoppbygge forholdet til hunden. Det er ikke sånn at bare fordi man har kjøpt en hund, så skjønner den og vil den umiddelbart knytte seg til dere og ønske å være nær dere. Akkurat som alle andre forhold, må relasjonen mellom menneske og hund etableres, vedlikeholdes og justeres gjennom hele hundens liv. Jeg ville kanskje ha begynt med noen enkle kontaktøvelser - belønn alle former for kontakt, både med stemme, godteri og lek, så forstår hunden at dere ønsker at den skal være nær dere.  Pass på at dere ikke viser frustrasjon/sinne/skuffelse utad hvis hunden velger å søke oppmerksomhet hos andre enn dere. Det skaper ikke trygghet eller god stemning. Belønn heller hunden for å være utadvendt, og vis at dere syns det er fint at den viser trygghet med besøk i huset, da får dere også mulighet til å ta del i interaksjonen mellom hunden og gjestene.   Knurringa har dere fått mange gode råd om, jeg har ikke så mye å tilføye der. Deres førsteprioritet som hundeeiere skal alltid være å sørge for at hunden er trygg, og hjelpe den til å finne trygghet hvis den opplever å mangle det. Kjeft og avstraffing har motsatt effekt. Vis heller hunden hva som er forventa av den ved å belønne all korrekt adferd. Jeg "korrigerer" ikke min hund med mindre han gjør noe som står på lista over uakseptable ting, og det er i all hovedsak adferd som er farlig for ham selv. Hvis han tygger på en sko, går jeg bare og henter skoen og legger den slik til at han ikke får tak i den på nytt. Jeg sier ikke "NEI FY!", men belønner han heller når han finner andre, mindre destruktive aktiviteter å holde på med innendørs. Belønninga treninger ikke å være godteri, det kan være så enkelt som et "bra" med litt innlevelse, eller at jeg setter meg ned på gulvet og blir med på leken. Han skjønner at jeg ikke ville at han skulle tygge på skoen, selv om jeg ikke sier det til han.  Når det gjelder forvekslinga av kommandoord så tenker jeg at det også vil forbedre seg hvis dere får en bedre relasjon og kontakt. Det er også viktig å huske på at hunden ikke tilbyr "feil" adferd for å irritere dere eller for å være trassig - hunden skjønner ikke helt hva dere mener, og prøver å gjette seg fram til riktig svar. Jeg ville ha gått flere steg tilbake, innarbeida tydelige håndsignaler og senka forventningene betraktelig. Hundens oppgave er ikke å behage, underholde eller glede dere, og hvis det var derfor dere kjøpte hund tror jeg dere bør prøve å gjennomgå en liten holdningsendring. Det krever masse arbeid å få en hund som forstår hva du ber om og ønsker nærhet og kontakt.
    • Først vil jeg bare si at Yoloomg’s innspill er bra! 🙂 Kommer med noen tilleggskommentarer. 
        At hunden går bort til besøkende først (litt usikker på om det er det du mener?) er ikke uvanlig . Hvis hunden alltid ‘velger’ å gå til andre enn dere, kan det bety at han er usikker på dere. 
        At hunden knurrer er bra. Det er mye verre med hunder som hopper over advarsels/ si ifra biten og går direkte over på angrep. Straffer man hunden for knurring, legger man opp til at den før eller siden gir opp å prøve å si i fra at dette liker jeg ikke/ vil ikke/ gå bort og biter for å bli forstått. Kort sagt man bør IKKE straffe en hund for at den knurrer!  Blir man selv / andre senere bitt, har man kun seg selv å takke.  Mine knurrer stadig hvis jeg flytter dem fra en stol der de ligger. Helt normalt,  jeg ville heller ikke like å bli tvangsflyttet på. Jeg løfter/ flytter hunden rolig bort og reagerer ikke på noen måte på at den knurrer.  Husk at hunder leser både kroppsspråk og sinnstemninger veldig bra, ergo bør du faktisk ikke være sint /irritert når hunden knurrer ved flytting fra stol f.eks. Legg vekk tanken på at hunden er ‘bortskjemt’ , trassig eller aggressiv, den prøver bare å gi utrykk for misnøye på den måten den kan. 
        Barn skal ALDRI få lov å løpe etter hunder( særdeles ikke små hunder) , eller ‘fikle’ ( litt usikker på hva du legger i begrepet?) Det er veldig viktig at man lærer barna at hunden skal respekteres. Trekker hunden seg unna , ligger i ro en plass eller knurrer, så SKAL hunden få være i fred. Små hunder er oftere usikre på barn enn større, rett og slett fordi de enten har dårlige erfaringer med barn eller blir usikre på barns uforutsigbare oppførsel. Når det er sagt, det kan fungere utmerket med små hunder og barn men det betinger at foreldrene er sitt ansvar bevisst og sørger for at hunden blir respektert.   Kjefting, straff og burbruk gir ikke noe godt grunnlag for et godt forhold.. I mange tilfeller forstår rett og slett ikke hunden hvorfor det kjeftes/straffes og hunder forstår slett ikke bur som oppdragelsesmetode. Det eneste du oppnår er at hunden blir usikker på deg og det er selvsagt ikke noe grunnlag for tillit fra hundens side. 
        At hunden er uinteressert i deg når det skjer noe interessant er helt normalt. Tenk deg at du er i byen med en venninne. Hun snakker om  hva hun har gjordt i dag. Du følger med helt til det skjer ett eller annet uvanlig ikke langt unna dere. Overser du det og følger med på hva hun snakker om? 
        Alle levende vesener er egoistiske i den forstand at de selvsagt er mest opptatt av hva som gavner dem selv. ( unntak finnes i bl.a noen insektsamfunn) Noe annet ville ikke være logisk.. 🙂 Hunden har ingen grunn til å være ‘takknemmelig’ ovenfor dere. Regner med at han ikke kom til dere av egen fri vilje? 
        Hunder kan ikke ‘ha det for godt’ dette er et utdatert syn som dessverre henger igjen hos mange. Man får ikke en  bra hund av å oppdra den strengt og med mye nei og fy.. 
    • Må han være der? Om dere ikke har mulighet til å hente ham hjem før, be de sørge for at barnet lar hunden være i fred! Jo mer han blir utsatt for ubehagelige erfaringer med barn, jo mer øker risikoen for at han forsvarer seg og før eller senere biter. Og da er det ikke barnet som får skylda... Hvordan de behandler ham er ikke så veldig viktig, så lenge han har det bra der. Hunder skjønner forskjell på regler ulike steder. Hos oss har hundene for eksempel lov å være i sofaen, men ikke hos mine foreldre. Men det ER viktig at de også forstår hvilke grenser han har og at han må få føle seg trygg. Litt avhengig av barnets alder kan rom deles av med kompostgrinder mellom hund og barn, eller at barnet rett og slett får beskjed om at hunden er off limits. Når han og dere har blitt tryggere på hverandre kan dere jobbe med tilvenning til barn, men jeg ville jobbet med utryggheten hans og tilliten mellom dere først og fremst. I det store og hele bør dere unngå de situasjonene der han knurrer. Han bør ikke koses/hilses på når han holdes fast, hilsing skjer på gulvet (evt. sofa/benk om han har lov til det). Unngå å ta ham fysisk bort fra steder han ikke skal være, lær inn en ned-kommando eller god innkalling, og bruk det. I de situasjonene du ikke forventer at han skal knurre men han gjør det, så må du prøve å se hva han opplever som ubehagelig. Etterhvert vil du lære deg å unngå situasjonene før det går så langt at han knurrer - da har han sannsynligvis vært ukomfortabel en stund allerede. Det at han blander kommandoer kan ha flere årsaker. For det første er ordene sitt, ligg og rygg ganske like. Prøv å lære inn øvelsene på nytt, med kommandoene sitt, dekk og bakover? Legg gjerne på håndtegn også, så han skjønner konteksten litt bedre, ihvertfall en stund.
    • @Moderator; er det mulig å flytte de innleggene som handler om kryssningsprosjektet over i en egen tråd? :)
    • Skjønner! Nå er han hos svigers, og de har et barn. Der er han til søndag. Får ikke kontrollert så mye om hva som skjer der (selv om vi har sagt fra før om hvordan vi vil ha det). De tenderer nok å se på ham som et menneskebarn og behandler han deretter. Tror dere ikke det vil gå greit? Når det gjelder knurring, hvordan kan jeg reparere dette? Tips til metoder? Min hund blander ofte begrepene sitt, ligg og rygg, skjønner ikke hvordan det er mulig  
  • Nylig opprettede emner

×