Gå til innhold
Hundesonen.no

Førstegangsvelger


annepaalandet
 Share

Recommended Posts

har kommet til at tiden er inne for å skaffe oss en hund. Problemet er bare at utvalget er så stort og jeg kan bare velge en... Dessuten har jeg veldig liten peiling på hunderaser. Kjenner jeg har mest lyst til bare å velge den med de søteste øynene, men det går jo ikke. Har en del kriterier og håper noen vil komme med forslag på hva slags hunder vi bør kikke nærmere på.

Grunnen til at vi vil ha hund er å få en treningskompis og et nytt familiemedlem som kan være med på alle våre aktiviteter, hytta på fjellet, treningsturer, båttur og delta i dagliglivet med barn og ungdom og kunne gi glede til flokken sin.

Har ingen erfaring med hunder annet en å kose med venners eksemplarer, men har hatt katt hele livet

Har fortsatt katt og det er en forutsetning at hund og katt kan bo sammen. men det har jeg skjønt skal være greit når hunden flytter inn som valp

Familie på 5 med barn fra 10 år +

Bor landlig til med trygge luftemuligheter

Må være en "kosehund" som er sosial, glad i folk, som slapper av når den er inne og har fått sin dose lek og trim

Siden vi har liten erfaring (vil gå på kurs) bør hunden være lett å dressere.

Normalt sprek familie. Vil gjerne kunne gå på ski (gjerne snørekjøre), sykle og jogge med hunden

hunden bør også takle dager uten lange turer, men i hovedsak vil den få godt med mosjon

Ønsker primært en hund som røyter lite og ikke krever for mye pelsstell. Bør heller ikke sikle og lukte for mye.

Har kikket på flere raser. Vorsteh og irsk setter er flotte hunder, men usikker på om de passer hos oss siden vi ikke går på jakt. Whippet er en fin hund, men muligens litt for pinglete til å bli med på skiturer om vinteren? Labradoodle er veldig søte og de jeg kjenner til er svært harmoniske, men redd man ikke helt vet hva man får da det virker som det stort sett er useriøse profitt-oppdrettere som styrer det markedet?

 

Kjempespent på om noen har gode forslag?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første jeg tenkte på var Whippet, ja. Er nok ikke noe i veien for at den kan være med på skiturer, så lenge den kles etter været og forholdene. Nå har ikke jeg personlig erfaring med rasen, så jeg overlater til andre å fortelle mer. Ellers så kan du søke litt på dette underforumet, da det finnes mye å lese om rasen her allerede, samt om andre folk som har lignende krav som deg. Kanskje du da vil få noen flere idéer. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS; Hva legger du i 'røyter lite'? Whippets røyter og det til gangs også når de røyter..I tillegg slipper de gjerne litt hår hele tiden. Medmindre man har et meget avslappet forhold til støvsuging, så danner ikke hårene hybelkaniner, istedet for så graver de seg inn i alt av stoff.. Der være seg klær eller møbler. Det samme gjelder alle korthårede( som i whippets) raser. 

Rasen kommer med varierende jaktinstinkt, fra  lite til stort. Katter går vel i de aller fleste tilfeller bra innendørs,utendørs kan katter trigge jaktinstinktet,særdeles hvis de løper unna. 

Whippet er en korthåret og varmekjær rase. I greie temperaturer og godt vær og med klær på kan de godt være med på skiturer, så lenge de er i bevegelse. Så snart det blir stillstand derimot, fryser de lett på vinteren. Nettopp manglende 'vinterherdighet' er en av grunnene til at jeg med over 30 år med rasen nå går for en normalpelset rase som neste hund. ( normalpelset som i med både underull og dekkhår) Jeg syns ikke hunder skal behøve å fryse og det er ikke så gøy å snu og gå hjem etter 'halvgådd' tur, fordi noen av hundene fryser. Regn/kald vind er heller ingen høydare og vil ofte få whippene til å foretrekke sofaen, fremfor å gå ut i griseværet. 

 

Vorsteh var vel ikke det første jeg tenkte på når jeg leste deres kriterier,men  tillegg er vorsteh kjent som kattespisere av rang..:D Meget mulig det går bedre hvis de er oppvokst med katt da. 

Endret av QUEST
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vorsteh og irsk setter er flotte hunder, men ikke det første jeg tenker på som ren familiehund. Det er jakthunder med stor viltinteresse og instinkter som de bør få utløp for på et vis. Kjenner jeg noen som har slike hunder som rene familiehunder? Jada, og for dem fungerer det ganske greit, men jeg synes ikke det er noen veldig god match likevel

Angående labraoodle så vil du nok her inne stort sett få høre at dere bør holde dere unna. Det ene er, som du er inne på, den kyniske -doodle-avlen. Den andre er at det gir ingen mening, når man har to fine, etablerte raser å blande dem sammen mer eller mindre tilfeldig (utfallet er i alle fall mer eller mindre tilfeldig siden det ikke er snakk om systematisk avl over generasjoner) og så selge dem til dobbel pris. Ingen overhodet. Om man ikke er en kynisk oppdretter som ønsker å øke profitten sin da.

Men om man ser på utgangspunktet for labradoodle - labrador og puddel, så synes jeg begge er gode forslag. En golden retriever vil nok også fungere veldig godt - mye likt labrador der.

Når det gjelder røyting og pelsstell så vil man måtte leve med minst en av delene. Raser som ikke røyter, som puddelen, krever pelsstell. Raser som røyter kan være nærmest vedlikeholdsfrie - men krever en god støvsuger. Og så er det nok en del raser som krever begge deler for feks ikke å floke. Golden er nok kjent som røytemonstre i perioder, men hårene er av den sympatiske typen - ruller seg pent sammen i dotter og veldig enkle å støvsuge bort. Andre hunder, som feks whippet (som jeg ikke kjenner ellers), røyter kanskje mindre, men har korte mer stikkende hår som sitter fast i alt av tekstiler.

Ellers er det sikkert mange raser som kan passe, men jeg har nevnt litt om de du nevnte og de jeg kjenner best. Det er sikker andre som kommer med masse andre gode forslag etterhvert.

Uansett hva dere velger til slutt, pass på å finne en god oppdretter som avler hunder etter deres behov og med helse i fokus. Lykke til!

Endret av tillito
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fine innspill. Det er jo lettest å vurdere de hundene man kjenner litt til. Har fine opplevelser med vorsthen som turkamerat en hyttetur, og dermed er det lett for falle for de man kommer over på sin vei.

En av dere lurte på dette med røyting. Vi har ingen allergier, så hår er i utgangspunktet ikke noe problem. katta legger fra seg hår, men i katteverdeen er det sånn at korthårskattene røyter mindre enn langhårskattene. Hadde tenkt at det fungerte på samme måte med hunder, men lærer her at det ikke trenger være tilfelle. Altså presiserer jeg at hår og pelsstell ikke er så viktig, men at det ikke er aktuelle med hund som krever mye frisering. Her gjør vi som med ungene; kjører kortklipt praktisk stil. Skal ikke være pyntegjenstander hverken ungene eller dyra 

Håper noen kan foreslå raser jeg ikke har tenkt på. Kjenner ikke til så mange. 

Endret av annepaalandet
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan skrive under på t det ikke er lett å velge 'ny'rase når man har vært i gamet i mange  år heller..:ahappy:

Jeg ser puddel er nevnt av noen her i tråden og en mellom eller storpuddel kunne nok sikkert ha fyllt mange av de kriteriene du nevner over. Minuset er pelstellet.. Jeg har hatt puddel selv og jeg har veldig sans for puddel -pelstellet igjen.. Nå skal det jo sies at det kommer an på hvorvidt man liker denslags eller ei, jeg ser flere har nevnt at det er 'bare koselig' Helt klart er det mindre arbeid med en relativt kortklippet puddel men det er ikke til å komme bort fra at det er mer og en annen type pelsarbeid enn med hunder som slipper pelsen naturlig. 

I kram snø kladder pelsen mye og hunden ser snart ut som en vandrende snemann. Dette kan dog motvirkes i noe grad med dress men dress er heller ikke helt uten 'bivirkninger', det kan medføre at pelsen floker ( ennå) mer.

For å si det på en annen måte; hadde puddel kommet med 'normalpels' altså røytet istedet for å må klippes, så hadde jeg ikke nølt med å skaffe meg en storpuddel som neste hund. Men jeg liker virkelig ikke den slags type pelstell. Jeg kan gjerne støvsuge og børste når hundene røyter, bare jeg slipper den klippinga og børstinga. Kan dog godt hende at du/dere syns det er helt overkommelig :) Pelsen isolerer dog ikke særlig hvis den blir våt, da  fryser pudlene lett. 

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flatcoated retriever kan også være noe, jeg bruker å glemme den siden jeg overhodet ikke har oversikt over avlen der. Med de kriteriene du nevner (allsidig, vennlig, sosial familiehund med god avknapp) så kommer dere ikke utenom retrieverne og andre hunder i gruppe 8, feks engelsk springer spaniel som også er utrolig flotte allsidige hunder (eller en av de andre spanielene i gruppe 8). Puddel var forresten opprinnelig også en slik type hund, og innehar derfor mange av de samme egenskapene fremdeles. Slektningene til puddel, som fremdeles er i gruppe 8, feks portugisisk vannhund, kan kanskje også være noe, men det er mindre avl på disse og jeg vet ikke hvor lett der er å få tak i en bra en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint at du oppsøker kunnskap og spør om råd!

Jeg tenker umiddelbart at en av rasene innenfor spaniel eller retriever vil passe fint til dere. Sosiale, trygge, trivelige og stødige hunder som går overens med "alt og alle" og som generelt sett er lette å ha med og gjøre.

Av retrievere er jeg enig i at flat er et trivelig alternativ! Sånn som jeg har skjønt, så er det ikke så veldig mye pelsstell der, litt mer på golden, tror jeg. Da jeg undersøkte flat for snart ni år siden, hadde de en del kreft og kortere levetid, hvordan det er nå, vet jeg ikke. Av labradorer ville jeg valgt fra en oppdretter som avler på mer "smidige" hunder og ikke de største tyngste, tønneformede med tanke på at dere har lyst å bruke den til bla snørekjøring. Det er jo greit at de har et funksjonelt eksteriør (det gjelder alle raser).

Om dere velger tisper blir de ikke så store, både golden, labrador og flat hanner kan jo bli ganske store. Men om dere er vant til vorsteh, er kanskje ikke størrelsen noe problem? En hanhund som er større vil jo også være sterkere med tanke på trekk. De flattene jeg har kjent, har vært veldig trivelige og allsidige hunder. Noen kan jo oppleve dem som vimsete og stressede, men de er jo egentlig ikke det. Siden du er inne på fuglehunder, er du kanksje vant til denne typen "stress" og "vimsing", så da er kanskje flat midt i blinken sånn sett :)

Curly kan jo også være noe å sjekke ut, der vet jeg imidlertid ikke hvordan det står til med gemyttet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Curly er variabelt, så der må man sjekke nøye.

En engelsk springer spaniel fyller de fleste kriterier, unntatt røyting (den røyter på våren) og der er litt pelsstell rundt ører og poter. Og de er jo støtende fuglehunder, så ikke så langt fra de stående, men mye mindre radius fra eier på tur, og mye enklere å dressere. 

Ift flatcoat retriever obs helse. Der er mye innavl som følge av matadoravl. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spaniel :) De røyter, men ikke i nærheten av raser som i min kategori røyyter enormt. Som feks schäfer, elghund og samojed, det er MYE røyting i min kategori, mens spanielrøyting kan jeg fint leve med. Det kommer i perioder og det er ikke veldig voldsomt. Man er ikke kledd i hår etter å ha klappet dem feks, som jeg ofte syns at spisshundpels kan være. Men blir litt hår på gulvet, enten i dotter eller jevnt strødd. Er min erfaring hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med både langhår (border collie, flatcoated, golden retriever, settere) og korthår (whippet, dvergpinscher) er at sistnevnte røyter MYE mindre enn langhårsrasene... det kan ikke sammenlignes en gang. Selv elsker jeg korthår (kort, glatt, uten underull) og det blir enten korthår eller røytefri hos oss. I tillegg har de ikke den karakteristiske hundelukten mange raser har (særlig retrievere og f.eks schæfer). Langhårshund skal jeg aldri ha igjen.

Med korthårhund er det ikke synlige hår rundt om, med mindre du har f.eks svart tøysofa og hvit hund. Vi har grå sofa og whippene våre er hvit, fawn og svart, og null synlig pels i sofaen enda de ligger der hele dagen. Det er heller ikke hår overalt som med langhår, der man gjerne finner hår i kjøleskapet eller inne i skuffer og skap :P

 

Når det er sakt ville jeg kanskje ikke valgt whippet om du ønsker å snørekjøre. Det er litt variabelt om de trekker uten noen foran eller ei. Mine trekker veldig godt om vi kjører sammen med andre hunder, men er treige i gang om vi går alene. 

Endret av Elisabeth00
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som flere nevner så vil hunder som røyter mindre kreve pelsstell. Jeg har hund med masse pels, men fantastisk gemytt. Her blir det nok å barberer ned pelsen når jeg får mannet meg opp! ? 

Hvis jeg var deg ville jeg kikket på feks Eurasier, finsk lapphund, welsh springer spaniel, engelsk springer spaniel, golden retriver, labrador, korthåret eller langhåret collie og portugisisk Vannhund.  Alle raser har sine fordeler og ulemper.

Selv har jeg bearded collie som jeg virkelig anbefaler. Men hvis man ser bort fra at dette er en enkel og glad hund, så er pelsen slitsom særlig når de er unghunder og frem til 2 årsalderen. Hvis man barberer ned hunden stiller situasjonen seg annerledes. Hvis man vil ha pelsstell har man mange raser å velge i. Storpuddel har jeg feks også godt inntrykk av ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...