Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor fornuftige er vi egentlige når det kommer til kjøp av hund?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Mange av oss her inne har vel kommet med kommentarer om hvor ufornuftig det er å kjøpe hund basert på utseende/tilfeldigheter i diverse tråder.  ( og jadda jeg er så absolutt en av dem..) Forsåvidt helt riktig det, det kan være riktig ufornuftig å skaffe hund basert på utseende/tilfeldigheter. 

Meeen... Er vi mer erfarne egentlig så mye bedre enn de ferske, hvis vi skal være sånn helt ærlige..? ;) Kom til å tenke på det, da jeg så videoen @2ne hadde lagt ut i går i AN tråden. Altså jeg har bestemt at det blir ikke flere på en stund og selv om jeg er veldig begeistret for puddel, så liker jeg ikke hverken pelsarbeid eller puddelpels. Så da skulle vel saken være grei da? Men saken er, at jeg mistenker sterkt at hadde jeg vært å sett på kullet og det hadde vært tispehvalp til salg, så hadde min karakterstyrke  vaklet betenkelig..'Ja men en så liten hund ville jo knapt merkes og så mye pelsarbeid kan det jo ikke være med en så liten  hund..'  :P

Noen som kjenner seg igjen og tør å innrømme sin svakhet/mangel på fornuft? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

*rekke opp hånda* Naboen fikk seg chihuahua. Jeg syntes at chihuahuaer var noe herk, masete små gneldrerotter uten oppdragelse. Men naboens lille nurk var nå veeeldig søt, da. Og så søt var han,

Er du frekk? Det tar ikke åtte år å planlegge hund... Det tar minst tyve! Jeg er heldig om jeg rekker å finne riktig oppdretter innen gikta tar meg, og såpass omstendige i hundevalget synes jeg faktis

Jeg har sagt jeg skal være fornuftig neste gang, men det kommer jeg ikke til å være 

Tja.. Skal vi ta litt bakgrunnshistorikk for hvordan jeg endte opp med denne toyen, så kjenner jeg jo samboer til oppdretteren, og har hilst på oppdretteren selv på flere arrangementer. Jeg har hilst på hundene til oppdretter på de før nevnte arrangementene, og jeg har likt dem, både mentalt og eksteriørt. Men jeg visste ikke helt hvem mammaen til denne valpen er, og jeg aner ikke hvem faren er. Jeg har hilst på moren før og likt henne, fant jeg ut når jeg fikk med meg hvem det var, men jeg har ikke sett på stamtavle eller helsetester eller noe på det som ligger bak valpen. Jeg stoler blindt på oppdretter og samboeren, rett og slett :lol: 

Valpen selv traff jeg første gang når hun skulle gå valpetest, og jeg syns hun var kul. Da var det et hint eller to om at hun trengte en forvert, men jeg var "fornuftig" og tenkte at siden det (atter en gang) er noen komplikasjoner i forhold til helse, så skulle jeg ikke ha noen valp nå. Vi har jo også planlagt 3 kull selv til neste år, det er helt sikkert noe der jeg vil beholde (hvis ikke er det jo ikke noe poeng i å lage kull, syns jeg), så selv om jeg har sagt lenge at jeg skulle ha toyvalp når terven var borte, så skulle jeg ikke ha toyvalp nå. 

Så var det jo bursdagen min i helgen, og samboer til oppdretter, hunden hennes (ja, hun har egen facebook-profil) og oppdretter postet bilder av denne valpen på veggen min med flere hint om at hun sikkert ville bo hos meg. Datterbarnet har jo hele tiden syns vi kunne hente henne, så sånn halvveis på nesten-impuls, så dro vi og henta henne da.. Så nå er jeg forvert uten at jeg helt husker hva avtalen går ut på, og så fornuftig var det, liksom :teehe: 

Jeg er ikke helt sikker på om jeg kan skryte på meg at de andre valpekjøpene mine har vært kjempe-fornuftige heller, bortsett fra med den eldste mellompuddelen. Der ligger det en del research og krav og ønsker som er innfridd bak valget :ahappy: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, QUEST skrev:

Mange av oss her inne har vel kommet med kommentarer om hvor ufornuftig det er å kjøpe hund basert på utseende/tilfeldigheter i diverse tråder.  ( og jadda jeg er så absolutt en av dem..) Forsåvidt helt riktig det, det kan være riktig ufornuftig å skaffe hund basert på utseende/tilfeldigheter. 

Meeen... Er vi mer erfarne egentlig så mye bedre enn de ferske, hvis vi skal være sånn helt ærlige..? ;) Kom til å tenke på det, da jeg så videoen @2ne hadde lagt ut i går i AN tråden. Altså jeg har bestemt at det blir ikke flere på en stund og selv om jeg er veldig begeistret for puddel, så liker jeg ikke hverken pelsarbeid eller puddelpels. Så da skulle vel saken være grei da? Men saken er, at jeg mistenker sterkt at hadde jeg vært å sett på kullet og det hadde vært tispehvalp til salg, så hadde min karakterstyrke  vaklet betenkelig..'Ja men en så liten hund ville jo knapt merkes og så mye pelsarbeid kan det jo ikke være med en så liten  hund..'  :P

Noen som kjenner seg igjen og tør å innrømme sin svakhet/mangel på fornuft? :whistle:

Å så mange pene hunder jeg har lyst på :P men jeg vet jo at de ikke passer til meg så da lar jeg være. 

edit: men jeg tror kanskje om det er en type hund som alle kan ha og i et hendig format så kunne kanskje til og med jeg funnet en unnskyldning til å ta en med hjem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo mester i impulskjøp :lol: 

Eller nesten, jeg kommer over ett kull, ser på stamtavlen og bare 

 

Bare MÅ ha det, det RIV I HJERTE er det noen ledig tro? Så det er vel stamtavle "kjent mann" kjøp, som gjør mine impulskjøp. :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne; Godt å se at det ikke bare er jeg som er 'ufornuftig'..:ahappy: Forstår veldig godt at hun ble med hjem, helledussen, hun er  jo søtere enn sukkerspinn  og karameller! :wub: Gratulerer! :) 

Siste anskaffelsen her er jo en omplasseringshund det også. Fikk forespørsel om jeg ville overta den og jeg sa ; tja..jeg kan jo selvfølgelig se på  den men jeg lover ingenting' Ja, den ble med hjem da.. Nå angrer jeg overhodet ikke, det er en veldig trivelig hund :) Men jeg er heldigvis ikke fullstendig blotta for viljestyrke og fornuft, jeg var å så på en storpuddel hann en gang som skulle omplasseres. Nå var hunden sikkert en smule understimulert men shit, den var jo sterk som en okse og jeg hadde faktisk problemer med å holde igjen hunden ( i kjetting..) så der seiret heldigvis fornuften..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, JeanetteH skrev:

Jeg er jo mester i impulskjøp :lol: 

Eller nesten, jeg kommer over ett kull, ser på stamtavlen og bare 

 

Bare MÅ ha det, det RIV I HJERTE er det noen ledig tro? Så det er vel stamtavle "kjent mann" kjøp, som gjør mine impulskjøp. :P 

Jeg kjøpte hester sånn jeg :P jeg var sikker på at jeg kom til å dø om jeg ikke fikk den og livet var jo ikke levbart uten. Alt var bare grått å trist.

Når det kommer til hund har jeg hatt den følelsen en gang. Jeg fulgte ikke magefølelsen. Angrer virkelig på det. Derfor skal jeg gjøre sånn som hjertet sier nestegang sånt skjer. Der det er hjerterom er det husrom :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, linjer skrev:

Jeg kjøpte hester sånn jeg :P jeg var sikker på at jeg kom til å dø om jeg ikke fikk den og livet var jo ikke levbart uten. Alt var bare grått å trist.

Når det kommer til hund har jeg hatt den følelsen en gang. Jeg fulgte ikke magefølelsen. Angrer virkelig på det. Derfor skal jeg gjøre sånn som hjertet sier nestegang sånt skjer. Der det er hjerterom er det husrom :P 

:lol: Jeg er litt fornuftig da, så om økonomien sier stopp eller det fysiske rommet for den ikke er tilstede så dropper jeg det :P  

Hester derimot er jeg veldig fornuftig, men det kommer nok samboer til å ta seg av "må bare bare må ha". Jeg vet hva jeg vil ha der, men det krever da at vi har småbruk og kan ha hester hjemme :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Aha..aner vi en motvillig innrømmelse her..? :ahappy:

Nei, ikke for annet enn at jeg er ganske fornuftig og har ca rett antall og type hund :) (gubben, derimot, kan være ganske ufornuftig. Feks er jeg ganske sikker på at jeg nevnte at haldenstøver var et dårlig kjøp)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, JeanetteH skrev:

:lol: Jeg er litt fornuftig da, så om økonomien sier stopp eller det fysiske rommet for den ikke er tilstede så dropper jeg det :P  

Hester derimot er jeg veldig fornuftig, men det kommer nok samboer til å ta seg av "må bare bare må ha". Jeg vet hva jeg vil ha der, men det krever da at vi har småbruk og kan ha hester hjemme :P 

Ja, jeg har jo også lyst på hester meen..siden hest og da i flertall i stua ikke er aktuellt( så pass fornuftig er jeg da..) så det utgår liksom av seg selv, uten bruk av fornuft og viljestyrke..:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fornuftig ufornuftig, heter det... :aww: 

Da jeg i 2007 ble enhundseier igjen, sa jeg til meg selv at nei - nå skal denne hunden få bli gammel og dø før jeg skaffer meg en ny. Et år etter ble det født et valpekull etter den hannhunden jeg likte så godt. Dagen etter at de ble født satt jeg på jobb og kunne ikke tenke på annet enn at jeg MÅTTE ha ei tispe fra det kullet... Tenk om hannhunden ikke fikk flere valpekull liksom? Så da kontakta jeg oppdretter og lurte på om hun ikke syntes at ei av de to tispene burde flytte til meg? Og joda, hun var kjempeenig i det, hun... Og joda - det skulle være tispe, for tenk. Jeg skulle aldri ha flere hannhunder i hus. Og jeg skulle i hvert fall ikke ha sort hannhund... og jeg ville nesten tatt døden om det var en sort som ble grå, for GRÅTT var jo ikke engang pent :aww: Vel - 9,5 år etter sitter jeg jo med en hannhund fra det kullet - han ble attpå til grå... 

Prinsessa var vel også et resultat av en litt impulsiv "MÅ HA" da jeg så en kombinasjon som ble annonsert i Tsjekkia... eller tanken var vel helst: "Jeg kommer til å angre om jeg ikke spør om å få kjøpe valp fra den kombinasjonen". Og det fikk jeg jo :D Og jeg har ikke angret :D 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Nei, ikke for annet enn at jeg er ganske fornuftig og har ca rett antall og type hund :) (gubben, derimot, kan være ganske ufornuftig. Feks er jeg ganske sikker på at jeg nevnte at haldenstøver var et dårlig kjøp)

Var det haldenseren som var så trivelig men ikke så ivrig  på matauk? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Tja hvor snusfornuftige har mine hundekjøp vært? Første så var jeg alenemor med sønn på 5 år. OG far stilte ikke opp. Det var en flatcoted retriever. og etter 24 år så er det fortsatt hunder jeg sliter med å ikke kjøpe. Spesielt nå som pengene går til andre ting men ja det skal komme en til så det er to her jeg har det best med to. Siste jeg sliter med er en engelsk setter  fra elverum jeg så på finn. Har ikke ringt siden jeg nå er mellom jobber og skal ta fagbrev og instruktør utdannelse i vinter. Men det blir vondt i hendene av sant. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg vil jo si at en av hovedforsjellene på en erfaren og uerfaren som impulskjøper er jo at de muligens vet hva som er risikoen eller positivt ved ett slikt kjøp, selv om hunden blir kjøpt på dagen. Også har man gjerne også igjennom årene lært hvem man skal stole på og ikke stole på av oppdrettere og hva de sier. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, vårt siste hundekjøp var veldig fornuftig, med god bakgrunnssjekking, kontakt med oppdretter mm. Vi ønsket oss egentlig normalhåret tispe, men det var ingen ledige, og siden alt annet stemte gikk vi for den ledige langhårede hannen. :) Når vi da først hadde vært på besøk ble vi jo himmelstups forelsket i lodotten, og da måtte det jo bare bli ham, selv om vi senere fikk tilbud om å bytte til tispe (en annen valpekjøper ville plutselig ha hannhund i stedet). Jeg har jo fått noen grå hår av bikkja, men angrer overhodet ikke på kjøpet, han er verdens beste fyr, frisk og rask og noe så mye vakrere tror jeg ikke man finner. :)

Første hundekjøpet var derimot meget lite gjennomtenkt, og besto av at min far ble oppringt av en oppdretter han tidligere hadde vært i kontakt med, som så "NÅ (som i: om en time) kan dere komme og hente valp". Vi dro da til en rasteplass og møtte oppdretter og x-antall valper, og plukket ut den søte, redde valpen som gjemte seg bak en busk (stakkars lille, vettu). Hun var en søt liten sjel, men en usikker type, og hadde selvfølgelig alt av schäfersykdommer (kløe, allergi mot alt, hudproblemer, ryggproblemer (mot slutten av livet)), minus HD. Hun ble likevel nesten ti år, og levde et godt og lykkelig liv her, og var selvfølgelig verdens fineste hund. Men jeg ville aldri ha kjøpt hund på den måten igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, JeanetteH skrev:

Men jeg vil jo si at en av hovedforsjellene på en erfaren og uerfaren som impulskjøper er jo at de muligens vet hva som er risikoen eller positivt ved ett slikt kjøp, selv om hunden blir kjøpt på dagen. Også har man gjerne også igjennom årene lært hvem man skal stole på og ikke stole på av oppdrettere og hva de sier. 

Veldig godt poeng! :) Tenkte ikke på det da jeg opprettet tråden. Jeg har jo 'impuls'tatt i mot omplasseringshunder , dog ikke uten å ha truffet dem først . Men helt klart,hadde noen kommet og spurt meg om jeg ville overtatt f.eks  en rottweiler med litt hunde 'issues' , hadde jeg ikke engang vurdert det, ikke overhodet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, JeanetteH skrev:

Men jeg vil jo si at en av hovedforsjellene på en erfaren og uerfaren som impulskjøper er jo at de muligens vet hva som er risikoen eller positivt ved ett slikt kjøp, selv om hunden blir kjøpt på dagen. Også har man gjerne også igjennom årene lært hvem man skal stole på og ikke stole på av oppdrettere og hva de sier. 

Ja, det er jo derfor det er så vanskelig å vurdere om man skal bytte rase... det er jo trygt og godt i det miljøet man kjenner :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, QUEST said:

@2ne; Godt å se at det ikke bare er jeg som er 'ufornuftig'..:ahappy: Forstår veldig godt at hun ble med hjem, helledussen, hun er  jo søtere enn sukkerspinn  og karameller! :wub: Gratulerer! :) 

Takk :ahappy: Hun er supersøt! Jeg antar det kommer til å bli et problem, hvordan oppdrar man en sånn liten fjert, liksom? :lol: 

1 hour ago, QUEST said:

Siste anskaffelsen her er jo en omplasseringshund det også. Fikk forespørsel om jeg ville overta den og jeg sa ; tja..jeg kan jo selvfølgelig se på  den men jeg lover ingenting' Ja, den ble med hjem da.. Nå angrer jeg overhodet ikke, det er en veldig trivelig hund :) Men jeg er heldigvis ikke fullstendig blotta for viljestyrke og fornuft, jeg var å så på en storpuddel hann en gang som skulle omplasseres. Nå var hunden sikkert en smule understimulert men shit, den var jo sterk som en okse og jeg hadde faktisk problemer med å holde igjen hunden ( i kjetting..) så der seiret heldigvis fornuften..

Nei, det er jo det, man blir jo etterhvert såpass erfaren som @JeanetteH sier, at selv impulsanskaffelsene er ikke helt blottet for fornuft. Det er jo godt å ha opparbeida seg den fornuften, men om man skal være litt kritisk til egne valg, så har vel kanskje ikke alle valg vært like gode? Min første hund f.eks var en leftover-valp hos hundekjøreren jeg jobbet hos. Jeg trengte strengt tatt ikke en AH, men han trengte et sted å bo og jeg ønsket meg hund, så da fikk jeg han, da :teehe: Nå er det en av de greieste hundene jeg har hatt, men det er vel rein skjær flaks enn noe annet :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*rekke opp hånda* :D

Naboen fikk seg chihuahua. Jeg syntes at chihuahuaer var noe herk, masete små gneldrerotter uten oppdragelse. Men naboens lille nurk var nå veeeldig søt, da. Og så søt var han, at han, når han ble noen uker eldre, begynte å rusle over til oss for litt kos og oppmerksomhet. Så skulle naboene på 3 ukers ferie, og spurte om jeg hadde lyst til på passe småtten. Vel, duh! 3 uker gikk, og naboen måtte omtrent bruke brekkjern for å få løsna bikkja si fra armene mine. Dæven, så deppa jeg var den kvelden. Dagen etter prata jeg med matmor, og spurte, veeeldig tilfeldig, hvilke oppdretter han kom fra. Fikk navn og telefonnr. Gikk hjem, og sjekket på finn. Mirakler og alle mirakler, der lå det to tisper ute fra samme oppdretter. Hadde egentlig ikke nok penger, men ringte mammabanken, som sa ja til å låne meg det jeg trengte. Så ringte jeg kona på jobben. Hun hadde sette dette komme, og hadde allerede tenkt seg om. Jo, voff kunne vi kjøpe, på den betingelsen at jeg utsatte kjøp av minigris, som var planlagt til året etter. No problem! Deretter ringte jeg oppdretter, og 2 dager senere sov Ayla ved siden av meg om natta. 
Fornuftig og gjennomtenkt? Jøss da, mangler ikke på det her i huset :whistle:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Twist er kjøpt på impuls :lol: Hundeløs og med kraftige abstinenser, da tapte fornuften  :P . Jeg hadde faktisk kun møtt èn groenendael før Twist, og det var hunden til læreren min på barneskolen, så sånn sett var jeg ikke kjent med rasen en gang :P  Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke ville gå for belger, men så klarte jeg ikke helt å gå vekk fra det heller. Helst skulle jeg hatt valp, men i og med at jeg ikke hadde mulighet til å være hjemme med den første tiden utgikk det. Hannhund skulle jeg heller ikke ha. Men da jeg fant annonsen til Twist på finn klarte jeg ikke å la være å ta kontakt. Dro for å treffe han, og da han kom å la seg ved beina mine, og ikke ved personene han hadde kjent hele livet kunne jeg ikke la være å ta han med hjem :lol::wub: Angret har jeg ikke, selv om jeg til tider skulle ønske at jeg hadde hatt litt mer is i magen. 

Jeg foretrekker å planlegge slikt da, og bruke god til på å sette meg inn i rase, linjer, oppdretter, kombinasjon etc. Selv om man ofte er heldig med impulskjøp vil jeg fremdeles påstå at sannsynligheten for å få den hunden man ønsker ifht egenskaper, mentalitet osv er større ved planlagte kjøp. Spesielt om man skal trene aktivt/konkurrere, for da er det jo en del flere kriterier som skal på plass enn ved kjøp av tur/familehund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fornuftig inntil jeg finner ut at NÅ må jeg ha meg en hund :lol: eller jeg følger magefølelsen, så ting er gjennomtenkt. Men det er kanskje dog ikke alltid man snakker høyt om :P 

feks har jeg aldri møtt foreldrene til BC'n min eller vært hjemme hos oppdretter *host* 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...