Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Når er ideell tid å ta røntgen for å telle valper?  Storm har parret ei dansk tispe og hun er straks 6 uker drektig (mangler to dager).  Eierne var hos veterinær i dag og det ble tatt ultralyd - veterinæren sa nemlig at de var for seint ute til å ta røntgen...?  For når valpene var så store så ville det være vanskelig både på røntgen og ultralyd.  

Jeg trodde at dette var et bra og vanlig tidspunkt jeg til å røntge?  Mulig jeg er helt på bærtur eller er det veterinæren som roter?

De tok ultralyd som sagt men valpene var så store at det var vanskelig å se hvor mange det var der inne; minst tre og sannsynligvis flere.

Skrevet

De var for tidlig ute til å ta røngten. Røngten er en fin ting fra ca. dag 45 i drektigheten, og blir mer og mer sikker i tellinga desto nærmere fødsel man er. 

Man bruker ikke ultralyd til å telle valper, men for å bekrefte drektighet. Man *kan* telle, men det er mye mer usikkert enn med røngten.

  • Like 1
Skrevet

Røntgen tar jeg tidligst en uke før forventet ankomst. 

Noe særlig tidligere enn det så kan man ikke telle antall pga skjelettet er ikke helt klart enda. 

Skrevet

Klippet fra AN:

Ultralyd kan tas fra dag 21, men det anbefales å vente til dag 28 for å få et sikrere svar - fosterblærene kan være yngre enn forventet, og dermed vanskeligere å spotte. Ultralyd tatt etter dag 35 er vanskelig, fordi da vil fostrene ha blitt så store at de ligger tett i tett i hornene, og det er dermed vanskelig å skille det ene fra det andre - ultralyd så sent kan altså stadfeste drektighet, men det er vanskelig å telle foster.

Røntgen er det etter sigende ikke mulig å ta før dag 49, fordi det er først da kalkifiseringen begynner, og det blir faktiske skjelett å fange opp på røntgenbildet. Jo senere, jo bedre, for å få tydeligere skjelett - igjen, fostrene kan jo være yngre enn en tror om befruktningen skjer en stund etter parring. Jeg teller for eksempel alltid etter siste parring, ikke første, for ikke å komme for tidlig når jeg skal ta UL. Røntgen tar de fleste ei ukes tid før fødsel.

Så hva som har skjedd på dette veterinærkontoret er jeg veldig nysgjerrig på, for det er for tidlig å ta røntgen, og de som tar UL pleier å være der når tispa ha gått kanskje fire uker - ikke seks. Er det en erfaren oppdretter? Kan de ha misforstått veterinær, som mente at det var tidlig med røntgen? Valpene kan ikke bli for store til å dukke opp på et røntgenbilde, det handler jo om hvordan en stiller inn apparatet - klarer vi å dekke hele magen til mine bernertisper, så bør de klare å ta røntgen av ei stabytispe også. Hvis ikke ville jeg byttet veterinær..

Skrevet

For seint å ta røntgen?? Her er røntgen ca ei veke før termin... Berner med "litt" mange kvalpar gikk jo fint å få tatt bilde av.. Så ja, høyres ut som en veterinær som rotar veldig!Abdomen-Abdomen LAT-29.04.2016-09_02_45-802.JPEG

Skrevet

Det er så lite stråling tispa og fostrene utsettes for, og det er så normalt å gjøre at vi ville hørt om det om det var vanlig med komplikasjoner på grunn av røntgingen. 

Det er alltids noen som har hørt om noen som kjenner noen som mista et valpekull etter at tispa ble røntget - men det høres som regel mer ut som om tispa har hatt herpesutbrudd. Valpene er ferdig utviklet på dette stadiet, de skal bare vokse i størrelse - i hvert fall om en tar røntgen den siste uka før fødsel, som er det mest hensiktsmessige. Så de som får valper med for eksempel åpen gane, åpen buk eller andre deformiteter kan heller ikke skylde på røntgen - valpen har med all sannsynlighet hatt det hele veien. Utviklingsfeil skjer mens valpen utvikler organer og lemmer, og det gjør den ikke den siste uka.

Mine tisper er i hvert fall så glad i veterinæren og så trygg på å være der at det gir ikke noe mer stress enn det forventningsstresset de utviser når jeg lager i stand frokost og kveldsmat. 

Jeg har mer betenkeligheter med å la drektig tispe hilse på fremmede hunder, da vi VET at det å medisinere drektig tispe mot for eksempel lus, midd og kennelhoste er vanskeligere. Jeg er mer redd for å måtte gi drektig hund feil type antibiotika, enn røntgenstråler i tre sekunder for å få tatt ett bilde som vil hjelpe meg å vite når fødselen er over, eller om det er en valp igjen som må reddes ut. En valp som blir liggende igjen kan i verste fall risikere sin mors liv.

  • Like 7
Skrevet
2 timer siden, QUEST skrev:

Er det ingen som har betenkeligheter med å røntge en drektig tispe? 

Sånn utover det at det ikke er til å stole på? Nei. Som @SFX sier, det er ikke rare strålinga de er utsatt for, og det anses som trygt. 

Skrevet
4 timer siden, QUEST skrev:

Er det ingen som har betenkeligheter med å røntge en drektig tispe? 

Nei, det har jeg veldig lite betenkeligheter med. :) Med mindre tispa er en meget stresset type og blir påkjent av å være hos veterinæren (da burde hun kanskje ikke fått valper sånn i utgangspunktet), så er det helt uproblematisk å røntge for å se antall valper. Røntgen foregår så sent i drektigheten at det er svært lav risiko for at det skal skje noe.

Her står det forøvrig greit beskrevet angående røntgen av gravide kvinner, som sannsynligvis er relativt overførbart til hunder rent strålingsmessig:

http://nhi.no/graviditetsoraklet/svangerskap-og-fodsel/sykdommer/rontgenstraling-under-graviditet-28949.html?page=1

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, 2ne skrev:

Sånn utover det at det ikke er til å stole på? Nei. Som @SFX sier, det er ikke rare strålinga de er utsatt for, og det anses som trygt. 

Kredibiliteten kommer vel litt an på referanseramme også - jeg har personlig aldri fått feil svar når jeg har røntget tispe, og hører sjelden om feilaktige tall i min omgangskrets. Men det forutsetter selvfølgelig at en går til en veterinær med godt teknisk utstyr, som er flink til å ta bilder, og som er i stand til å se hva som faktisk er på bildet. Det kan være vanskelig for Hvermansen å identifisere hva en ser på et slikt røntgenbilde, det ser en bare på FB og tråder her inne, hvor erfarne oppdrettere kan være svært uenig om hvor mange valper de ser. Jeg har selv lagt ut røntgenbilde hvor sonen-oppdrettere bombastisk mener å se både en og to flere valper enn veterinær så - og de har aldri hatt rett hittil.

De få gangene jeg opplever størst avvik mellom veterinærs tallbestemmelse og det faktiske sluttresultatet er når det er veldig fullt i tispa, slik at det blir vanskelig å holde valpeskjelettene fra hverandre - er det ni eller 11?

Jeg hører noen si at de aldri får rett tall fra veterinær når de har røntget drektig tispe, men da ville jeg vurdert å bytte veterinær framfor å spå tvil rundt nytten ved å ta røntgen. 

Uansett om det blir et lite avvik eller ei, så er røntgenfotografering nyttig, da det kan være vanskelig å vite selv hvor mange valper tispa venter. Jeg har sett enorme bernertisper som du tenker må være fullastet, men de bærer på singletons. Jeg har sett hunder som er så slanke og stramme i buken at du er i tvil om de i det hele tatt er drektig, men de har seks valper inni der. Jeg kjenner erfarne oppdrettere som har latt seg lure av tispa, og i dette landet er det tross alt mest hobby-oppdrettere som har et kull i ny og ne. Det er greit å vite om det er 1 eller 8 valper i tispa, og om det kommer en niende etter at veterinær mente å telle til 8 så er det en mindre dramatisk situasjon enn å anta at tispa skal ha fire fordi det er gjennomsnittet på rasen og tispa er ikke så stor, også legger hun seg til å sove og er ferdig med fødselen - uten at du vet at det er tre til som skal ut.

Men akkurat dette tror jeg aldri du og jeg blir helt enig om, med tanke på tidligere diskusjoner ;) Vi har så forskjellige erfaringer, så våre meninger blir farget av det.

  • Like 1
Skrevet

@SFX Jeg bruker alltid den samme veterinæren, den samme som du bruker nå, så vidt jeg veit? Den samme som @JeanetteH drar til. Jeg stoler på kompetansen deres, jeg bare stoler ikke på røntgen som noen bombesikker måte å finne rett antall på. Basert på 1 bom. Den tispa ble røntget med korrekt antall på første drektighet. På andre drektighet derimot, fant de "3, kanskje 4 valper" på ultralyd, og "4, kanskje 5 valper" på røntgen. Fasiten var 7 valper. 

Man kan selvsagt argumentere med at det var 1 gang det var bom, og at de stort sett får avbildet og telt alle valpene, men det gjør det ikke til et sikkert diagnoseverktøy av den grunn - 1 bom holder lenge det. Så jeg røntger ikke lenger, jeg tar UL for å konstatere drektighet før tispa blir så stor at det ikke er noen tvil lenger. Så får antall valper som kommer forbli et mysterium til tispa har født. 

Skrevet
4 timer siden, Margrete skrev:

 

4 timer siden, Margrete skrev:

 

 ( Får ikke bort 'quoten' av Margrete, ennå jeg har prøvd..)

@SFX'Men akkurat dette tror jeg aldri du og jeg blir helt enig om, med tanke på tidligere diskusjoner ;) Vi har så forskjellige erfaringer, så våre meninger blir farget av det.' 

Var denne til meg? Tja, nå er det vel ikke et mål at man alltid må være enige? :) En liten digresjon; jeg har en god venn som er helt i motsatt ende av den politiske skalaen..Vi har ikke rent sjeldent diskusjoner der nettopp politikk er tema og da kan det gå en kule varmt..:P Etterpå ler vi godt og er skjønt enige om at motparten har helt håpløse meninger :D

Nei, vi blir nok antagelig ikke enige om dette temaet. Jeg er skeptisk til hvorvidt det er så uskadelig og jeg har vansker for å se poenget? Enten har tispa tatt seg eller ikke og antallet MÅ man vel ikke vite før de kommer ut? Hvor ofte forekommer det at tisper har gjenværende hvalper inni seg med eventuelle medfølgende komplikasjoner? Jeg har mine tvil om at det forekommer så ofte at røntging er 'nødvendig', i forebyggende syfte..

Forøvrig er jeg helt enig i de andre tingene du nevner som no-no, i drektighetsperioden. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...