Gå til innhold
Hundesonen.no

SBK og NBSK 28-29.05


SaraSL
 Share

Recommended Posts

Noen andre som har resultater?

Freja ble eneste kooikeren med CK og ble dermed Bir, med en flott kritikk :D 

I gruppefinalen ble vi plukket ut blant 6 beste.

Dommeren var Leif Herman wilberg med kritikken:

Utmerket type, passe stor, fine proporsjoner, meget flott hodet og uttrykk, god hals, vell vinklet og kroppet, beveger seg rasetypisk og effektiv, utmerket pels og farge

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok "svippturen" over, for vi hadde rasespesialist på lørdag, og det er ikke så ofte hun dømmer innenfor kjørbar radius, så da fant jeg ut at jeg måtte ta turen. Så etter at jeg hadde meldt på begge hundene begge dagene på utsatt frist (for kontoen var selvfølgelig tom da ordinær frist gikk ut), da begynte pelsen å rase av, på begge to. Flott, takk skal du ha, men jaja, jeg får i hvert fall kritikkene på dem, det er jo det jeg først og fremst var interessert i.

Så stagnerte røytingen til Glam, så han så faktisk ikke så ille ut - mens Foenix har røytet som om hun har hatt valper, så der er det ikke mye igjen. Men hun fikk nå bli med inn i ringen lell, som sagt så var jeg mest interessert i vurderingen av hundene fra en dommer jeg har stor respekt for, og som jeg ofte lærer mye av.

Lørdag 22 påmeldt og søndag 24 påmeldt, 13 hannhunder begge dager.

Glam er 13 måneder gammel, med kun to starter i junior bak seg, og selv om jeg synes han er pen, vet jeg at en må være tålmodig med berner, de trenger tid på å "settle down in body" og utvikle seg ferdig. Så jeg forventet ikke mye heder og ære fra en streng rasespesialist som vet hva hun liker, men jeg forventet å få høre om hans potensiale og forbedringspunkter. Glam er også typelik min forrige hannhund, som fikk NKK-certet av samme dommer tilbake i 2001, så jeg håpte jo hun fortsatt skulle like typen 15 år senere. Så jeg var litt schizofren inni meg - håpte å gjøre det bra, men forsøkte å temme forventningene til noe realistisk, for Glam er ung, veldig ung, stor baby.

Jeg hørte jo kritikken bli diktert, og tenkte at hmm, her var det mange pene ord, dette var hyggelig! 

Og jaggu vant han ikke junior (av to) med CK, fine finskefjompen min! Da ble jeg glad, da!

I åpen klasse var det intet mindre enn åtte påmeldt, alle møtte, og jeg sto utenfor sånn passe shaky og forsøkte å sammenligne. Myrsnipe som jeg er syntes jeg jo Glam var penere enn flere av dem, men så er jo også en voksen hund fastere i fisken med stødigere bevegelser (særlig i fronten, et generelt problem på vår rase) - og det er ikke alltid så lett å dømme konstruksjon uten å kjenne etter hva som er under pelsen. Så jeg forsøkte å "play it cool", og være fornøyd med det jeg hadde fått. Men jeg må jo innrømme at jeg er et konkurransedyr, så jeg kastet jo et blikk i katalogen for å se hvor mange av de i åpen klasse som var fullcertet. En av åtte var fullcertet, så langt jeg kunne se... Så var det påmeldt en champion, og to fullcertede veteraner. 

Vi hadde dessverre en uerfaren ringsekretær, så i åpen klasse fikk ingen med seg hvor mange CK'er som ble delt ut, eller om det ble CK i det hele tatt - så det var ikke før jeg var i ringen til BHK at jeg visste noe mer om hva jeg hadde å konkurrere med. Og det var Glam, vinner av åpen og vinner av veteran. Vi løp en kjapp runde, før vi ble stoppet ganske umiddelbart, og Glam fikk beholde førsteplassen - juhuuu! Så der var hans første cert i boks (la oss håpe det ikke er første og eneste!), for en dommer jeg som sagt nærer dyp respekt for. 

Så var det å skynde seg for å få Foenix klar, og børste opp det lille av grisebust hun hadde å by på, og inn i åpen klasse med henne. Ikke uventet ble det very good og nummer tre av tre - men hun fikk en kjempefin kritikk - "utmerket modell som stiller i bikini", og som oppdretter er de tilbakemeldingene verdt å ta med seg.

Skynde seg ut igjen for å gjøre klar Glam til BIR og BIM, for det var bare en eneste veteran inn i ringen etter åpen tispe - det er litt pes å stille to hunder, i hvert fall når en reiser muttputt alene uten noen som kan hjelpe til på utsiden. Men jeg har snille hunder, og jeg har i hvert fall én som har rutine. Den andre, derimot, storkoste seg i BIR-finalen, la inn et par galoppsteg, og syntes det var mye morsommere å være i ringen enn stengt bak grinder i teltet. Den rødgule gikk til en velvoksen tispe. Men han fikk vist seg veldig fint, synes jeg, og vi tar med oss alle godordene, dommer skrøt masse av ham, og spådde en morsom framtid. Selvfølgelig har han en morsom framtid i vente, han som alltid er på så godt humør :D

Søndag var det for oss en helt ukjent dommer, men en melder jo på begge dager når en har kjørt 70 mil en vei for å stille. 

En kombinasjon av urutinert ringsekretærelev og førstegangsutstiller gjorde at en av tre påmeldte i juniorklasse ble bedømt aller først, før vi to andre ble kalt inn. Så da dommer så Glam, spurte hun om han var i unghund eller åpen, og oooh'et og aaaah'et da jeg sa han også var junior. Det er sånne lyder som gjør at en får litt forhåpninger, hehehehe! Og min lille Glamtastic vant jaggu klassen også den dagen, og fikk den fine rosa vi er så glad i!

Etter en diiiiger åpen klasse og øvrige klasser, var det endelig inn igjen til beste hannhundklasse. Vi fikk fjerdeplassen av fire CK-hunder, og jeg kan ikke være annet enn fornøyd med det - min store baby fikk to BHK-plasseringer, han fikk et cert, og han fikk to flotte kritikker, og han skal faktisk vokse og utvikle seg i tre år til. Han skal også bli mer vant til utstillingslivet - han var sliten da vi var inne i BHK, og jeg fikk tilbakemeldinger om at han løp mer energisk og bedre i aldersklassen. Han er faktisk bare en forvokst valp som ikke er vant til dette turnélivet. Da vi kom hjem i natt, og de hadde fått kveldsmat, løp begge to rett opp på soverommet for å sove, og vi sloknet med en gang alle tre. Fremmed campinghytte bra, men egen dobbeltseng beste.

Det er vanskelig med disse unge dyrene av så store raser, og det kan vippe ned til en very good neste gang fordi han enda er uferdig og trenger fastere bevegelser. Men så lenge det er et potensiale der, noe å vokse inn, så er jeg fornøyd. Certet gikk til hannhunden som fikk reserve-certet på lørdag, så det er helt greit å dele på godene.

I åpen klasse tispe fikk Foenix nok en naken very good, men hun ble i hvert fall nummer fire av fem. Stakkars, hun slet i ringen, for det var masse digre fluer som fløy yrende rundt oss og kløp der de fikk tak, og de fikk nok godt tak i skinnet hennes når hun er så naken, så hun bare klødde seg, snappet etter dem og slet med å stå stille. Hun logret og var blid, men litt frustrert. Dommeren var innmari koselig, og hver gang Foenix satte seg for å klø (det kunne være klynger av titalls fluer på et sted, og jeg sto konstant og børstet de av henne (av Glam også, men da kom de ikke inn på huden, og ble bare gående i pelsoverflaten)), sa hun (parafrasert over til norsk) "la henne klø seg, jeg har allerede sett henne stå pent, og disse fluene er grusomme".

Det har vært en knallhelg, jeg er høy på endorfiner og cert, og jeg tror kanskje en sånn helg er min dynamo - jeg er så psyched og oppladet for å ta tak i denne uka!

13265858_10156830304265136_4470102072334

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...