Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp? - er det farlig at hunden har spist leggbein?


Recommended Posts

Skrevet

Hei alle sammen!

Min kjære Oliver har bursdag i dag og i den anledning kjøpte jeg et sånn der bein/knokkel med litt kjøtt på, dette var stor stas, men han har nå spist halve beinet, altså selve beinet, og nå er jeg redd for at det kanskje ikke var så lurt, var det kun meningen at han skulle spise kjøttet som var på beinet? Det er et "tibia bone" fra gris. har jo hørt at det er enkelte bein de overhodet ikke skal ha (kyllingbein/kotelettbein) da dette kan stikke hull på magesekken deres. Kan dette skje med slike bein?

På forhånd takk for svar :)

Skrevet

Absolutt ikke kun varmebehandlede bein som anses som ikke-spiselige. Tommelfingerregel på om det er greit å gi hunden er at hunden enkelt skal tygge og knuse i seg beinet. Blir hunden liggende lenge uten å klare å knuse beinet/få av biter, er det for hardt og det går veldig fort ut over tenner/tannemalje og kan potensielt være for hardt for hunden å fordøye. Alle vektbærende bein (beina dyrene lener vekten på) av store dyr skal man ikke gi hunder uansett str, ellers varierer der jo enormt hva en Chi og Labrador etc kan spise uten problemer.

Fiske- og kyllingbein er bein som selv de minste hunder fint klarer å tygge i seg (antar jeg, som sagt må man noen ganger bare prøv seg frem). :)

Skrevet

Tibia er det tykkeste leggbeinet. Det er jo for så vidt vektbærende, men på gris tenker jeg det er ufarlig (og på mange andre små dyr også, i og med at leggbeinet er delt, men mulig jeg tar feil?).

Det er nok en av grunnene til at de selger det i dyrebutikker. Hvis kun kjøttet skulle spises, hadde de nok ikke solgt det som hele bein..... Selv om størrelsen på bikkja selvfølgelig har noe å si.

Skrevet

Jeg har lagt til noen ord i emnetittelen slik at det er enklere for andre å se hva tråden handler om.

Håper det går fint med hunden :) . 

Admin Mirai

Skrevet

Tibia er det tykkeste leggbeinet. Det er jo for så vidt vektbærende, men på gris tenker jeg det er ufarlig (og på mange andre små dyr også, i og med at leggbeinet er delt, men mulig jeg tar feil?).

Det er nok en av grunnene til at de selger det i dyrebutikker. Hvis kun kjøttet skulle spises, hadde de nok ikke solgt det som hele bein..... Selv om størrelsen på bikkja selvfølgelig har noe å si.

Om det bare var så enkelt at det ikke ble solgt matvarer (eller andre ting) beregnet til våre kjæledyr som ikke er bra for dem, matvarer beregnet til oss selv eller våre barn. Men slik er det altså ikke.

Skrevet

I dag er det akkurat et år siden min forige hund ble operert etter å ha spist litt for mye rå elgbein som satte seg fast i tarmene. Så følg med litt ekstra om avføringen er som den skal :)

Skrevet

Takk for svar alle sammen :) jeg tok fra han beinet etter ham hadde spist ca halvparten, han brukte ikke særlig lang tid på å tygge i seg den mengden. Han var litt hard i magen idag, så jeg blir nok ikke å kjøpe slike bein til han i framtiden ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...