Gå til innhold
Hundesonen.no

Grønnsaker og ris


Recommended Posts

En bør vel egentlig råde folk til å gi den matmengden som holder hunden passe slank/tykk og pels og poter og avføring er fin. Det har variert stort her med de hundene jeg ahr hatt i hus.Alle utenom en har måtte fores langt over anbefalt dose. Så ja det var merkelig med den som trang så lite. Husker ikke hvor mye hun fikk av vom og hundemat men det lå også under. Så lenge hunden levde hadde hun en fin avføring, blank pels og ja alt som jeg kan sjekke i forhold til foret var faktisk i orden

Jeg tror vi egentlig er enig, jeg. :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Veterinærerstudier innebærer vel ikke så mye om ernæring at det gjør noe, men Ok. Så du mener seriøst at min hund, som får 0.71% V&H (altså hele 0.29%(!) under anbefalt mengde) sultefores og risik

Ei jeg kjenner fôrer bikkja si utelukkende på vegansk føde. Hunden ser helt super ut, men jeg kan ikke noe for at det vrir seg i meg over at folk lar sine egne overbevisninger gli over i hundeholdet p

Hunder er vel ikke rene carnivorer, men opportunister? Lapphunden min "beiter" ihvertfall veldig ivrig på enkelte gressarter, og hun elsker smaken av blåbær og multer. Ris og kokte grønnsaker går hell

Minien i hus spiser som en hest. Jeg er litt usikker på hvor mye mat hun får da, jeg måler ikke. Men vil tippe at hun spiser en halv kg. V&H på 4-5 dager og så får hun vel kanskje 40-50g tørrfôr(acana) 2 ganger til dagen i tillegg? Hun er snart 4 mnd. og i en veldig vekst. Hun veier rundt 5-6 kg. nå vil jeg tippe.

Man må fôre etter hold, ikke etter veiledende mengde. Når det kommer til ris og grønnsaker så ser jeg ikke problemet med å gi det, så lenge man ikke tror hunden tar noe næring fra det. Det er jo bare vomfyll som kommer ut igjen. Jeg synes det er lettere å bare gi et bra tørrfôr i tillegg til V&H om man har problemer med hard mage, men det er fordi jeg er lat :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En bør vel egentlig råde folk til å gi den matmengden som holder hunden passe slank/tykk og pels og poter og avføring er fin. Det har variert stort her med de hundene jeg ahr hatt i hus.Alle utenom en har måtte fores langt over anbefalt dose. Så ja det var merkelig med den som trang så lite. Husker ikke hvor mye hun fikk av vom og hundemat men det lå også under. Så lenge hunden levde hadde hun en fin avføring, blank pels og ja alt som jeg kan sjekke i forhold til foret var faktisk i orden

Nå spiser en ikke kun for å få i seg kalorier men også en del andre ting (vitaminer osv.). Jeg ville vært bekymret for mangelsykdommer ved å sultefôre på under 1%, og tror nok heller jeg ville vurdert ett annet fór på bikkja. Legger hunden på seg av 1% v&h er det neppe rette fóret for den hunden.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det høres ekstremt lite ut med 1% av vekta til en normal hund. Min egen på 24 kg får rundt 1 kg voh daglig for tida, og forhåpentligvis legger han på seg en kilo eller to over tid. Det er en unghund av aktiv rase, men jeg opplever ham ikke som over gjennomsnittet aktiv heller, jeg synes han er rolig :) Men på seg selv (og sin hund) kjenner man andre, så da er vel en golden retriever som trenger 1% ekstremt mye daffere enn min hund. Men det høres nesten ut som sulteforing for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det engang slik at det er enorme forskjeller på hunders forbrenning. Det en blir smellfeit av, kan være sultedøden for en annen :P For eksempel har jeg to tisper på ca samme str. og alder som får akkurat lik mengde mosjon. Den ene kan knapt få mat, og er feit. Den andre får ca 4 ganger mer, og legger ikke på seg i det hele tatt...

Forbrenningen varierer ut fra mye forskjellig. Selvsagt aktivitetsnivå, kondisjon og alder. Men også temperatur, årstid og hormoner (løpetid osv)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville vært bekymret for mangelsykdommer ved å sultefôre på under 1%, og tror nok heller jeg ville vurdert ett annet fór på bikkja. Legger hunden på seg av 1% v&h er det neppe rette fóret for den hunden.

Har du noe form for relevant belegg for dette (utdannelsen innen ernæring hos hund for eksempel), eller er det ren synsing du kommer med her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Har du noe form for relevant belegg for dette (utdannelsen innen ernæring hos hund for eksempel), eller er det ren synsing du kommer med her?

Ja, faktisk. Jeg har tre år med veterinærstudier (begynner på fjerde året til høsten). Men man bør vel i utgangspunktet ikke trenge det for å skjønne at det på lang sikt ikke er sunt for en hund å ligge på så lavt matinntak. For å trekke paralleller til mennesket så er det jo ikke ønskelig at en som skal ned i vekt ligger på ett ekstremt lavt nivå av kalorier over lenger tid heller.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min på 6,4 kg får 125g om dagen når han får V&H (gir også annet kjøtt og fisk, blir ca samme mengde der).

Ulver hvertfall spiser ikke mageinnholdet til sine større byttedyr. :)

Ikke? Magesekken ligger urørt igjen ved f.eks. fråtsing av elg? Men de tar det på mindre byttedyr?

Fint om jeg kan få kilde på dette, da jeg har kilder som tilsier annet.

Nå er jo ulv og hund forskjellige uansett, men de fleste ville dyr tar magesekk, slik jeg har forstått det, med godsakene vommen inneholder, samt innvoller med tidvis tilsvarende innhold...

Jeg kan så klart ha blitt feillært, og ønsker derfor å eventuelt rette på det.... ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, det kan jeg - eller kunne, om jeg husket hvor jeg har de fra, og som nevnt tidligere, jeg vil gjerne rette vranglære om det er det jeg har. Det første jeg kom over, som jeg stusser på ift dette er denne artikkelen:

http://forskning.no/dyreverden/2015/04/ulven-dreper-flere-byttedyr-enn-den-trenger

"Er flokken liten, så fråtser ulven bare i de beste delene av dyret. De åpner først vomma og tar ut godbitene først."

Er jo også mulig at jeg misforstår artikkelen, og andre kilder? Det er derfor jeg ønsker kilder på at ulv ikke spiser mage. Jeg har jo sett en hel haug av andre carnivore som spiser magesekken. Som katten utelater de kanskje galle og milt (?), men ikke magen, og dens innhold..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her står det ingenting om at de spiser innholdet i magesekken. Vommen beskriver selve magen, ikke magesekken. Godbitene som omtales er disse:

"Mest populære er de energirike innvollene, hjerte, lunge, lever og nyre. Også den proteinrike hjernen og tunga er snadder for en ulv."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn forstår jeg ikke ordlyden. Jeg forstår det som om vomma og godbitene der tas ut først. Så kommer det andre.

Men mulig de kun tar vom og ikke magesekk. I så fall syns jeg det er dårlig formulert i artikkelen.

Innvollene inneholder jo også prosesserte saker fra magesekk, så.... Igjen, mulig jeg tar helt feil. Derfor kunne jeg godt tenkt meg kilder på at ulv ikke tar innhold i magesekk - fra store eller små dyr for den saks skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke det er dårlig formulert. Men mulig fordi det stemmer med det jeg har lest om rovdyr tidligere. Innholdet i magesekk blir kun spist på små dyr. På store kan selve magesekken bli spist, men da ristes innholdet ut før.

Experts agree that wolves only eat the stomach contents of their prey when the prey is quite small and it gets consumed as a result of eating the entire animal (like a rabbit for example). L. David Mech, is considered the worlds top wolf biologist. In his book, Wolves: Behavior, Ecology, and Conservation (2003) he and other contributing experts compiled over 300 years of research and observations of the wild canine. An excerpt from this informative work clearly portrays the natural, instinctive eating behavior of the carnivore. Wolves usually tear into the body cavity of large prey and consume the larger internal organs, such as lungs, heart, and liver. The larger rumen/intestines [one of the main stomach chambers] is usually punctured during removal and its contents shaken out or spilled. The vegetation in the intestinal tract is of no interest to the wolves, but the stomach lining and intestinal wall are consumed, and their contents further strewn about the kill site.

The Kerwood Wildlife Education center (Hunting and Meals pages) describes the eating habits of the wolf as: The wolfs diet consists mostly of muscle meat and fatty tissue from various animals. Heart, lung, liver, and other internal organs are eaten. Bones are crushed to get to the marrow, and bone fragments are eaten as well." The only part consistently ignored is the stomach its self and its contents. Although some vegetable matter is taken separately, particularly berries, Canis Lupis doesnt seem to digest them very well.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En god start i alle fall, selv om kilde uteble (kan sikkert google det frem) :) Men de tar det altså på mindre byttedyr som hare. Det stemmer jo i så fall med egne erfaringer (ikke at mine hunder har tatt verken store eller små byttedyr selv da).

Dette ble vel veldig off topic, det beklager jeg, men takker for svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, faktisk. Jeg har tre år med veterinærstudier (begynner på fjerde året til høsten). Men man bør vel i utgangspunktet ikke trenge det for å skjønne at det på lang sikt ikke er sunt for en hund å ligge på så lavt matinntak. For å trekke paralleller til mennesket så er det jo ikke ønskelig at en som skal ned i vekt ligger på ett ekstremt lavt nivå av kalorier over lenger tid heller.

Veterinærerstudier innebærer vel ikke så mye om ernæring at det gjør noe, men Ok. Så du mener seriøst at min hund, som får 0.71% V&H (altså hele 0.29%(!) under anbefalt mengde) sultefores og risikerer mangelsykdommer? Min hund skal forøvrig ikke ned i vekt, hun skal holde vekta (som av helsemessige årsaker må ligge i nedre del av skalaen), og det gjør hun på denne mengden. Tipper overvekt er et langt større problem for gjennomsnittshunden enn såkalt sulteforing...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Veterinærerstudier innebærer vel ikke så mye om ernæring at det gjør noe, men Ok. Så du mener seriøst at min hund, som får 0.71% V&H (altså hele 0.29%(!) under anbefalt mengde) sultefores og risikerer mangelsykdommer? Min hund skal forøvrig ikke ned i vekt, hun skal holde vekta (som av helsemessige årsaker må ligge i nedre del av skalaen), og det gjør hun på denne mengden. Tipper overvekt er et langt større problem for gjennomsnittshunden enn såkalt sulteforing...

Bikkja de går på 29% under anbefalt mengde, ikke 0,29%.

Utover det gidder jeg ikke når du tar den tonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bikkja de går på 29% under anbefalt mengde, ikke 0,29%.

Utover det gidder jeg ikke når du tar den tonen.

Når jeg tar den tonen, faktisk. Det er jo du som sitter der og beskylder meg for å sultefore bikkja og potensielt påføre henne mangelsykdommer, da synes jeg faktisk du kan svare for deg også. For det er ganske grove påstander du kommer med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En god start i alle fall, selv om kilde uteble (kan sikkert google det frem) :) Men de tar det altså på mindre byttedyr som hare. Det stemmer jo i så fall med egne erfaringer (ikke at mine hunder har tatt verken store eller små byttedyr selv da).

Ja, sånn jeg har forstått det det spises små dyr (størrelse på kanin og under), men ikke store. :)

Kildene som er brukt står i selve teksten. :) Trodde jeg hadde lagt ved nettsiden også, men ser den ikke har kommet med. Her er den i alle fall. http://www.thewholedog.org/artcarnivores.html

Her en annen side som sier det samme (de har også kilder på informasjonen sin).

http://rawfed.com/myths/stomachcontents.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, faktisk. Jeg har tre år med veterinærstudier (begynner på fjerde året til høsten). Men man bør vel i utgangspunktet ikke trenge det for å skjønne at det på lang sikt ikke er sunt for en hund å ligge på så lavt matinntak. For å trekke paralleller til mennesket så er det jo ikke ønskelig at en som skal ned i vekt ligger på ett ekstremt lavt nivå av kalorier over lenger tid heller.

Kaloriintaket er ikke for lavt, om det ikke finnes antydning til vektnedgang, heller det motsatte.... Ville du foret bikkja smellfeit, bare for å holde deg til en ca. anbefaling??? Det ville være galskap, etter min mening..

Det ER store forskjeller på behov og forbrenning. Sånn er det bare. Jeg nevnte nabobikkja som et eksempel. Hu er feit på 350g/35 kg hund. Canarioen min var 50 kg, og var nok sjelden oppe i halvkiloen om dagen i fôr. Hun var så feit som en molosser må være for å se bra ut. Minst. Men sikkert underernært, da :P Til sammenligning har jeg en 7kg hund her, som eter mer enn begge nevnte, og man kan telle ribbeina på...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min på (ca) 31 kg får 6 - 700 gr for dagen (måler ikke), i tilegg til tyggebein og godbiter og den slags. Han er i fint hold, men hadde nok glatt spist halvannet kilo i et måltid om han ble tilbudt. Skulle gjerne drøyd fôret med ris og grønnskaer om han hadde spist det :P Så lenge hunden er i fint hold, så er vel mengden grei? Kommentarene her viser jo at det er utrolig individuelt hvor mye de trenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er vel ikke rene carnivorer, men opportunister? Lapphunden min "beiter" ihvertfall veldig ivrig på enkelte gressarter, og hun elsker smaken av blåbær og multer. Ris og kokte grønnsaker går heller ikke "bare rett igjennom". Næringsstoffer tas opp fra alle de cellene som har fått ødelagt celleveggen kjemisk, termisk eller mekanisk. Tarmene skiller nemlig ikke på om molekylene kommer fra en animalsk eller vegetabilsk kilde. Så lenge celleveggene er ødelagte og næringsstoffer lekker ut av plantecellene, så vil de bli fordøyd.

Ris er energitilskudd, ikke "bare vomfyll". Om det er heldig for hundene å spise raske karbohydrater og arsenikk, det er en annen sak.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundedyr er i hovedsak kjøttetere jo (kan se på tennene, tarmer, og størrelse på magesekk). Kattedyr kan også spise gress eller bær, eller nyttiggjøre seg av prosessert korn. Det gjør dem ikke noe mindre til kjøttetere likevel.

"Dogs have the internal anatomy and physiology of a carnivore"

(Feldhamer, G.A. 1999. Mammology: Adaptation, Diversity, and Ecology. McGraw-Hill. pg 260.).

They have a highly elastic stomach designed to hold large quantities of meat, bone, organs, and hide. Their stomachs are simple, with an undeveloped caecum

(Feldhamer, G.A. 1999. Mammology: Adaptation, Diversity, and Ecology. McGraw-Hill. pg 260.).

"Dogs do NOT normally produce the necessary enzymes in their saliva (amylase, for example) to start the break-down process of carbohydrates and starches; amylase in saliva is something omnivorous and herbivorous animals possess, but not carnivorous animals. This places the burden entirely on the pancreas, forcing it to produce large amounts of amylase to deal with the starch, cellulose, and carbohydrates in plant matter. The carnivore's pancreas does not secrete cellulase to split the cellulose into glucose molecules, nor have dogs become efficient at digesting and assimilating and utilizing plant material as a source of high quality protein. Herbivores do those sorts of things"

Canine and Feline Nutrition Case, Carey and Hirakawa Published by Mosby, 1995

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundedyr er i hovedsak kjøttetere jo (kan se på tennene, tarmer, og størrelse på magesekk). Kattedyr kan også spise gress eller bær, eller nyttiggjøre seg av prosessert korn. Det gjør dem ikke noe mindre til kjøttetere likevel.

"Dogs have the internal anatomy and physiology of a carnivore"

(Feldhamer, G.A. 1999. Mammology: Adaptation, Diversity, and Ecology. McGraw-Hill. pg 260.).

They have a highly elastic stomach designed to hold large quantities of meat, bone, organs, and hide. Their stomachs are simple, with an undeveloped caecum

(Feldhamer, G.A. 1999. Mammology: Adaptation, Diversity, and Ecology. McGraw-Hill. pg 260.).

"Dogs do NOT normally produce the necessary enzymes in their saliva (amylase, for example) to start the break-down process of carbohydrates and starches; amylase in saliva is something omnivorous and herbivorous animals possess, but not carnivorous animals. This places the burden entirely on the pancreas, forcing it to produce large amounts of amylase to deal with the starch, cellulose, and carbohydrates in plant matter. The carnivore's pancreas does not secrete cellulase to split the cellulose into glucose molecules, nor have dogs become efficient at digesting and assimilating and utilizing plant material as a source of high quality protein. Herbivores do those sorts of things"

Canine and Feline Nutrition Case, Carey and Hirakawa Published by Mosby, 1995

Vi mennesker har heller ikke cellulaser, men vi kan leve godt på ren herbivor kost. Såvidt meg bekjent produserer ikke engang kyr cellulaser, men fordøyer plantekost ved å mekanisk knuse celleveggene ved drøvtygging.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hvor mye en hund trenger i energi er jo bare å se på hunden. Får den for mye energi gjennom maten blir den tjukk, får den for lite blir den tynn. Uansett hvor lite det høres ut er jo mengden riktig til den aktuelle hunden om den holder riktig vekt og har mye energi. Jeg ville vært litt mer bekymra for vitaminer osv, dvs om hunden kanskje kan få underskudd av andre ting enn ren omsettelig energi, hvis den må holdes på veldig liten mengde fôr for å holde vekta. Det er jo klart at man minsker dette også når man minsker mengden, men hunden har vel ikke så veldig mye mindre behov for vitaminer osv selv om den har mindre behov for energi?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...