Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har tidligere fortalt om lille DSG damen som har gitt oss en del utfordringer.

Har funnet at hun er lite inntressert i å høre nevneverdig på meg, men noe mer på hugget om hun ikke har fått mat på noen timer.

Forer alltid 2ggr daglig, men om morgenen er hun ikke noe inntressert i mat, så den får ofte bar stå fremme når hun er alene.

Det første dyret gjør når vi kommer hjem er å tisse, og å stupe i matfatet.

Så nå får hun mat om morgenen, men jeg tar den vekk før jeg går, og vips er det mye mer fokus på meg, og godbitene som tilbys for "gode handlinger".

Men 2 timer tur, og litt hodebry gir veeeldig sulten liten hund da, og jeg får jo noe dårlig samvittighet. Regner egentlig med at hun skjønner at hun må spise når maten blir servert etter hvert, men inntil da...

Slem, eller dårlig hundeeier?

Skrevet

Tvert imot fornuftig hundeeier. Bedre at hunden får oppleve å bli sulten å ha lyst på mat, samt fungere bedre på trening enn at hun sulter seg fordi hun ikke vil ha. På sikt har gjerne slikt også en positiv effekt på å bli kvitt problemet i sin helhet. Antagelig vil hun etter en stund forstå at hun må spise når hun har mulighet, om hun faktisk blir sulten. Det er heller ikke nødvendigvis det at hunden har det fælt under veis fordi den er sulten og har lyst på mat når den kommer hjem.

Edit: Når maten står fremme så har de hele tiden et valg og de kan bare gå å småspise litt innimellom og da vil de aldri få veldig lyst på mat og det hele blir bare litt dumt. Blir de sulten og ikke har tilbudet på mat hele tiden så setter de mer pris på maten når de får den og det hele blir litt mer positivt.

  • Like 2
Skrevet

Min får mat om morgenen, tur og trening og mat på kvelden, da er hun sulten. :) Hun fungerer bedre på trening når magen ikke er full, og man minimaliserer også sannsynligheten for magedreining (særlig agtrening).

Skrevet

Ikke slem hundeeier nei.

Om vi skal trene "seriøst" gir jeg frøkna her hjemme en halv porsjon av middagen sin, for hun bikker over i nær manisk intensitet om hun blir for sulten og kan tjene godbiter på diverse adferder.

Og om hun takker nei til mat om morgenen konsekvent, så har hun ikke lyst/behov for den. Å la mat stå fremme når ingen spiser den er i mine øyne en uting man helst bør unngå.

Skrevet

Jeg kuttet ut mat før kurs en periode, etter råd fra en instruktør. Senere spurte en annen instruktør meg "hvor godt jobber du på tom mage"? Siden det har hundene fått halv porsjon før kurs og trening.

Kan du ikke evt. gi hunden mat etter tur og hodebry? Litt vanskelig å forstå helt hvordan du gjør det, men så lenge hun får så mye mat hun trenger i løpet av en dag så ville jeg ikke bekymret meg.

Skrevet

Joda hun får mat når vi kommer inn etter dagens "trim".

Nå får hun mat om morgenen, og så blir skålen fjernet før vi går på jobb.

Ser jo den at jeg ikke hadde vært sprudlende om jeg skulle gått på fjellet om ettermiddagen uten mat innabords, men nå får hun jo litt snacks underveis om hun er "grei jente".

Uvant med ny hund som ikke er inntressert, når man i alle år har hatt en som gjør "hva som helst" for noen ekstra forkuler :-)

Skrevet

Litegranne bekymret for dette med magedreining og, hun hopper og spretter veldig.

Bare gi en liten neve da. Om du vil gi noe. :) Du tenker jo tydeligvis på det, og selv om det ikke er farlig eller noe galt å gå på tom mage så er det lettere og bedre med litt næring i kroppen. Er ikke så mye som skal til for å få opp blodsukkeret litt uten å risikere magedreining. Eller om man vil gi mere så er det jo ikke verre enn å enten vente litt før man går ut eller bare holde hunden i bånd den første tiden så den ikke får gjort så mye sprell. :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Litegranne bekymret for dette med magedreining og, hun hopper og spretter veldig.

What??

Det er vel ikke en rase som er kjent for å ha sånne problemer?

Jeg har tre hunder, tre hunder med langt over gjennomsnittet med energi - og jeg tror du ville fått et ganske annet syn på definisjonen på hopp og sprett om du hadde sett gjengen. Jeg forer en gang for dagen, skal jeg trene så får de maten ETTER trening, det skjer ikke at jeg gir bikkja mat før den blir trent - jeg spiser ikke masse mat og går ut å gjør noe fornuftlig jeg heller, og godbiter øker både fokus og blodsukker hos bikkja - vinn vinn.

Magedreining får den neppe av å skippe to måltider pr. dag - og siden i den i utgangspunktet ikke spiser noe særlig av frokosten så tipper jeg bikkja er på samme nivå. Gi heller et griseøre eller margbein før du går på jobb/skole - da har den litt å holde på med i stedet.

Skrevet

Jeg har litt motsatt erfaring, men individer er også ulike. Hvis hundene ikke har hatt litt mat i magen før trening (dvs enten frokost tidligere på dagen eller halv middag hvis vi trener sent) er den så desp at den ikke holder fokus, blir raskt frustrert og nærmest spiser fingrene mine når godbiten "endelig" kommer fordi den er så sulten. Med litt mat i magen har de vært mer sanset og fokusert. Men det har vært snakk om valp /unghund og matvrak, så det gjelder nok ikke alle.

Personlig synes jeg det er vanskelig å gjøre en god jobb på tom mage selv, uansett hvor mye kake jeg får lovnad om ved god oppførsel :P

Skrevet

Jeg har aldri skjønt dette med flere måltider til voksene hunder :) Med mindre de har skyhøy forbrenning og/eller skal arbeide svært hardt over lengre tid (jakte/trekke fulle dager over flere dager i strekk) De aller fleste bikkjer i normal aktivitet blir feite nok med et måltid :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...