Gå til innhold
Hundesonen.no

Avvenning av uønsket adferd.


nettemoren
 Share

Recommended Posts

Edit: Det med å fjerne alle fristelser, eller å sette hund i bur/bånd inne er helt uaktuelt. Det holder at de er i bur i bilen, og når vi er på besøk hos andre tenker jeg.

Med den innstillingen kommer du ikke til å komme langt, et slikt problem som har vedvart såpass lenge kommer mest sannsynlig ikke til å gå over bare med å endre aktivisering. Du trenger selvsagt ikke å stenge vekk hunden, rydde vekk ting eller noe som helst slikt, men da må du følge med hele tiden så hunden alikevell ikke får mulighet til å ødelegge noe en stund. For å bryte vanen. Forslaget med bånd gjør jo at du ikke trenger å stenge vekk hunden, men alikevell begrense hundens område å bevege seg på innenfor ditt synsvidde og ute av stand til å spise på alt, for å gjøre det lettere for deg, fortrinnsvis når du ikke har mulighet til å følge med hele tiden, feks mens man lager middag, tar en dusj eller hva man nå måtte ha behov for. Denne hunden må lære seg å være rolig inne (om du vil at den skal slutte og ødelegge) og skal den være rolig (å har vært ute på tur osv) så spiller det vell ikke noen rolle om den ligger bundet ved siden av deg? Trenger jo ikke å ha 30 cm bånd heller, den kan jo ha hele båndets lengde så den kan flytte seg, bytte liggestilling, strekke på bena, bytte underlag, drikke, spise osv. Dette er jo heller ikke snakk om en varig løsning, men noe man gjør en liten periode får å bryte en vane. Bur har jeg liten tro på da det som regel ikke lærer hunden å være i ro uten buret, selv om hunden får en periode uten å ødelegge så er ikke det hele problemet i slike situasjoner. Bånd/kompostgrinder med større plass og litt mer frihetsfølelse gir gjerne litt større varig effekt. Og når du ikke er opptatt med andre ting så gjør du selvsagt denne jobben manuelt, da tar du av båndet også følger du med og ber hunden om å legge seg om den begynner å vandre rundt, sniker seg vekk eller blir urolig på noe vis. Andre alternativer er selvsagt å ikke stenge inne hunden, men å stenge ute møbler, rom eller ting som hunden har vanskelig for å ligge unna. Sett opp kompostgrinder for å holde hunden inne i samme rom som dere, sett opp grinder rundt ting hunden er ekstra interessert i å spise på osv. Og igjen, ingenting av dette er ment å være permanent, men for å komme videre så må man som regel gjøre en innsats, noen ganger koster det tid, energi, grinder og div i huset en periode, men jeg tipper at en mnd med grinder i huset er bedre enn resten av hundens liv med ødelegging, også for hunden, for det er jo gjerne en grunn til at de gjør slikt og det er jo ikke fordi de koser, men fordi de kjeder seg eller stresser og det er hunden kjent med å bli kvitt også.

.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Malamuten signerer alt det, med unntak av bånd framfor bur/grinder. En slik hund lærer seg fort å tygge over bånd, og vips har man en ny uvane som er ganske upraktisk. Ja, jeg snakker av erfaring... ;)

Forsåvidt enig i det, man må jo se an. Grinder er like fint og muligens bedre også, men bur er liksom så lite og innestengt at hunden ikke har noe annet valg enn å resignere, de får litt mer frihetsfølelse i en innhegning eller i et avgrenset rom som gjør at de gjerne lettere tar med seg den roen og evnen til å legge seg ned å slappe av videre etter at grindene er fjærnet, siden de faktisk må lære seg å legge seg ned fremfor å vandre rundt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville begynt å slite hunden ut mentalt mye mye mer, med feks enkel lydighet, andre morsomme øvelser (typ freestyle), enkle søksøvelser (jeg pleier noen ganger å kaste en del godbiter rundt om på penen, når hunden snuser etter de da, så bruker den jo hodet.)

Også ville jeg sett litt på hundeholdet generelt, er det fritt frem for hundene i hverdagen, eller har dere god struktur og grensesetting. Og er dere konsekvente med de grensene dere har?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Nå har den andre hunden min vært mye syk, og av en merkelig grunn ser det ut til å påvirke ADHD damen helt motsatt av hva jeg hadde antatt. Til tross for mindre aktivitet, og oppmerksomhet har hun blitt mer "voksen". Ser ut til å påta seg ansvaret cairnen har hatt med å passe på litt, og også hennes rutiner med "deiging" på skinnfellen etter turgåing i stedet for å herje rundt.

Trodde først hun var syk, men er fremdeles grisevill ute på tur, og det er jo egentlig helt greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...