Gå til innhold
Hundesonen.no

"Leasing" av tispe for avl


SandyEyeCandy
 Share

Recommended Posts

Vel, igjen: Det hjelper ikke hva vi forventer og krever at hunden skal takle - hvis hunden blir stresset slik at det påvirker valpene, så blir den det, uavhengig av hva vi måtte mene den burde klare. (Og igjen: At en hund får økt stress av miljøskifte er ikke det samme som at den ikke takler det).

Men som sagt: Hvis tispa ikke får såpass økt stress av et slikt miljøskifte at valper kan bli påvirket av det, da er det jo ikke noe problem. Men mange gjør det, og ikke alle oppdrettere er bevisst på det. Derfor er det noe valpekjøpere bør være obs på hvis de er interessert i et valpekull hvor tispa ikke er hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, igjen: Det hjelper ikke hva vi forventer og krever at hunden skal takle - hvis hunden blir stresset slik at det påvirker valpene, så blir den det, uavhengig av hva vi måtte mene den burde klare. (Og igjen: At en hund får økt stress av miljøskifte er ikke det samme som at den ikke takler det).

Men som sagt: Hvis tispa ikke får såpass økt stress av et slikt miljøskifte at valper kan bli påvirket av det, da er det jo ikke noe problem. Men mange gjør det, og ikke alle oppdrettere er bevisst på det. Derfor er det noe valpekjøpere bør være obs på hvis de er interessert i et valpekull hvor tispa ikke er hjemme.

Men som jeg skriver - en hund som lever et så aktivt liv blir vant til miljøskifter, og vil derfor ikke ha det samme stresset - hvis den blir plagsomt stresset av å bli sendt med en profesjonell handler på utstilling, så vil en mest sannsynlig ikke gjøre det så ofte, ikke sant? Om ikke annet så fordi det er bortkasta penger å få ødelagt innsatsen i ringen fordi hunden er utilpass.

Og jeg forventer ting av mine hunder, fordi de skal ha mental bagasje til å håndtere det. Hvis hundene ikke innfrir mine forventninger, da er det en hund som ikke er bra nok, og slike hunder bruker en heller ikke i avl.

En hannhund fra mitt oppdrett bodde et par måneder hos en oppdretter på en annen kant av landet (utlandet) for å parre noen tisper og jakte titler, og skled rett inn i flokken, og sov på rygg i sofaen innen et par timer. Det er slikt jeg forventer av min rase, slik jeg ønsker at den skal være. Og da er ikke leasing noe problem. Jeg vet også om voksne bernere som har kommet til Norge, og de har trengt minimalt med "tilpasningstid", fordi de skal være laidback og sosiale nok.

Mulig du har andre erfaringer med andre raser, men i 2014 er det viktigst at en hund er sosialt tilpasningsdyktig, og det skal derfor være mulig for mange raser å ha praksis med leasing.

Og jeg vet om hunder med så dårlig gemytt at jeg ville ikke tatt i dem med ildtang, og da hjelper det ikke at de har bodd hos eier siden de var født, gitt.

Ifølge din siste setning kan en altså fraråde valpekjøpere å handle valp fra tispe som bor hos fôrvert?

Jeg tror jeg skjønner at du ønsker å få fram et poeng om at ikke alle oppdrettere er like bevisst på mentalitet, negativt stress og gode vilkår for valpene. Men det er jo et poeng en kan komme trekkende med i enhver diskusjon som har med oppdrett å gjøre. Å lease ei tispe er ikke noe mer risiko enn å bruke en (utenlandsk) hannhund du bare har møtt en gang eller to - hannhunder med dårlig gemytt bidrar også til valpenes utgangspunkt og utvikling, selv om ikke hannhunden er i valpekassa.

Men å lease ei tispe er stort sett et kostbart prosjekt, og ikke noe en snubler over sånn helt uten videre. Det er gjerne oppdrettere som er tre hakk over gjennomsnittlig interessert som begir seg ut på slike prosjekt, som har nettverk, reputation og ressurser til å gjennomføre dette. Og da har en gjerne også kunnskap som står i stil. Det er ikke oppdretteren som har hatt to kull på sin første tispe og tre års erfaring med rasen som står først i køen for å lease avlshund.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang stress hos drektige tisper så var jeg på en forelesning tidligere i uka ledd Ruth Newberry ved NMBU som hevdet at lavt moderat stress var til og med en fordel for valpens utvikling.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang stress hos drektige tisper så var jeg på en forelesning tidligere i uka ledd Ruth Newberry ved NMBU som hevdet at lavt moderat stress var til og med en fordel for valpens utvikling.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Kortvarig stress har jo vist mange helsefordeler, og om tispa mestrer stresset skulle det ikke være et problem.

Stress påvirker fostret, epigenetikk er kjempedpennende - men det er forskjell på kortvarig stress (bra om ikke individet er høyt i stress fra før så det ekstra stresset blir "dråpen som får begeret til å renne over"), og langvarig stress som påvirker blandt annet fosterets egen toleranse for stress/påvirkning. Altså, påvirket blir de jo, men om tispa mestrer stresset "lærer" valpene noe annet enn om hun friker ut.

Hannhunden er heller ikke upåvirket, så stressful life events påvirker hva han gir videre også.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og ei venninne har en interessant diskusjon på gang ang leasing av tispe for avl.

Det ene perspektivet går på at det er helt innafor å låne ei tispe en ikke har noen tilknytning til for avl og bruke en "fremmed" hannhund på henne, fordi en har lyst til å ha et kull en tenker kommer til å bli veldig bra.

Det andre perspektivet går på at eksemplet nevnt over ikke er okej, og at det kun er okej å låne ei tispe en ikke har noe tilknytning til dersom en bruker sin egen hannhund på henne, ellers har det et snev av kynisme og industriavl over seg, fordi det er "avling bare for å avle".

Hva tenker sonisene?

Jeg har tenkt det samme selv, men omvendt :D Dersom jeg noengang skulle få en tispe med linjer og egenskaper det er av høy verdi å avle videre på, skulle jeg gjerne lånt den bort. Til oppdretter min hund kom fra, lengre har jeg ikke tenkt. Men hvem som er oppdretter på papiret teller lite. Det er linjer og hvordan valper og tispe blir ivaretatt i kullet, graviditet, at oppdretter er seriøs og genuint deler mine ideer. ivaretar valpekjøpere, det er der det avgjøres om avl er iskald forretning. For meg.

Alle avler for å avle, med ulike mål. Noen oppdretteres mål er å tjene penger, og skitt i resten. Så er det linjer en må ivareta ekstra, etter min mening. Jeg har ikke kapasitet til avl og oppdrett, ikke kunnskap om hvem hvilke valper skal selges til, og oppfølging. Kanskje jeg kunne fått en god valp selv også. En valp etter mitt hjerte. Lønn for innsatsen med tispen. Tispe på fôr ville jeg aldri hatt. Tenk om jeg skulle mene tispen ikke bør avles på, og var nødt. Vil eie min egen hund.

Nei. Jeg ser ingenting galt ved å låne, eller låne bort en verdifull tispe, på premisser gitt i trådstart. Tvert om. Seriøse oppdrettere er det langt i mellom.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...