Gå til innhold
Hundesonen.no

To hunder omkommet i Finnmmarksløpet - oppdatert side 2


Ane
 Share

Recommended Posts

http://finnmarkslope...id=5749&lang=no

Finnmarksløpet må dessverre meddele at en av Bjørn Hugo Kristoffersens hunder har gått bort. Hunden falt om på strekningen mellom Kirkenes og Neiden 2.

Sjefsveterinær Hanna Fredriksen bekrefter den triste hendelsen og har jobbet med saken siden meldingen kom inn tidlig onsdag 14. mars. - Hele spannet til Bjørn Hugo ble grundig sjekket av veterinærer i Kirkenes og det ble ikke observert noe unormalt med hans hunder. Hunden er nå på vei til veterinærinstituttet i Tromsø for obduksjon. Kristoffersen har valgt å bryte løpet i Neiden 2 pga hendelsen. - Det foreligger ingen informajson som tilsier at Kristoffersen kunne ha forhindret det inntrufne. Kjøreren har opptrådt helt korrekt i forhold til ivaretagelse av hunden og løpets prosedyrer, sier løpets sjefsveterinær Hanna Fredriksen. Vi føler alle med Bjørn Hugo i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

den store forskjellen mellom idrettsfolk og trekkhunder, er at idrettsfolka gjør dette helt og holdent på eget ansvar- for egen vinning og egen regning. trekkhunder arbeider for folka bakpå sleden. De

Nå er jo dette hunder skapt for nettopp dette arbeidet. Ja det er langt og ja de kan falle fra. Disse hundene er trent som toppidrettsfolk og "de folka" bak på sleden legger ofte hele sjela si ned i n

Neinei, så klart ikke. Nå snakket vi jo om Finnmarksløpet så forholdt jeg meg til det

jeg kjenner at jeg har litt blandet syn på disse "ekstreme langdistanseløpene"... MEN jeg synes veldig synd på kjøreren. Det kan umulig være trivelig å miste en av sine venner på den måten. Stakkars mann. Fryktelig trist at en hund døde. Selv om det utgjør lite av antall startede hunder (over 1300 tilsammen på begge løpene), så er en død hund EN for mye. Mye mulig dette er en skjult "feil" som viste seg nå. Antageligvis lite kjører kunne ha gjort annerledes. Hunden var klarert frisk før den dro fra sjekkpunktet... stakkars stakkars kjører

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg antar det samme kan skje med hunder som med mennesker - at de kan gå rundt med skjulte hjertefeil lenge, inntil det plutselig går galt. Det er jo en del topptrente idrettsfolk dette skjer med, og det har vel hendt at folk har falt om i disse langløpene på ski også. Det er vel litt vanskeligere å berge en hund enn et menneske i en sånn situasjon.

Jeg er forøvrig litt enig med Meg - jeg har et litt anbivalent forhold til disse ekstreme langløpene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

den store forskjellen mellom idrettsfolk og trekkhunder, er at idrettsfolka gjør dette helt og holdent på eget ansvar- for egen vinning og egen regning. trekkhunder arbeider for folka bakpå sleden. Det gir oss som kjører hund et stort ansvar

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Slikt er virkelig trist :(

Men det er desverre ikke slik at våre venner gir bedskjed, og de er "dust" nok til å fortsette løpe/jobbe. Jeg har selv funnet død hund i kennel uten at den har vist sykdom før eller siden, og obduksjonen viste heller ikke noe.

Og to ganger opplevd at hunder har falt sammen på trening. Heldigvis har det gått bra, men vist seg å være dehydrering tilstross for kontinuerlig vanning og fri tilgang til vann. Det går så fort når det først skjærer seg med hundene under aktivitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo dette hunder skapt for nettopp dette arbeidet. Ja det er langt og ja de kan falle fra. Disse hundene er trent som toppidrettsfolk og "de folka" bak på sleden legger ofte hele sjela si ned i nettopp disse langdistanse-løpene. Ser faktisk ikke helt problemet jeg. Det er veterinærsjekk ved hvert sjekkpunkt, de har innlagt hviletider, hvor både fører og hunder får en god hvil.

All hundesport er vel for egen vinning og egen regning? Ingen spør hunden om den synes det er dritstas å gå fvf dag ut og dag inn, for at vi skal få 1.premien vårt? Så kan vi jo diskutere om det er av glede bikkjene våre går fvf mot gleden trekkhundene har før start. Vel, jeg tør vedde på at huskiene synes det er litt mer enn bare moro å få på selen og trekke dit *peke rett frem*

Som Jeanette har jeg å sett hund falle fra etter at den jobbet seg i hjel... INGEN så at den hunden var overopphetet og sliten før hun la seg ned, selv ikke veterinæren som var på plass :(

Veldig leit at en hund falt i fra :(

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det jo ikke sånn at den eneste distansen man kan konkurrere i er 1000 km da. alternativet til langdistanse er ikke akkurat tusletrekke 100 meter.. :) men de ulike grenene av hundekjøring kan man lese om på sleddog.no

igjen, fryktelig trist. men hunden hadde nok bra mens den levde!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Selv om det utgjør lite av antall startede hunder (over 1300 tilsammen på begge løpene), så er en død hund EN for mye.

Vel, hunder dør hver dag merkelig nok. Og med det antallet og en antatt levetid på 10 år skal det statistisk gå med en hund hver 3 dag under dette løpet uten at det nødvendigvis er noe verre enn om den dør på kennel.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snusken. det kommer an på hva hundene dør av det. utmattelse, magesår (ikke uvanlig på langdistansehunder) og ting som er direkte relatert til en så lang konkurranse, blir ikke det samme som et tilfeldig dødsfall pga sykdom en ikke kunne forutsi at hunden hadde. Nå snakker jeg generelt og ikke om hunden som døde på finnmarksløpet, den vet vi ikke hva døde av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det jo ikke sånn at den eneste distansen man kan konkurrere i er 1000 km da. alternativet til langdistanse er ikke akkurat tusletrekke 100 meter.. :) men de ulike grenene av hundekjøring kan man lese om på sleddog.no

igjen, fryktelig trist. men hunden hadde nok bra mens den levde!

Hva skjedde med å quote? For regner vel med at denne var ment til meg?

Jeg er oppvokst i pulk og kjenner til de fleste grenene.

Endret av Margrete
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skjedde med å quote? For regner vel med at denne var ment til meg? Jeg er oppvokst i pulk og kjenner til de fleste grenene.

beklager. jeg redigerte skrivefeil og quoten ble borte. Og ja. svaret var delvis til deg. Du fremstilte det som om "enten finnmarksløpet eller ingenting", og det er jo ikke helt sånn det er. Klart hundene har det best om de får drive med det de er avlet for- å trekke!

jeg er stum av beundring over alle som kjører LD- mye trening og mye arbeid. men det krever mye av hundene, og det er bra det er veterinærsjekk på sjekkpunktene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå hunden bare segnet om og døde så kort tid etter sjekkpunkt og når resten av spannet er fit for fight så tenker jeg hjertefeil etc jeg.

.

Jeg tviler sterkt på at den døde av noe form for utmattelse, de viser visse svakhetstegn før den tid, og så vidt jeg vet blir hundene nøye fulgt opp på sjekkpunktene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, hunder dør hver dag merkelig nok. Og med det antallet og en antatt levetid på 10 år skal det statistisk gå med en hund hver 3 dag under dette løpet uten at det nødvendigvis er noe verre enn om den dør på kennel.

Statistisk sett... Men nå er det vel ikke slik at hundene som deltar er jevnt spredt i alder, fra 0 år og oppover, og med jevn spredning av alle slags små og store skader og arvelige/smittsomme sykdommer en hund kan ha, heller?

Jeg tenker litt i samme retning som Loke jeg, og den typen dødsfall er det vel dessverre vanskelig å forutse, selv om man er klar over risikoen. Det er farlig å leve, liksom.

Det er en ekstrem distanse, og jeg er litt usikker på hva jeg synes om lengden, men har kommet til at jeg rett og slett ikke vet nok om hundekjøring til at jeg vil mene så fryktelig mye om det.

Endret av Vims
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel. Jeg veit om en hund som bare har falt om døde mens den lekte på et jorde, hvor obduksjonen sa at det eneste som var galt med den hunden, var at den ikke pusta mer. Jeg kommer ikke til å slutte å gå på jordet av den grunn. Jeg veit om en hund som falt om på tur på fjellet, jeg ville ikke slutta å gå på fjellet av den grunn (om fjellturer var en vane jeg hadde :P ).

Det er selvsagt trist at en hund dør på et sånt evenement, men jeg går ut fra at det ikke har så veldig mye med selve evenementet å gjøre inntil det motsatte er bevist :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel. Jeg veit om en hund som bare har falt om døde mens den lekte på et jorde, hvor obduksjonen sa at det eneste som var galt med den hunden, var at den ikke pusta mer. Jeg kommer ikke til å slutte å gå på jordet av den grunn. Jeg veit om en hund som falt om på tur på fjellet, jeg ville ikke slutta å gå på fjellet av den grunn (om fjellturer var en vane jeg hadde :P ).

Det er selvsagt trist at en hund dør på et sånt evenement, men jeg går ut fra at det ikke har så veldig mye med selve evenementet å gjøre inntil det motsatte er bevist :)

Oppdretterne til Lyra hadde faktisk en hund som døde i utstillingsringen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...