Jump to content
Hundesonen.no

over ivrig med andre hunder

Recommended Posts

Jeg har en Samojed tispe på 1.6 år nå. Hun har hvert utrolig mye mer krevende enn jeg hadde forventet, men likevel har vi nådd et stadium som jeg liker ganske godt :) Det eneste vi sliter med er at hun er så utrolig over ivrig med andre hunder og det virker som om hun ikke forstår andre hunders signaler. Hun gir seg ikke. Hun vil bare leke, men det er mange hunder som ikke liker måten hun leker på. Så de sier ifra, gang på gang på gang. Men hun gir seg ikke. Forleden så endte hun opp med å bli bitt av en Border Collie. Så nå begynner jeg å bli litt lei. Jeg lar hun ikke hilse på alt og alle, men innimellom må hun jo få litt frihet syntes jeg! Og jeg har veldig mange gode venner med hunder, som vi ofte går tur med! Pluss at vi har to hunder til hjemme. Hun går godt overens med den ene, men Beardisen er gammel og blir fort sinna. Og den andre som hun går overens med, de stopper aldri å leke. huffa!

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal trene på dette. Jeg har prøvd å ikke la hun hilse på hunder, men jeg har ikke sett noen fremgang i det.

Jeg tenkte jeg kanskie skulle prøve å sette meg ved en hundepark og da heller trene litt triks og at hun bare skal ligge å se på andre hunder. Jeg vet ikke hva dere sier til det?

Noen som har andre forslag? takk :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Du kan selv gå inn å korrigere når hun blir for ivrig, som f.eks be hun legge seg ned å bli der til hun har roet seg ned :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

vel. prøver ofte å gjøre det. hun slapper ikke ordentlig av, og plutselig hopper hun opp igjen og skal leke. Når hun først vil, er hun skikkelig sterk også. Så hun har dratt meg over ende når jeg har sittet nede med hun. Hun er nesten helt i transe når det gjelder andre hunder. godbiter er ikke interessant og jeg må si komandoen ganske mange ganger og veldig ofte "hjelpe" henne ned. Altså legge hånden på rompa hennes.

Men takk

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hvordan er hun ellers? Er hun generellt veldig stressa/ivrig? Hvordan, og hvor mye trener du med henne(hvor lenge er du ute hver dag og hva gjør dere da? kaste ball, sykle trekke, kløve, bare gå tur i bånd, løs etc. kan komme med en generell løsning slik jeg ville gjort det, men det beste er og vite litt mer om hunden og hvordan hverdag den har til vanlig.

Gå på tur med andre hunder, i bånd, ingen hilsing. Gå da gjerne til hundene er rolige og har 'infunnet' seg med situasjonen. Trim skikkelig før du slipper henne med andre hunder slik at hun ikke sprudler av energi. Finn hunder hun går godt over ens med(altså hunder som leker likt med henne og synes det er greit, evt finn hunder som ikke gidder og leke og som ignorerer henne og sier fra på en okei måte når de må. Slik at hun kanskje lærer og finne på noe annet selv om det er hunder der. Evt alt som inebærer at hun har hunder rundt seg men får ikke leke vil nok hjelpe, men du er nødt til og ha henne i situasjonen helt til hun faktisk slapper av.

Red: For og legge til at må du inn og korigere så gjør det, ta henne litt bort få henne til og sitte eller ligge eller hva du finner mest praktisk, hjelp henne ned om du må og sørg for at hun ikke får gå noen plass før hun faktisk er rolig.. Hun kommer sikkert til og kaste seg opp og prøve og løpe tilbake et utall ganger til og begynne med, men da får du bare ta henne tilbake i sitt og begynne på nytt. Evt bare ta henne med bort fra hele greia, gå en liten runde og gå tilbake når hun er rolig. Om du synes hun er sterk nå så får du bare huske på at hun blir sikkert sterkere så du taper bare på og utsette det, selv om det er ubehagelig og bli dratt over ende. Det beste er nok og holde henne unna lekesituasjoner med andre en stund, og heller gå tur med andre i bånd, uten hilsing. Sørg også får at dine to ikke får leke som de vil..

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg har akkurat det samme problemet... Når jeg får henne til å sitte, hopper hun plutselig opp. Jeg setter henne i sitt igjen, og hun piper og "hyler" lenge etter hunden er gått forbi.

God biter er ikke interessant i det hele tatt når en hund kommer...

Frustrerende...

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Gjør det enkelt, la være å hilse på andre hunder en god stund, for det er ingen vits å gjøre vondt verre, hverken for din hund, eller andre sine. Hun er nå veldig ung enda, og det lønner seg ikke å la henne få utløp for bølleadferd, for det er jo nettopp det hun får.

Som du sa, sett dere heller et stykke bortenfor de andre hundene og tren i stedet. Det KAN nok være et lite frustrasjonsmoment i seg selv det også, men jeg lover deg at det går seg til med tid og stunder, og hun får litt mer alder på baken sin. :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg har akkurat det samme problemet... Når jeg får henne til å sitte, hopper hun plutselig opp. Jeg setter henne i sitt igjen, og hun piper og "hyler" lenge etter hunden er gått forbi.

God biter er ikke interessant i det hele tatt når en hund kommer...

Frustrerende...

Dette blir vell mer passeringsproblemer, det har jeg også med min, det jeg gjør da, det er og gå så langt unna at han ikke reagerer med slik adferd, evt lar han se hunden før jeg stikker inn en sidevei eller noe. Det hjelper ivertfall her og nå kan jeg passere mye nermere enn jeg kunne for et par mnd siden. Og jeg har ikke trent så veldig mye, ift hvor mye jeg kunne trent. Må man forbi, og ikke har noen mulighet til og stikke seg unna så bruker jeg bare og gå og ignorere uønsket oppførsel så godt jeg kan. Jeg orker ikke og begynne med sitt og kontakt om jeg vet at jeg at jeg ikke kommer til og få det.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hvordan er hun ellers? Er hun generellt veldig stressa/ivrig? Hvordan, og hvor mye trener du med henne(hvor lenge er du ute hver dag og hva gjør dere da? kaste ball, sykle trekke, kløve, bare gå tur i bånd, løs etc. kan komme med en generell løsning slik jeg ville gjort det, men det beste er og vite litt mer om hunden og hvordan hverdag den har til vanlig.

Gå på tur med andre hunder, i bånd, ingen hilsing. Gå da gjerne til hundene er rolige og har 'infunnet' seg med situasjonen. Trim skikkelig før du slipper henne med andre hunder slik at hun ikke sprudler av energi. Finn hunder hun går godt over ens med(altså hunder som leker likt med henne og synes det er greit, evt finn hunder som ikke gidder og leke og som ignorerer henne og sier fra på en okei måte når de må. Slik at hun kanskje lærer og finne på noe annet selv om det er hunder der. Evt alt som inebærer at hun har hunder rundt seg men får ikke leke vil nok hjelpe, men du er nødt til og ha henne i situasjonen helt til hun faktisk slapper av.

Red: For og legge til at må du inn og korigere så gjør det, ta henne litt bort få henne til og sitte eller ligge eller hva du finner mest praktisk, hjelp henne ned om du må og sørg for at hun ikke får gå noen plass før hun faktisk er rolig.. Hun kommer sikkert til og kaste seg opp og prøve og løpe tilbake et utall ganger til og begynne med, men da får du bare ta henne tilbake i sitt og begynne på nytt. Evt bare ta henne med bort fra hele greia, gå en liten runde og gå tilbake når hun er rolig. Om du synes hun er sterk nå så får du bare huske på at hun blir sikkert sterkere så du taper bare på og utsette det, selv om det er ubehagelig og bli dratt over ende. Det beste er nok og holde henne unna lekesituasjoner med andre en stund, og heller gå tur med andre i bånd, uten hilsing. Sørg også får at dine to ikke får leke som de vil..

Hun er generellt en veldig rolig hund! Ikke akkurat verdens beste på lydighet, da hun syntes det er kjempe kjedelig og det kan vi ikke holde på med mer enn 5 min av gangen. Det er veldig opp og ned hva vi gjør om dagen. Men vi kløver nesten hver helg, jogger 2 ganger i uken. Vi går vel tilsammen 1 til 2 timer tur om dagen (ikke de dagene vi jogger). Også driver vi med touch og triksing veldig ofte, godbitsøk noen ganger i uken og litt generell hjernetrim nå og da, med hjernetrim leker :)

Vi syklet før, men sykkelen ble stjålet...

Noen kan kanskie mene at hun får for mye stimuli, ikke vet jeg. Men jeg har snakket flere som kan om stress, hundetrenere osv. Og hun får akkurat passe ifh til henne :)

Jeg skal prøve å gjøre det du sier! Jeg har bare ikke lyst til at hun skal leve uten andre hunders kontakt. Vil ikke at det skal gå feil vei ifh hundevenner. For meg så gjør det på en måte ikke noe å falle litt nå og da. Det er mer for hennes skyld. hun kveler seg selv.

Men tusen takk for hjelpen! :D

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg har akkurat det samme problemet... Når jeg får henne til å sitte, hopper hun plutselig opp. Jeg setter henne i sitt igjen, og hun piper og "hyler" lenge etter hunden er gått forbi.

God biter er ikke interessant i det hele tatt når en hund kommer...

Frustrerende...

Det er ikke lett! Med noen hunder må jeg bare komme meg forbi. er ikke vits for meg å sette meg ned der. Men det du burde gjøre er å finne deg noen hunder som du kan trene passeringstrening med! For jeg forstår det som om at det er det dere sliter med? :) Det hjalp på oss i en periode.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Min samojed er veldig lik det du beskriver, og det er nok blant annet noe stress bakt inn i det - men også at han er drøyt sosial og myk. Det har resultert i noe fryktelig med valpespillopper for å smiske seg innpå andre, som langt fra alle hunder setter pris på. Noen syns han må skjerpe seg og vil oppdra ham, andre blir usikre/redde fordi han er stor og "gæern", mens andre igjen syns han er så kul at de koker over - og alt dette er situasjoner vi vil unngå.

Regel nr. 1: Han får aldri hilse på andre hunder når han er i bånd. Vi går en del tur med andre hunder, og da får de hilse litt på hverandre i starten, men alt av lekinvitter blir avbrutt.

Regel nr. 2: De eneste hundene han omgås fritt er valper (fordi han er flink til det, og demper lek med valper), hunder han har bodd med i perioder (men da har vi først gjort det helt tydelig for hundene at lek foregår når vi mennesker gir dem lov, ellers kan man værsågod ta livet med ro), og hunder jeg vet demper iveren hans på en ålreit måte. Altså har vi 5-6 faste hundevenner, og dett er dett.

Regel nr. 3: Blir han likevel for ivrig, får han ikke lov å leke mer, jeg krever at han skal være rolig før han evt slipper løs igjen - og da ordentlig rolig, ikke sånn sitte og nistirre på meg mens han peser og skjelver i beina etter å få løpe igjen. Langline er din venn når innkalling ikke er din venn.

Regel nr. 4: Bryter han en kommando i iver så gis kommandoen på nytt - og jeg krever at han lystrer. Feks, spretter han opp fra ligg, legger jeg ham ned igjen - jeg er streng, men blir jeg sint kan jeg like gjerne gi opp for det gjør ham mer stressa og da hører han i alle fall ikke. Hører han ikke på meg, går vi. Rett og slett.

Regel nr. 5: Alle andre hunder går vi forbi (og han får ikke lov til å gå baklengs mens han stirrer etter hunder), eller trener på ting han kan godt rundt. Det har hjulpet mye å dra på ukentlige fellestreninger, og å trene inn en god lek som belønning.

Samojeder er veldig sosiale, og det er nok en og annen som har vanskelig for å slappe av når de står i ro (min slapper i alle fall best av når han får løpe). Samtidig er de er sta, treiglærte og har lett for å blokkere hvis ting blir for skummelt - eller noe annet blir for interessant, altså er tålmodighet og å være konsekvent ekstra viktig. Disse reglene har i alle fall gjort at min har blitt en betydelig hyggeligere hund, både for meg og for andre hunder & deres eiere :)

  • Like 2

Share this post


Link to post
Share on other sites

Min samojed er veldig lik det du beskriver, og det er nok blant annet noe stress bakt inn i det - men også at han er drøyt sosial og myk. Det har resultert i noe fryktelig med valpespillopper for å smiske seg innpå andre, som langt fra alle hunder setter pris på. Noen syns han må skjerpe seg og vil oppdra ham, andre blir usikre/redde fordi han er stor og "gæern", mens andre igjen syns han er så kul at de koker over - og alt dette er situasjoner vi vil unngå.

Regel nr. 1: Han får aldri hilse på andre hunder når han er i bånd. Vi går en del tur med andre hunder, og da får de hilse litt på hverandre i starten, men alt av lekinvitter blir avbrutt.

Regel nr. 2: De eneste hundene han omgås fritt er valper (fordi han er flink til det, og demper lek med valper), hunder han har bodd med i perioder (men da har vi først gjort det helt tydelig for hundene at lek foregår når vi mennesker gir dem lov, ellers kan man værsågod ta livet med ro), og hunder jeg vet demper iveren hans på en ålreit måte. Altså har vi 5-6 faste hundevenner, og dett er dett.

Regel nr. 3: Blir han likevel for ivrig, får han ikke lov å leke mer, jeg krever at han skal være rolig før han evt slipper løs igjen - og da ordentlig rolig, ikke sånn sitte og nistirre på meg mens han peser og skjelver i beina etter å få løpe igjen. Langline er din venn når innkalling ikke er din venn.

Regel nr. 4: Bryter han en kommando i iver så gis kommandoen på nytt - og jeg krever at han lystrer. Feks, spretter han opp fra ligg, legger jeg ham ned igjen - jeg er streng, men blir jeg sint kan jeg like gjerne gi opp for det gjør ham mer stressa og da hører han i alle fall ikke. Hører han ikke på meg, går vi. Rett og slett.

Regel nr. 5: Alle andre hunder går vi forbi (og han får ikke lov til å gå baklengs mens han stirrer etter hunder), eller trener på ting han kan godt rundt. Det har hjulpet mye å dra på ukentlige fellestreninger, og å trene inn en god lek som belønning.

Samojeder er veldig sosiale, og det er nok en og annen som har vanskelig for å slappe av når de står i ro (min slapper i alle fall best av når han får løpe). Samtidig er de er sta, treiglærte og har lett for å blokkere hvis ting blir for skummelt - eller noe annet blir for interessant, altså er tålmodighet og å være konsekvent ekstra viktig. Disse reglene har i alle fall gjort at min har blitt en betydelig hyggeligere hund, både for meg og for andre hunder & deres eiere :)

Ja, Samojeden er noe for seg selv. Stabeist også så sosial ja.! Men jeg tror jeg har på en måte oversosialisert henne i tillegg, fordi jeg visste om noen aggresive Samojeder. De var ikke sosialisert, hadde blitt noen skikkelig stive einstøinger, med sammskjønnsaggresjon osv. Så jeg var redd for å få en slik hund og dummet meg da ut ved å sosialisere en del, ofte. Så hun har vent seg til å få være med alle. Jeg vet, jeg vet. Kjempe feil av meg, så jeg skapte mye av dette fram selv. Men man lærer av sine feil, eller hva? :)

Jeg opplever det samme som deg med andre hunder, at noen blir stresset av henne, noen syntes hun er dødskul og andre blir sinna eller redde osv..

Jeg skal prøve framover å gjøre mest mulig for å få fikset dette. Vi går ofte i byen og der hender det hun blir stresset av det i tillegg. og når det da kommer hunder, så uff. Jeg gjør mye for å dra hun ut av situasjonen da, må nesten dra hun etter meg noen ganger. Hun går sidelengs med meg ...

Tusen takk for trinnene dine!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Vi har litt av samme problem som TS, bare et GG er veldig lydhør selv om han leker og lett å avbryte. Vi har prøvd alle overnevte forslag og har falt på noe lignende regler som Prim har :) og dette har fungert veldig godt. Utenom regel 2, der gjelder kun siste settning :whistle: men selv med de "få" vennene kan han bli noe voldsom og han har i perioder lekefobud, nå sist fra juli til sept.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Har en JRT med et liknende problem. Vet ikke min arme råd for å bli kvitt denne uønskede adferden. Jrt`n er nå snart 2 år og ser han andre hunder tar han helt av, Han er ikke aggresiv, men veeeeldig sosial. Har prøvd omtrent alle råd i boka, snu, endre retning osv. Fungerer sånn noenlunde, men i enkelte situasjoner så må vi passere og da eskalerer det. Det er mest lyd, Høres ut som han er rape gal. Hyler, skriker, knurrer og vet ikke hva. Fungerer bedre om jeg beordrer sitt, men hyl og skrik er det. Setter seg ikke før jeg fysisk trykker lett på baken hans. Har prøvd og ignorere og gå videre, men det er nesten verre. Godbiter og leker er totalt uinteressant. Får kun hilse når jeg bestemmer det, og jeg vet at den andre hunden er grei. Frykter at denne adferden kan utvikle seg til å bli aggresjon mot andre hunder. Ellers er han en drøm å ha med og gjøre. Jobber ganske mye med kontakttrening, men ute oppnås ikke kontakt.... Noen som har noen gode råd å gi meg??

Share this post


Link to post
Share on other sites

Mange fine tips her, men det som slo meg i det du skriver, er at to av hundene dine leker sammen hele tida.

Og den andre som hun går overens med, de stopper aldri å leke. huffa!

Du kan jo begynne dette arbeidet med å dempe forventningene hennes til andre hunder hjemme, ved å trene på at hun skal være rolig inne sammen med hunder hun kjenner. Da blir det kanskje lettere å generalisere rolig-atferd ute blant ukjente hunder også. At to hunder får leke og herje inne hele tida er ikke spesiselt ideelt, altså.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



×