Bedlington Terrier

[Mud 25328]

Opprinnelsesland: Storbritannia

Helhetsinntrykk:

Grasiøs, smidig og muskuløs, verken spinkel eller grov.

Hele hodet pære-eller kileformet, uttrykket mildt og vennlig.

Atferd/Temperament:

Livlig og sporty, full av selvtillit.

Intelligent familiehund med et sterkt sportslig instinkt.

Godt gemytt, hengiven, verdig, ikke sky eller nervøs.

Vanligvis mild men full av mot når den blir provosert.

Hode: Dekket med rikelig silkeaktig hårtopp som skal være nesten hvit.

Skalle: Smal, men dyp pg avrundet. Stopp: Ikke stopp; Linjen fra nakkeknøl til snutespiss rett og ubrutt.

Nesebrusk: Sort hos blå og blå - og tanfargete hunder, brun hos lever - og sandfargete hunder. Store og godt markerte nesebor.

Snuteparti: Godt utfylt under øynene.

Lepper: Stramme, uten leppefold.

Kjever/tenner: Lang og avsmalende kjeve. Store og sterke tenner. Saksebitt. Tennene skal sitte rett i kjeven.

Øyne: Små, klare og dyptliggende. Idealøynene fremstår som trekantede. Blå hunner mørke øyne; blå og tanfargete lysere øyne med ravfarget lød; lever - og sandfargete lys hasselnøttfargete øyne.

Ører: Moderat store, avlange, lavt ansatte, hengende flatt inntil kinnene. Tynne og bløte, dekket med kort fint hår med en frynse av nesten hvitt silkeaktig hår på spissen.

Hals: Lang, dyp fra ansatsen, smalnende mot hodet uten tendens til løs halshud. Halsen løftes godt opp fra skuldrene, hodet bæres temmelig høyt.

Forlemmer

Helhetsinntrykk: Rette, større innbyrdes avstand ved brystet enn ved potene.

Skulder: Flate og skråstilte. Mellomhånd: Lang og lett skråstilt uten svakhet.

Poter: Lange harepoter med tykke og godt tilsluttede tredeputer.

Kropp: Muskuløs og tydelig fleksibel. Kroppen noe lengre enn mankehøyden.

Overlinje: En naturlig lendebue.

Lend: Hvelvet med buens topp midt på lenden.

Bryst: Dypt og ganske bredt. Rekker til albuene. Flate ribbein.

Underlinje/buk: Hvelvet lend gir en markert opptrukket buklinje.

Hale: Middels lang, tykk ved roten, avsmalende mot spissen og elegant buet. Lavt ansatt, må aldri bæres over ryggen.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk: Muskuløse, moderat lange, synes lengre enn forbena.

Haser: Kraftige, lavt ansatte, verken inn- eller utoverdreide.

Poter: Lange harepoter med tykke og godt sluttede tredeputer.

Bevegelser: Skal kunne galoppere i høyt tempo, utseendet skal vise at den er i stand til det. Meget særpregete bevegelser, temmelig dansende, lette og fjærende i langsomt tempo, lett rullende i fullt trav.

Pels:

Hårlag: Meget særpreget. Tykk og linaktig, ikke stri, står godt ut fra huden. Tydelig tendens til å tvinne seg. Spesielt på hode og snuteparti.

Farge: Blå; lever eller sandfarget med eller uten tanfarge. Mørkt pigment bør oppmuntres.

Størrelse og vekt: Mankehøyde: ca. 41 cm En liten variasjon tillates, lavere for tisper og høyere for hannhunder.

Vekt: Mellom 8,2 og 10, 4 kg.

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Diskvalifiserende feil: Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass

[Grim 2080]

Anton fra Symretoppen

[Mud 25328]

Takk Grim! *skaffe seg Bedlis så man får tatt egne bilder *

[Mud 25328]

Mozza

[Guest]

Jeg måtte jo lese meg opp litt på disse rare, søte rufsete vesenene, herregud så søte de er i "hverdagsklipp"!

Men jeg leser at de har blitt brukt i hundekamp før og skal være "fit to kill another dog on their size" eller noe lignende, står det på noen sider. Er samkjønnsaggressjon vanlig på denne rasen?

Stemmer forresten for flere bilder

Sent fra min D6503 via Tapatalk

[Guest Yellow]

Jeg måtte jo lese meg opp litt på disse rare, søte rufsete vesenene, herregud så søte de er i "hverdagsklipp"!Men jeg leser at de har blitt brukt i hundekamp før og skal være "fit to kill another dog on their size" eller noe lignende, står det på noen sider. Er samkjønnsaggressjon vanlig på denne rasen? Stemmer forresten for flere bilder :)Sent fra min D6503 via Tapatalk

Snakket med en noen eiere av rasen da jeg digger denne selv, og inntrykket jeg har fått er at de sjelden er hunder som flyr på andre tilsynelatende uten grunn, men at de kan være tøffe og kan svare tilbake istedenfor å løpe andre vei.

Bodde en i området jeg tidligere bodde, og kom i prat og hun fortalte at hunden var blitt angrepet av en Schæfer, reaksjonen på han var å løpe under magen på den andre og bite seg fast der. Ellers en "overlegen" hund mot min hann og brydde seg egentlig lite om fremmede hunder, lik min egen slik sett.

[ida 10042]

Min hann var ganske rasende på andre hanner. Han hadde også sine beste venner blant hanner. Ikke veit jeg hvem han valgte som venn og hvem som skulle dø og hvorfor. Men han var lynkjapp og beit hardt, slapp, spurta rundt og beit igjen. Den han sloss med, hadde aldri en tjangs til å få inn noe som helst og jeg hadde ikke sjangs til å få tak i ham, så vi unngikk å hilse på fremmede hunder. Løse hundetreff i skauen og på sletter, var aldri noe problem. Bortsett fra dette, var han verdens mest elskelige hund. Hans "onkel" da han vokste opp, var verdens snilleste pitbull. Da han ble kjønnsmoden dengte pitbullen ham og ville ikke være bestevenn mer. Om det hadde noe å si for hans hat mot andre hanner, vet jeg ikke.

[Lunatic 2585]

Det er jo en terrier, så i mitt hode er det ikke så rart at den sier ifra eller ikke gir seg hvis noen faktisk går på den først. Men er det mye sånn "jeg skal drepe deg"-tendenser som man ser på visse andre terriere?

Hvordan er pelsstellet på en hverdagsklippet Bedlington? Og hva krever det å ha en? Er de gode å trene med?

[Mud 25328]

Det er jo en terrier, så i mitt hode er det ikke så rart at den sier ifra eller ikke gir seg hvis noen faktisk går på den først. Men er det mye sånn "jeg skal drepe deg"-tendenser som man ser på visse andre terriere?

Hvordan er pelsstellet på en hverdagsklippet Bedlington? Og hva krever det å ha en? Er de gode å trene med?

Min kortvarige erfaring med ei tispe var at de er mye mildere enn andre terriere.

Mozza så jeg aldri vise aggresjon mot andre hunder uansett kjønn.

Men de har jakt.

Jeg synes pelsen var grei når den var kort.

Edit: kom på en episode. Schæfertispa som hadde flydd på alle andre hunder i gata siktet seg inn Mozza. Da sto Mozza bredbent og brølte så schæferen snudde

Vesle myke tøtta, liksom...

[Woola 249]

Har lyst å bidra i tråden her, siden jeg har en Bedlis på 5 år, og kjenner en del andre Bedliser.

Min erfaring er at Bedlisen er myk i betydningen rolig. De er som mynder inne, lager ikke en lyd og sover på sofaen dagen lang. Veldig behagelige og bedagelige. Maser aldri om tur, men kan selvsagt være med på hvor lange turer som helst. Vet om Bedliser som bor hos eldre eiere som går kanskje 3 ganger 15 min tur hver dag, og det går helt fint. Ikke krever de mye hjernetrim heller.

De fleste hanner jeg vet om er derimot ganske skarpe når det gjelder andre hanner. Bedliser har også mye vakt i seg, og kan fort bli skarpe overfor folk også. Jeg har aldri følt meg så trygg når jeg er ute og jogger sent på kvelden for å si det sånn, det er ganske mye alvor i en liten krøllete kropp. Min elsker alle mennesker som jeg liker, men ville aldri sluppet inn ukjente i huset. 

Jaktinstinktet begrenser seg til å løpe etter dyr som løper fra han der og da, ganske uproblematisk med andre ord. Han er lydig og lærer fort og kunne gått løs overalt hadde det ikke vært for at jeg ikke kan stole på han når vi møter hunder.

Ellers er det en terrier med alt av stahet det innebærer. Jeg har hatt Labrador, Collie og BC før han, og jeg er så fascinert over hvor sta han kan være. Mine forrige hunder gikk og la seg når jeg ba dem om det, bare fordi jeg sa det. Bedlisen flytter seg ikke en millimeter. Jeg må gi kommando ti, femten ganger. Av og til må han geleides på plassen sin. Og sånn er det med mange kommandoer. Selv om han kan det, og har lært det superfort. Han vil bare ikke. :-P

Det er MYE pelsstell. Pelsen tover seg bare man ser på den. En svømmetur i saltvann uten mulighet å skylle pelsen etterpå og vips har det floket seg til en dødelig ball. For ikke å snakke om snøklumper om vinteren. Jeg fant fort ut at pelsstell er noe jeg hater og holder han helt nedbarbert uten rasetypisk sveis året rundt.

Veldig frisk rase med høy levealder. 

Jeg stortrives med Bedlisen min, og med mindre noen finner opp en uten pels så blir det Bedlis på meg neste gang også.