Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei !

Jeg liker veldig godt hunderasen Yorkshire Terrier, og jeg vil gjerne vite mye informasjon om den, som røyter hunden, kan den gå på fjellet og blitt gått lange turer med, er den en fin agility hund og sånne ting. :whistle:

Disse spørsmålene er hva jeg lurer på om hunden, så kan noen som har en yorkshire, eller kan mye om den fortelle meg desse tingene ? :blink:))

Skrevet

Jeg tror ikke yorkier røyter noe nevneverdig. Skal de stilles ut skal de jo ha lang pels (dvs lar man den vokse).

En yorkie vil synes at å gå lange turer på fjellet er supert! :) Spesielt liker de å gå løse, så de kan jakte på mus. :blink: Om det er en god agilityhund vil jeg ikke svare på, men det er ivrige små hunder som liker fart og spenning :whistle: Leker man mye med de som valper og utvikler en god lekelyst vil jeg tro at de lett kan gjøre det veldig bra. De er jo så raske og spretne, og de "vil" en goood del!

Selv har jeg en hund som er halvt yorkshire terrier og halvt papillon :)

Skrevet

Yorkshireterrieren er en liten hund med lang, slett pels som henger ned langs hundens sider. Midt på ryggen fra hals til hale skal man kunne se en tydelig midtskill. Kroppsbygningen skal være kompakt, og holdningen skal være stolt og uttrykke selvsikkerhet.

Mankehøyde for hunder av denne rasen er normalt ca 15 - 17 cm, og vekten skal være maksimalt 3,2 kg.

Opphavet til dagens yorkshireterrier var en jaktterrier på 6-7 kg som ble avlet fram i Storbritannia midt på 1800-tallet. Man tror at skotske arbeidere som søkte arbeid på veveriene i Nor-England hadde med seg sine egne terriere, som siden ble krysset med lokale varianter. Detaljene i rasens utvikling er imidlertid ganske usikre. Antgelig finnes både clydesdale-, paisley- og engelsk toy terrier såvel som den nordengelske terrieren dandie dinmont å finne blant yorkshireterrierens forfedre. Senere blandet man også inn malteserblod, for å få den silkefine pelsen, og for å oppnå at hundene ble mindre. Ved at man konsekvent avlet på de minste individene, oppnådde man også å utvikle en stadig mindre rase. Etter hvert ble dette en slags "motehund" som fine damer bar med seg i vesken eller på armen. De første yorkshireterrierene med samme utseende som vi kjenner til i dag, dukket opp rundt 1870, og rasen ble første gang registrert i 1886.

På grunn av den lange, svært fine pelsen, trenger yorkshireterrieren daglig pelsstell. Mange som har en slik hund og ikke ønsker å stille den ut, foretrekker holde hunden relativt kortklipt. Man skal likevel være klar over at en kortklipt yorkshireterrier også trenger å børtes nesten daglig for å unngå floker i pelsen, men dette vil på ingen måte ta like mye tid som det å stelle pelsen på en yorkshireterrier som ikke har blitt klippet.

Yorkshireterrieren er en våken liten hund, som alltid er klar for nye eventyr. Den er utholdende for sin størrelse og blir gjerne med på lange turer, men blir den tilstrekkelig aktivisert inne, er det ikke nødvendig med timelange turer hver dag. Som mange andre små hunderaser er dette en hund som er glad i å bjeffe når det ringer på døren, men er man tålmodig og konsekvent er det ingen umulighet å lære den av med dette. Rasen er kjent for å være relativt barnevennlig, men hunden kan skvette og knurre dersom barnet blir for voldsomt, og egner seg derfor kanskje best i familier med større barn. Som regel går hunder av denne rasen også fint sammen med andre dyr.

Svakheter hos rasen: Patellaluksasjon (kneproblem) er kjent, men utbredelsen er liten. Tannmangel og bittfeil har middels utbredelse. Fødselsvansker forekommer relativt ofte.

hentet fra http://www.dyrewebben.no/faktasidene/hund/temaer/raser/yorkshireterrier.htm

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...