Gå til innhold
Hundesonen.no

Yorkshire terrier


Kajsa95
 Share

Recommended Posts

Hei !

Jeg liker veldig godt hunderasen Yorkshire Terrier, og jeg vil gjerne vite mye informasjon om den, som røyter hunden, kan den gå på fjellet og blitt gått lange turer med, er den en fin agility hund og sånne ting. :whistle:

Disse spørsmålene er hva jeg lurer på om hunden, så kan noen som har en yorkshire, eller kan mye om den fortelle meg desse tingene ? :blink:))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke yorkier røyter noe nevneverdig. Skal de stilles ut skal de jo ha lang pels (dvs lar man den vokse).

En yorkie vil synes at å gå lange turer på fjellet er supert! :) Spesielt liker de å gå løse, så de kan jakte på mus. :blink: Om det er en god agilityhund vil jeg ikke svare på, men det er ivrige små hunder som liker fart og spenning :whistle: Leker man mye med de som valper og utvikler en god lekelyst vil jeg tro at de lett kan gjøre det veldig bra. De er jo så raske og spretne, og de "vil" en goood del!

Selv har jeg en hund som er halvt yorkshire terrier og halvt papillon :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yorkshireterrieren er en liten hund med lang, slett pels som henger ned langs hundens sider. Midt på ryggen fra hals til hale skal man kunne se en tydelig midtskill. Kroppsbygningen skal være kompakt, og holdningen skal være stolt og uttrykke selvsikkerhet.

Mankehøyde for hunder av denne rasen er normalt ca 15 - 17 cm, og vekten skal være maksimalt 3,2 kg.

Opphavet til dagens yorkshireterrier var en jaktterrier på 6-7 kg som ble avlet fram i Storbritannia midt på 1800-tallet. Man tror at skotske arbeidere som søkte arbeid på veveriene i Nor-England hadde med seg sine egne terriere, som siden ble krysset med lokale varianter. Detaljene i rasens utvikling er imidlertid ganske usikre. Antgelig finnes både clydesdale-, paisley- og engelsk toy terrier såvel som den nordengelske terrieren dandie dinmont å finne blant yorkshireterrierens forfedre. Senere blandet man også inn malteserblod, for å få den silkefine pelsen, og for å oppnå at hundene ble mindre. Ved at man konsekvent avlet på de minste individene, oppnådde man også å utvikle en stadig mindre rase. Etter hvert ble dette en slags "motehund" som fine damer bar med seg i vesken eller på armen. De første yorkshireterrierene med samme utseende som vi kjenner til i dag, dukket opp rundt 1870, og rasen ble første gang registrert i 1886.

På grunn av den lange, svært fine pelsen, trenger yorkshireterrieren daglig pelsstell. Mange som har en slik hund og ikke ønsker å stille den ut, foretrekker holde hunden relativt kortklipt. Man skal likevel være klar over at en kortklipt yorkshireterrier også trenger å børtes nesten daglig for å unngå floker i pelsen, men dette vil på ingen måte ta like mye tid som det å stelle pelsen på en yorkshireterrier som ikke har blitt klippet.

Yorkshireterrieren er en våken liten hund, som alltid er klar for nye eventyr. Den er utholdende for sin størrelse og blir gjerne med på lange turer, men blir den tilstrekkelig aktivisert inne, er det ikke nødvendig med timelange turer hver dag. Som mange andre små hunderaser er dette en hund som er glad i å bjeffe når det ringer på døren, men er man tålmodig og konsekvent er det ingen umulighet å lære den av med dette. Rasen er kjent for å være relativt barnevennlig, men hunden kan skvette og knurre dersom barnet blir for voldsomt, og egner seg derfor kanskje best i familier med større barn. Som regel går hunder av denne rasen også fint sammen med andre dyr.

Svakheter hos rasen: Patellaluksasjon (kneproblem) er kjent, men utbredelsen er liten. Tannmangel og bittfeil har middels utbredelse. Fødselsvansker forekommer relativt ofte.

hentet fra http://www.dyrewebben.no/faktasidene/hund/temaer/raser/yorkshireterrier.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
×
×
  • Opprett ny...