Gå til innhold
Hundesonen.no

Welsh springer spaniel

Recommended Posts

Informasjon om rasen er oversatt fra den svenske raseklubbens hjemmeside og er skrevet av Karin Brostam

Welsh springer spaniel er en fryd for øyet, men den er og så mye mer...

Rasen kalles også Tarfgi Cymreig (Cymraeg) i sitt hjemland i Wales.

Røde og hvite spaniels har levd i århundrer på de britiske øyene. Dette finnes det mange eksempler på fra gammel litteratur og kunst.

...of all the dogs that are so sweet the spaniels is the most complete...

Denne gamle engelske versstrofen er en sannhet med modifikasjoner, men welshen er, i likhet med øvrige spaniels en veldig mangsidig rase, pga rasens mange bruksområder fra tidlige tider.

Den er førsteklasses som jakthund - anvendt til jakt på fugl og småvilt. Spanielsens arbeidsoppgaver er å finne viltet, støte det opp (eng. "to spring") - slik at jegeren kan skyte det.

Søket skal være raskt, intensivt og hunden skal ikke la seg stoppe uavhengig av hindringer i vegetitasjonen.

Samtidig skal den ikke være utenfor rekkevide av skudd, dvs innefor en radius på ca 25 meter fra jegeren.

Når den har støtet opp viltet skal den forholde seg rolig under oppflygning og skudd, for deretter med fart og entusiasme apportere inn byttet til jegeren.

Alle som trener hunder, forstår lett hvilke strenge krav dette stiller til hunden.

Med dette som bakgrunn har welshen blitt den populære selskaps og sportshund den er idag, med egenskaper som inteligens samarbeidsvilje og lettlærthet.

Derfor er det veldig viktig å ta vare på rasens opprinnelige egenskaper.

Energi og livsglede

Welshen er en glad, aktiv, intelligent og lettlært hund, som er uavbrutt trofast mot sin familie.

Et sted inni seg har den også et drag av stolthet, en ukuelighet som gir rasen en sjarmfull impulsivitet.

Welshen er aldri helt forutsigbar, så den som lever med en welsh bys på overaskelser livet igjennom.

Den vedvarende energien er et fremtredenede trekk hos rasen. Den er alltid klar for nye eventyr og henger med glede med sin familie på alle aktiviteter - jakt, seilturer, lydighetstrening og fjellvandring, jogging, turer og utstilling, agility og svømmeturer - rasen er utrolig anvendelig.

Welshen er mye hund i sin lille størrelse, og den krever en fast hånd for å formes til den naturlig følsomme hunden den er ment å være. Rett håndtert er den en sportig kompis i vått og tørt, robust nok til å klare alle strabaser men samtidig liten og smidig å ha med å gjøre.

Welshens kjærlighet til sin familie er stor og omfattende - en campingferie med hele familien samlet i et trangt telt setter den stor pris på.

Barn og welsh går veldig bra sammen, rasen er leken langt opp i alderen, og dens energi og utholdenhet gjør at den ikke så fort blir lei av barnas oppmerksomhet.

Welshen er ingen vakthund, den bjeffer heller av glede når noen kommer. Aggressivitet, være seg mot mennesker eller andre hunder, er også helt utypisk for rasen. Kvikk og med glimt i øyet pleier den å avvæpne selv den staeste antagonist og innbyder istedet til lek.

Et vanlig uttryk for welshens ustoppelige livsglede, og samtidig en rest fra middelalderens jaktmetoder, er at den ofte lik en kattunge, leker med seg selv. Den tar for eksempel en pinne, kaster den opp i luften, fanger den og danser rundt i avanserte piruetter.

En arbeidsom kompis

Eieren til en welsh må ville satse en stor del av sin tid på hunden sin. Welshen mistrives om den ikke får brukt seg.

Ordentlige daglige turer, noen form for trening og en livsstil der man vil ha hunden sin med på mye av det man gjør er grunnforutsetninger for et givende hundehold.

Treningen kan være alt fra små hverdagskunster til mer avansert trening. Flere welsher har gjennom årene hevdet seg godt på lydighetsbanene. Rasen er utmerket til agility - rask, lettlært, følsom og sikker på foten.

Den har en god nese, og elsker å spore. Mange welsher har fine merritter fra viltsporprøver.

Rasen har aldri, slik som den engelske versjonen, blitt oppdelt i en ren jaktlinje skilt fra den øvrige rasen, men har gjennom århundrende blitt holdt sammen.

Dette har gjort at rasen resultatmessig ligger litt etter sin engelske kusine.

De entustiaster som bruker welshen til jakt, er dog veldig fornøyde med den. Den er nærmest uttrøttelig og jobber gjerne i mange timer. Den har som sagt en veldig god nese og er en god vannapportør.

Til ettersøk, foreksempel etter elg eller rådyr, er rasen veldig nyttig . Deres gode sporsans og arbeidslyst gjør dem meget egnet til dette.

Urspaniel

Utseendemessig er welshen kanskje den av spanielrasene som ligner mest sin opprinnelige spaniel.

Når man ser 16 - 1700 talls avbildninger av spaniels, er det oftest av den typen som vi idag kaller welsh springer spaniel.

En typisk welsh skal være symmetrisk, kompakt, sterk, gladlynt og veldig aktiv. Den skal ikke være langbent, og den skal gi inntrykk av at den uten problemer kan jobbe en hel dag.

Den skal bevege seg med raske energiske momenter med godt fraspark og kraft.

Hodet er det som fremfor alt særskiller rasen fra øvrige spaniels, med en lavere men likevel godt markert stopp.

Det skal være proporsjonelt, og ikke kort og grovt. Uttrykket skal være mildt og alvorlig, og partiet under øynene skal være vel utmeislet.

Øynene skal ha faste kanter og være hesselnøttsbrune til mørke i fargen.

Ørene er veldig karakteristiske.

De er relativt små, og smalner av noe mot spissen. De ligner formen til et vinløv.

De skal ha betydelig kortere hår på ørene enn andre spaniels.

Snuten er vanligvis svart, men opprinnelig var den lysebrun.

Den svarte fargen, og dermed medfølgende mørkere øyne kom inn i rasen i nyere århundre og spores til bruk av tispen Goitre Lass i avlen.

Man syntes det var attraktivt i utstillingsringen, hvilket har ført til at de brune nesene idag er uvanlige.

Begge variantene er dog tillatt etter standarden.

Halsen skal være lang, stram og muskuløs, og gå over i skulderpartiet.

Rygglinjen skal være naturlig svakt S - formet, gjennom et lett velvet lendområde.

Kroppslengden skal stå i samsvar med benas lengde, og skal ikke være lang.

Brystkurven ønskes dyp og vel velvet, for å gi god plass til hjerte og lunger. Front og bakparti skal være sterke og velbygde.

Halen, som betandig er i bevegelse på en typisk welsh, skal være velansatt og bæres i harmoni med rygglinjen.

Tidligere ble halen kupert, men det er ikke lenger tillatt.

Pelsen som er lettstelt, skal være rak og slett. Welshens trimming er enkel, og til hverdags klarer hundeieren den lett selv.

Fargen er altid dyp rød og hvit. Tegningene varierer, men nesten alle welsher har fregner på nesen og bena.

Størrelsen ble tidligere angitt som større enn cocker, men mindre enn engelsk springer, og dermed med ganske stor spennvidde. Nå foreskriver standarden ca mål for tisper på 46 cm og for hanner 48 cm.

Disse mål brukes dog å regnes som makshøyder.

Samlet kan man si at welshen skal være en gladlynt, aktiv hund, med proposjonert hode og kropp.

Den skal være en anelse rektangulær uten å være lang, og ikke høybent, men gi et temmelig kompakt inntrykk.

Typemessig finnes der jo variasjoner som det skal være rom for. Det pågår ingen strid om typer innenfor rasen verken i rasens hjemland, Sverige / Norge eller USA. Tvertimot er man enige om hva som er rasetypisk innenfor de forskjellige landene.

Stabilt etablert

Rasen har aldri blitt, noe sted i verden, like vanlig som den engelske varianten.

I England registreres et tusentalls welsher årlig. Til Sverige kom rasen i 1963 og ble fort veletablert.

Ved årsskiftet 2005 / 2006 ligger registreringen der på ca 350 individer i året.

Rasen er noe sjeldnere i Norge.

Før man bestemmer seg for rasen, er det viktig å treffe voksne individer, og særlig den tiltenkte valpens foreldre.

Kjennes det etter dette fremedeles riktig, har man gode forutsetninger for å få en sportig kompis og trives med i mange år fremover.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Drar denne opp igjen :rolleyes2:

Er det kun en på dette forumet som har Welsh? Finnes det noe tall på antall årlige registreringer i Norge? Er det mange Welsh i Finland og Danmark?

:ahappy:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen
Drar denne opp igjen :icon_redface:

Er det kun en på dette forumet som har Welsh? Finnes det noe tall på antall årlige registreringer i Norge? Er det mange Welsh i Finland og Danmark?

:)

Jeg tror det bare er meg i forumet, vil gjerne høre om det hvis det er flere :hug:

Tallene kan man nok finne på NKK / dogweb, skal se om jeg kan finne ut noe til deg om det, og om det er mange i Finland og Danmark. :P

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Er det mye pelsstell med welshen? I form av barbering/klipping/napping eller lignende. Kreves det mye utstyr? I form av barbermaskin, sakser osv. (tenker ikke på bading og børsting)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Er det mye pelsstell med welshen? I form av barbering/klipping/napping eller lignende. Kreves det mye utstyr? I form av barbermaskin, sakser osv. (tenker ikke på bading og børsting)

Jeg har alltid lyst til å svare nei fordi det har ikke vært det for min del iallefall.

Men Ellie er bare 11 mndr enda da.

Men hun trengte iallefall ikke å trimmes før hun var 9, 10 mndr gammel.

Så jeg har trimmet henne en gang og gjorde alt selv.

Jeg tok litt over noen dager så det føltes ikke mye verken for meg eller henne.

Jeg har en kam, en vanlig saks, og en effileringsaks.

I tillegg brukte jeg litt en mankniv jeg hadde i stallen til ørene :rolleyes2:

Også brukte jeg klippemaskin på halsen. Men man kan og bruke effileringssaksen.

Nå som hun er ganske fin er det jo bare å vedlikeholde litt innimellom.

Det ligger forresten en oppskrift på trim av welshen i pelsstelltråden :P

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Så herlige bilder av din Welsh! Hun er nydelig ;)

Jeg har 2 stk Welsh Springer Spaniel tisper selv, som er mor og datter. Driver et lite hjemmeoppdrett, så kjenner godt igjen det du skriver om rasen.

Legger ved noen bilder av Nemi og Hera ;)

Hjemmeside: www.kennelspinnvill.no hvis noen vil titte mer.

Hilsen Ida, Nemi og Hera.

Hera

post-6223-1267967148,3887_thumb.jpg

Hera og Nemi, datter og mor!

post-6223-1267966901,835_thumb.jpg

Hera på fjellet

post-6223-1267967278,8887_thumb.jpg

Portrettbilde av Nemi

post-6223-1267967388,8744_thumb.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hei Ida :ahappy:

Så hyggelig at du skrev i tråden. Føler nesten at jeg 'kjenner deg litt' ettersom jeg har siklet inne på sidene til Denise veldig mye (og der står det jo mye skryt om dere). Har jo også blitt litt kjent med Julie, og Bajnok er jo så glad i Ellie litt takket være dine :ahappy:

Nydelige bilder av dem! Håper du har tenkt å være litt på forumet, det hadde vært koselig :ahappy:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hei.

Så morsomt at du har hørt om oss! Welshmiljøet i Norge er jo ikke så stort, men uansett så er det veldig koselig å høre at noen har hørt om oss. Bajnok er veldig glad i Hera, og de har lekt veldig mye oppgjennom oppveksten.

Jeg har ingen planer om å forlate forumet med det første, det er så mange koselige "hundefolk" å snakke med her. :ahappy:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hei, lenge siden welsh-eiere har hatt kontakt her ser jeg. Jeg har en 2,5 år gammel hanne som er en energisk, flott familiehund og turkompis. Rasebeskrivelsen i starten her stemmer på en prikk. Hadde vært kjekt å utveksle erfaringer om stell og trening. Det er aldri kjedelig når Otello er med : - )post-15082-0-81933800-1426148487_thumb.jpost-15082-0-47717800-1426148389_thumb.j

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Så fin! Rasebeskrivelsen passer veldig godt på min også! Hun har nå rukket å bli 6 år, ikke 11 mndr lenger. :ahappy:

Hvor kommer deres fra? :) Hva trener dere?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Kan dere fortelle noe om rasens eventuelle svakheter, om det er noe dårlig avl/dårlig gemytt på noen linjer man må passe seg for? :) Send gjerne PM. Legg gjerne ut fler bidler!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 time siden, Orca skrev:

Kan dere fortelle noe om rasens eventuelle svakheter, om det er noe dårlig avl/dårlig gemytt på noen linjer man må passe seg for? :) Send gjerne PM. Legg gjerne ut fler bidler!

Det er svært utbredt med seperasjonsangst. Og så har de verdens deiligste logrehale. :heart:

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 time siden, SandyEyeCandy skrev:

Det er svært utbredt med seperasjonsangst. Og så har de verdens deiligste logrehale. :heart:

Er det? Uff! Det er ikke noe jeg unner noen. Men det går vel an å unngå det så godt man kan ved å få fra angstfrie foreldre? Eller?
Har inntrykk at det er en ganske vanlig hunderase, så jeg lurer jo på hvordan folk flest med welsh har det om de har jobb og skole.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
7 minutter siden, Orca skrev:

Er det? Uff! Det er ikke noe jeg unner noen. Men det går vel an å unngå det så godt man kan ved å få fra angstfrie foreldre? Eller?

Jeg innbiller meg at dette er noe svært få oppdrettere tar hensyn til i sin avl (uavhengig av rase). Ofte kamuflerer man det ved å ha hundene i bur, evt tilpasser og legger opp hverdagen slik at det fungerer greit nok - også "glemmes" det når man finner ut at man skal avle på hunden. 

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg synes rasen er helt perfekt :) Var fast passer for en i ti år og hun var verdens beste :) Aktiv ute, rolig inne, fin med andre hunder, flink med barn, veldig morsom, litt vimsete:) Mulig rasen har endret seg, hun ville vært 15 år nå og rasen var veldig sjelden for 15 år siden. 

Det bor flere i nabolaget mitt og de virker veldig fine, men jeg kjenner de ikke så godt at jeg vet om de har separasjonsangst. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest

Jeg har trent litt sammen med et par welsh-eiere og hundene deres. Min oppfatning er at de kan være lett distraherbare og ikke nødvendigvis veldig motivert for trening. Den ene av dem bjeffer en del, spesielt i møte med andre hunder ute, og eier sliter også med innkalling der. Det jeg ble "advart" mot da jeg for noen år siden spurte meg litt rundt ang welsh var at de kunne være litt "sære og egne" og mindre sosiale enn feks engelsk springer.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det var det inntrykket jeg satt igjen med også, etter å ha sjekket litt rundt welsh vs. engelsk - at den engelske generelt sett er "enklere" og har bedre gemytt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
9 timer siden, Siri skrev:

Jeg innbiller meg at dette er noe svært få oppdrettere tar hensyn til i sin avl (uavhengig av rase). Ofte kamuflerer man det ved å ha hundene i bur, evt tilpasser og legger opp hverdagen slik at det fungerer greit nok - også "glemmes" det når man finner ut at man skal avle på hunden. 

Jeg ser ikke hvordan separasjonsangst kan kamufleres. Å ha de i bur løser jo liksom ikke problemet. Det er jo da veldig vanlig å ha en hund som hyler og bjeffer eller bæsjer seg ut i panikk dersom det er separasjonsangst. Prøver ikke å fortrenge at det er et problem, lurer bare på hvordan welsheiere hanskes med det, dersom det er så utbredt? Selges ikke welsh ofte som familiehunder? Vil det si at de fleste welsh-eiere er hjemmeværende? 
Separasjonsangst er liksom ikke så lett å leve med at det kan bagatelliseres?

Er dette er problem hos alle oppdrettere dere kjenner til? Blir det liksom hysjet på i miljøet, at det ikke snakkes høyt om?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tror/håper ikke min er særlig rasetypisk.

Min har HD D, allergi, ressursforsvar(tyggebein), lydsensitiv og usikker på folk(særlig barn). Ingen foreldre med HD, ikke så mye på linjene det eg fant, og spurte oppdretter om resten, uten at det skulle være noe der. Kan være bare jeg er uheldig eller at kullet slo feil ut. Vet flere søsken har ressursforsvar og reagerer på særlig fyrverkeri. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dårlig kjemi, kanskje hunden ikke har helt de egenskapene de ønsket så de vil ha plass til en annen hund, kanskje hverdagen er litt travel ja, hva som helst. Det finnes mange årsaker og ikke alle må bli kvitt hunden(kanskje ikke i det hele tatt, eller ihvertfall ikke med en gang). Selvsagt er verdien i hunden relevant, man kjøper jo hund fordi man vil ha hund. En ettåring eller en toåring har i de fleste tilfeller alt man vil ha og man taper ingenting på å kjøpe en hund som ikke er valp. Så hvorfor skal da prisen være viktig? Jeg har og fått vekk to hunder, men jeg har og kjøpt en voksen hund til 15000. Hvorfor ikke? Med unntak av problemhunder så er det jo tryggere å kjøpe en ung/voksen hund kontra en valp... Positivt å bli omplassert, tja, de fleste ville sikkert ikke det om de kunne svart selv, men det gjør neppe noe skade på hunden nei om det er det du tenker på. Hvor er motsetningen? Oppdrettere vil vell og gå gode hjem til valpene sine, likevel koster de penger. Og bare fordi man tar betaling for omplasseringshunden sin så betyr ikke det at man er mindre opptatt av hvor hunden havner.. Det er vell ikke absurd å snakke om verditap? En hund har en verdi for de fleste av oss. En emosjonell verdi selvfølgelig, men også bruksverdi. Og man har kanskje lagt ned en del penger i hunden som er relevant og kjekt også for de neste eierne. Det kommer med en verdi det også. Kanskje skal man kjøpe ny hund selv og å få er det kanskje litt relevant hva man får igjen for hunden man selger og. Er det brukshund eller noe sånt så er man jo nærmere en pltenskelm start, man slipper å vente på at valpen blir voksen. Og ellers har jo hunden alt det en valp har. Den vil gjøre samme nytta,  så verdien burde ikke være noe mindre heller. Men det er jo uansett ikke noe problem, om folk er enig med deg så blir jo ikke hundene solgt da, da må de evt ned på pris, og blir de solgt så er det vell marked for det.
    • Ja, det er det virkelig! Han er uvurderlig! Logringen hans, de glade snøftene han lager, den varme hundekroppen, en grunn til å komme seg ut...
    • Takk for klemmene Det er rart å miste et dyr jeg har hatt i over femten år. Et familiemedlem. Der er så stille uten ham, mer tomt. Nå er det jo bare Eine og jeg igjen også, siden jeg går igjennom en skilsmisse. 
    • Du har fått mange gode grunner for hvorfor mange her ikke ser det som unaturlig å ta en del penger for en omplasseringshund. Du har selvsagt lov til å være uenig i det. Jeg skjønner bare ikke hvorfor. En rimelig mottaker av en slik hund klarer å se verdien av den jobben som er nedlagt, og synes det er verdt noen kroner om ikke annet. 10 000,- kroner vil ikke være i nærheten av å dekke kostnadene den som omplasserer har hatt i forbindelse med hunden, så det er ikke snakk om å få igjen pengene sine. Og i min bok er det ikke det som er poenget heller. Det er, foruten det som alt er nevnt, også snakk om å få tak i nye eiere som bryr seg nok til å gidde å bruke litt penger. Gratis dyr er sjelden en god idé - det er slike som havner i grøfta når eiere skal på ferie. Nei, det er ikke en sofa. Og derfor bør ikke en hund gis gratis bort heller. Det kan selvsagt finnes unntak dersom man kan omplassere til noen som man kjenner godt, men selv da mener jeg det er rimelig at ny eier ser verdien i både hund og det som er lagt ned av arbeid til å kunne betale noe penger. Målet for alle er uansett å finne et best mulig hjem - å gi den bort gratis er ikke noen sikrere vei til å oppnå det.
    • En del har jo mulighet til å beholde hundene sine da, men de velger å se etter et annet hjem der hunden kan få mer oppmerksomhet eller passer bedre inn av diverse grunner. Så lenge hunden har det bra bryr den seg neppe om hvem den bor hos. Det er jo du som peker på tapt verdi når du mener at en hund ikke er verdt ei krone lenger når den skal omplasseres. Du antyder at man må gi bort en hund gratis for å finne et godt hjem, når realiteten er at mange gode hjem gjerne betaler for å få en frisk ettåring av spesifikk rase med godt gemytt og uten noen form for problemadferd.
  • Nylig opprettede emner

×