Gå til innhold
Hundesonen.no

Ia

Medlemmer
  • Innholdsteller

    1,653
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    10

Alt skrevet av Ia

  1. Skadelige barnesanger

    Vanskelig diskusjon dette her. Blir nesten som å diskutere religion, da vi er oppvokst så forskjellig og har så forskjellige syn på dette. Personlig er jeg vegetarianer fordi jeg oppvokst med en far som drev gård - han var helt ærlig på alt som hadde med slakt og sånt noe å gjøre, noe jeg er veldig glad for den dag i dag. Nettopp det å vite "sannheten" har latt meg ta egne valg rundt dette. Det er mye dritt i kjøttindustrien, det tror jeg alle kan være enige om, men hvor mye moral og sannhet man skal gi barna i hvilken alder er et annet spørsmål. @Malamuten, jeg opplever at mange ikke får korrekte opplysninger om gårdsdrift og dyreholdt med mindre de oppsøker det selv. Nå er selvsagt norge langt bedre enn mange andre land på dyrevelferd, men hvis vi ser på Tine- og Gildereklamene hvor de koser og duller og steller på de nyfødte babydyrene som dagen etter opptak skal slaktes eller rives bort fra mor (sånn omtrent), så er det jo ikke akkurat en legit representasjon av hva som foregår. Overraskende mange forstår ikke, eller nekter å forholde seg til, at det er døde dyr de spiser. Har man baller til å jakte eller slakte selv synes jeg saken er en annen, men så mange av mine oslovenner har null forhold til gårdsdrift og slakt, og hadde aldri klart å ta livet av et dyr selv. Så det skal ikke handle om å pushe livssyn på barn, men om at jeg som byjente mener mange rundt meg godt kunne vokst opp med en god del større bevissthet rundt hva de betaler for og hva de spiser. Selv om industrien i Norge er på god vei i riktig retning må jo hamburgeren dø for å bli hamburger. Og det er det mange som ikke forstår, fordi ingen noen gang har sagt det til dem. Enig i at "kua mi jeg takker deg" er en søt sang, da. Og ja, slitsomt at alt er feil og dumt hele tiden.
  2. Marvin

    La oss gjøre det offisielt! Jeg blir valpeeier! Helt på ordentlig! Mange av dere har vært en del av oppkjøringen til det her. Skravling om Chihuahuaavl, scanning av DogWeb, roing av valpenerver, kjærlighet på EFIT og ikke minst "Kjæresten liker ikke hunder"-tråden. Og her er vi, altså. På søndag besøkte jeg kull og mor, i går bekreftet jeg at jeg ville ha ham, og i dag betalte jeg depositumet. Så, selv om det føles uvirkelig og skummelt, er det vel helt innafor å nå si at jeg får valpen min hjem om et par uker!! Marvin kom helt ut av det blå. Det var egentlig ingen ting som klaffet da jeg ble gjort bevisst på denne lille herremannen - jeg skulle bli samboer med en mann som ikke ville ha hund med det første, jeg skulle tilbringe hele "ferien" min med å spille teater oppe på fjellet i lite valpevennlige omgivelser, jeg visste ikke hvor mye penger eller hvor lang ferie man måtte ha for å være en god valpemamma. Men bildet av den lille, sorte valpen hadde prentet seg inn i hodet mitt. Helt siden Tinka døde har jeg scannet Facebook og hjemmesider og forumer og tittet på valpekull og planlagte valpekull, men jeg var innerst inne overbevist om at jeg ikke kom til å like noen annen hund på flere år - det har bare vært meningsløs drømming. Men det var noe med den lille. Så jeg sendte en mail til oppdretteren, hvor jeg var pinlig ærlig og kvalm om det å føle en "connection", og om hvor tullete overtroisk jeg ble da jeg møtte Tinka og bare visste at det var riktig selv om jeg var seksten år og alle omstendighetene sa at hund var en forferdelig dårlig idé. Tinka er jo det beste valget jeg har tatt hele mitt liv, og følelsen jeg hadde nå var noe av den samme. Hun svarte forståelsesfullt, langt og ganske vakkert, og etter det var dialogen gående. Jeg sa det ikke til noen, men da hun spurte om hun skulle holde han av til meg til jeg hadde møtt han og de andre hundene hennes sa jeg ja uten å blunke. De rundt meg hadde glemt bildet jeg hadde sendt dem litt sånn i forbifarten, tenkte at dette var det samme som finn-annonsene jeg har sendt dem av Phaléne etter Phaléne, men så var det jo ikke sånn. Jeg holdt det for meg selv en liten stund. Jeg ville kjenne ordentlig etter, og ikke lure meg selv inn i noe som var kompensasjon for sorgen over Tinkelink, eller bare en teit fantasi. Etter at valpen dukket opp har jeg egentlig hatt det ganske jæ*lig. Å ikke vite hva jeg skal gjøre, og å gå rundt med et så stort valg, rakk å tære skikkelig på psyken min. Jeg var redd for å skuffe kollegaer, redd for å gjøre noe skikkelig dumt uten å vite hva som var skikkelig dumt. Jeg følte meg som en dust som følte så mye rundt en valp jeg ikke hadde møtt. Jeg var så uendelig forvirret, enda magefølelsen min sa at jeg egentlig godt kunne sende den kjipe mailen til produsenten med en gang. Selv etter at alle rundt meg var inneforstått med og gira på at det kanskje ble valp istedenfor forestilling, syntes jeg det var vanskelig å måtte ta sånne store, voksne valg selv. Jeg er da bare 23, kan ikke noen bare komme inn og fikse det for meg! Så kom endelig dagen jeg skulle møte ham, som dere kan få vite alt om i verdens beste EFIT, og, nei, ja, altså. Jeg ante ikke hva jeg gikk til, altså. Har aldri møtt så små valper selv, og det at jeg ikke fikk møtt Tinka som valp var alltid et savn for meg, og jeg ble altså så overveldet. Vi kom kjørende ut til VERDENS vakreste småbruk. Der møtte vi først to nydelige og tillitsfulle hester, før vi ble møtt i hagen av to voksne Chihuahuaer. Jeg har stalket så mye i det siste at jeg visste med det samme hva de het og hvem de var, og at den ene var mammaen til Marvin. Det var ikke et bjeff på dem, og ingen hopping, bare glede og kjærlighet. Så møtte jeg oppdretter for første gang. Hun sa at valpene akkurat hadde sovnet, men at vi fikk gå inn og titte og håpe de våknet senere. Joda, alle valpene sov. Untatt en. Jeg kjente han igjen bakfra, så mye har jeg tenkt på han. Han strakk seg og ristet seg da han hørte noen komme inn. Så snudde han seg søvnig mot oss, og stavret mot meg med en hale som gikk i hundre. Hun sa at han nesten ikke hadde vært ute av kassen i dag, så det var bare å løfte han opp. Med skjelvende hender plukket jeg han opp og la han inntil brystet mitt. Mammaen la seg ved siden av meg, han la hodet rett på puppen min og døste av litt. Av og til strakk han det bitte lille hodet sitt opp mot meg og susset meg på haken eller leppene hvis jeg så ned, og så la han seg til igjen. Plutselig gikk halen, også sovnet han litt igjen. Og jeg satt nå der og gråt, da, haha. Jeg var helt slått ut av noe jeg beskriver som et motsatt angstanfall. Jeg ville bare aldri slippe han, jeg gruet meg til å dra fra han, og jeg satt og stirret på han og venninnen min, som sa rolig: "Ja, men da var det valget tatt, da!" Etter hvert kviknet han litt til. Vi godsnakket og tullet litt med han og moren, før jeg la han tilbake i valpekassen i frykt for å overdrive. Vi koste på han når han orket, og skravlet med oppdretter, og sånn var det bare. Enkelt og greit. Jeg trengte å se at moren og helsøsteren hans (født for et år siden) var herlige hunder jeg gjerne kunne eid, og å se at hun avler for helse og gemytt, ikke sitte-i-veske-evne. Jeg tenkte det var fornuftig å sove på det. Noe som resulterte i at jeg sov to timer den natten tross NULL søvn helgen i forkant. Og det var alt jeg trengte å vite og mer! Så jeg sendte mail til produsenten min, og så til oppdretter. Det var tidenes største lettelse, det føles så utrolig riktig, og hjertet mitt bare hamrer av glede! Når han endelig kommer hjem til meg har vi nesten fem uker sammen i fred og ro før hverdagen begynner, og det er den beste ferien jeg kunne ønsket meg. Dagen etter, altså i dag, betalte jeg depositumet. Så nå føler jeg at jeg kan lage tråd! Og da er det vel bare å la det synke inn! Jeg er nervøs, forfjamset, men absolutt aller mest glad! Her er Marvin! På dagen 5 uker: Jeg kan ikke tro at dette er på ordentlig. Jeg gleder meg SÅNN til å følge han fra baby til voksen, og gjennom livet. Jeg er forferdelig sentimental rundt dette, haha. Tinka var syk så lenge, og nå gleder jeg meg sånn til å trene igjen, leke igjen og lære sammen med hunden igjen. <3 Håper dere vil følge oss på reisen! Hvis noen er nysgjerrige på rasevalg, forresten, er det bare å sende PM. Har ikke så lyst til at denne tråden skal handle om det. Kanskje jeg legger ut et innlegg om det, men antageligvis ikke. Er så mange fordommer, og mange av dem er sanne, men vit at dette er et godt gjennomtenkt raseønske og at han ikke er kjøpt som pynt. Har vurdert Chi som rase i årevis, og skrekkhistoriene har liksom satt en stopper for tanken om det, men dette er hunder som avles frem med fokus på helse og gemytt, ikke championater og en rasestandard som blir mer og mer usunn (selv om de er innenfor standarden, altså!). På Marvin sitt kull er det 0.0% innavl, som er veldig uvanlig på Chihuahua, og jeg har ikke klart å finne et eneste faresignal verken på DogWeb eller hos alle valpekjøperne jeg har snakket med (jeg har stalket dem alle stakar, haha). Vet ikke hvorfor, men jeg føler sånn for å forsvare valget. Men dere kjenner meg jo, og vet at jeg ikke ville kjøpt hund for å ha den i vesken hele dens liv. OKEI! La oss begynne denne reisen, da, dere!
  3. Stemmer denne rasen?

    Uten stamtavle er det vanskelig å vite hva man får. Er etter hva jeg vet ingen måte å søke opp forgjengeres vekt, men gode utstillingsresultater ville jo betydd at de var innenfor rasestandard iallefall. Jeg må si valpen på bildet hvor den løftes ser alt for stor ut til å være en 4 måneder gammel pomeranian av vanlig rasestandard. For sammenligning, her er min Chi, som forventes å bli rundt 3,5 kilo, 4 måneder gammel: Klart, en hund kan godt være renraset uten å passe rasebeskrivelsen, og dersom ikke avlen er rettet mot utstilling kan noen generasjoner med avl på store små hunder føre til større små hunder. Så jeg sier ikke at de lyver til deg, men jeg vil si at det kan hende ender opp med en stor pomme. Forøvrig vil jeg på generelt grunnlag styre unna å kjøpe en hund uten stamtavle fra fremmede. Ikke nødvendigvis mer sykdom på blandingshund/hunder uten stamtavle, men umulig å vite hva man får, og mange bruker Finn for å tjene penger på dårlig oppdrett, dessverre. Men hvis det er drømmevalpen skal ikke jeg være negativ jeg, altså, har min første renrasede nå og har allerede fått litt grumsete informasjon av oppdretter 😂 Er det eierne som har avlet frem valpen, forresten? Eller selger de videre? Hvis førstnevnte ville jeg anbefalt dere å møte foreldrene til valpen 😊
  4. Marvin

    Dette har vært en stor dag for oss! Som mange av dere vet har jakker/dekken/gensere vært den eneste skikkelig store utfordringen med han typen her. I går fikk vi et tråkke-i-dekken (/boblejakke), noe jeg ikke visste at fantes, og det var NULL problem å få på! Selv med dust glidelås og sånt var han relativt rolig. Det var utrooolig deilig. Så da tenkte jeg: Hm, dette gikk jo fint. Kanskje vi skal ta en sjans med genseren også? Misforstå meg rett, vi har trent og trent og trent på genser, og kommet særdeles sakte videre. Men nå har han vært på høstferie hos sin mor, og genseren har ligget en uke, så jeg tenkte at han kanskje hadde glemt det litt. Så jeg tok tak i smørpakka og puttet han inn i genseren han hater. Skyndtet meg å ta sele utenpå, da genseren er alt for stor og lett å komme seg ut av, og jaggu!! Han så ut som om han hadde brukket alle bein i kroppen de første fem minuttene, men glemte det absolutt relativt fort! Så her har vi Marvin, som viser frem årets høstmote: Jadda, han ser ut som en dust. Det vet både han og jeg. Men varm er han iallefall Ellers er han fremdeles skogens konge. Han har som sagt vært en uke hos moren min som har hatt ferie, og gått i skogen med gamle Scilos hver dag. Så i dag kunne jeg ikke dy meg, og tok banen så langt ut av byen man kommer. Gud, som jeg elsker høsten!! Og mitt nye absolutte yndlingsbilde: Så ja, vi vokser og gror. Han er 19 uker nå, og 2,4 kilo. Han blir stadig tøffere, dessverre, og nå må vi forebygge den grusomme chihuahua-bjeffingen han viser tendenser til. Han bjeffer riktig nok bare på løs som blåser og flagrende skjerf, men fysj. Jeg får mer og mer følelsen av at han kommer til å ende opp med flipp-ører og underbitt, men det gjør ingen ting. Hvis sant skal sies liker jeg ørene hans litt sånn over alt. Det er egentlig alt som har skjedd her. Husrene vil vi ikke bli, men det er veldig hyggelig å få ros når man går på do ute. Er VELDIG førerorientert og god på innkalling, så det får veie opp!
  5. Kriterier valpeshow

    Jeg har hatt så lyst til å melde Marvin (Chihuahua på 4 mnd.) på utstilling, med håp om å konkurrere videre senere. Evt. også mtp. fremtidig avl. Men nå har han jo underbitt. Et underbitt dyrlegen mener nok er for stort til å rette seg opp, men «alt kan skje». Dette er jo diskvaliviseringsgrunn i voksen utstilling, og ikke minst god nok grunn til å ikke avle, men betyr det at det er helt meningsløst å melde seg på valpeshow? Hvordan dømmes valpene, og hvor harde er de på rar utvikling og skjønnhetsfeil? Er helt newbie på dette med utstilling, haha, for noen er dette sikkert selvsagt. Men man må jo spørre!
  6. Kriterier valpeshow

    Supert! Takk! Ørene har heller ikke reist seg enda, men det går vel fint?
  7. Knurring på valp

    Fikk aldri filmet (ups), men se hva vi har fått til! Vi er ikke helt på genseren enda, men dette var et stooooort steg! Første tur med dekken i dag morges ❤️
  8. Knurring på valp

    For en stund siden oppdaget Marvin (Chihuahua på 12 uker) at han hadde en stemme. Han har overhodet ikke blitt noen bjeffehund, han skvetter fremdeles når han hører sin egen stemme, men piper når han er sliten eller må ut på do, som jeg egentlig synes er en fin måte å si ifra på. Men nå har han begynt å knurre. Først til lek, men så når han skulle ha på seg selen, som han ikke likte så godt i starten. Dette har vi fått bort med masse kos og godbiter i forbindelse med selen. Men nå har det kommet noe jeg synes er verre: Knurring (snerring, egentlig) når selen skal AV. Han synes åpenbart det er veldig ubehagelig, og har kanskje fått negative assosiasjoner til det før han begynte å si ifra. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Prøver selvsagt å være så søt og koselig jeg kan med han, og forsterke når han roer seg, men han synes ikke det er noe gøy å få den av seg. Kanskje den er litt trang og jeg burde klippe opp litt? Han har jo stort hode. Men den går helt fint av, altså, den må bare over ørene liksom. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, men vil gjerne ikke ha en valp som nekter å kle av seg. Så snart han har fått selen av blir han veeeldig søt, som om han unnskylder for knurringen, selv om han ikke får kjeft. Han er generelt en veldig trygg og førerorientert tass, men nå vet ikke føreren helt hva som er best å gjøre. Den kan jo ikke henge rundt halsen. What to do, sonen?
  9. Valpen om natten og dagen

    Beklager, men det er absolutt ingen god idé å dra fra valpen etter to dager. Antar at dere skal være borte fra den hver dag? Hvor gammel er valpen, er den 8 uker? Hva sier oppdretter om dette? Jeg brukte 5 uker på å trene min opp til å være alene en halv arbeidsdag av gangen, og skulle egentlig gjerne hatt enda lenger tid... Sikkert lurt å sikre han inne i starten Hør om oppdretteren har brukt tissematter. Hvis ikke er det bare å løfte han over på matta hver gang han setter seg ned for å tisse (etter hvert kjenner dere igjen tegnene), så skjønner han snart greia. De liker å ha faste steder å tisse, og tilpasser seg stort sett sånt rimelig fort.
  10. Marvin

    Vi har hatt en heeeelt fantastisk dag i dag! Jeg var ikke så innmari trøtt etter nattevakt, og hadde en sånn forferdelig trang for å dra ut i skogen. Og ikke sånn jukse-skog, men østmarka! Så jeg ringte mamma, som hadde tenkt på akkurat det samme, hentet frimerket og løp til banen. Vi var i skogen 10, og var ikke hjemme igjen før 15. I morgen er vi 16 uker, og nå går det heeelt fint å dra på "lange" turer. Dette er også første gangen Marvin har gått løs!!! Bortsett fra i treningssituasjon, da. Vi synes det var litt skummelt i starten begge to. Han gikk pent fremover, før han oppdaget at jeg ikke var en meter bak han lenger, og kom spuuurtende tilbake. Men han ble fort tøffere, og han har vært sååå flink! Løs på alle veier, både stier og gangveier. Han passerer som en drøm, følger mye etter onkel Scilos, og er den flinkeste hunden jeg har hatt på innkalling. Er absolutt noen fordeler med mammadalt-hund. Dette var utrolig deilig for oss begge. Utrolig godt å se han sååå lykkelig. Dette er jo sånn resten av livet hans kommer til å bli, nå som man ikke trenger å være så forsiktig med ledd og slikt - og vi vet at innkallingen sitter. Han kommer spurtende uansett hva han holder på med - måtte prøve meg, og kalte inn midt i raptus laaangt borti stien sammen med Scilos. Sånn gikk det: Nå kommer det forferdelig mange bilder. Bade Litt sliten <3 Verdens beste dag! Fryktelig godt at han han blitt litt større <3
  11. Valpen om natten og dagen

    Han kan fint sove i sengen som valp også! Hvis du ikke vil at han skal sove i sengen som valp, ta en overmadrass og sov på gulvet med han de første par nettene. Deretter flytter du deg opp i sengen, mens han sover der du vil han skal sove - helst i nærheten av deg. Tren godt på tissemattene hvis du er redd for "uhell". Mange valper sover ikke natten gjennom fra de er små, så vær forberedt på at du må følge litt med gjennom natten, og kanskje ta noen turer ut hvis han klarer å gi signal om at han må på do. Han skal absolutt ha tilgang på alt han trenger av mat og vann mens du er borte. Å tørke tiss og bæsj må man regne med som valpeeier, og med tissematter skulle det gå fint. Er det noen grunn til at du vil "gjerde han inn"? Er du redd for at han skal ødelegge noe, eller er det for hans egen sikkerhet? Håper du har tenkt på at du ikke kan dra fra valpen fra dag én. Det er en ganske lang prosess å gjøre dem trygge på å være alene hjemme
  12. Knurring på valp

    Med en gang jeg rører meg. Han kan jo ikke kle på seg selv, på en måte Han stikker heller ikke hodet helt gjennom, bare inn.
  13. Akkurat nå, september 2018

    Tror hun er flinkere med hunder enn med mennesker. Men det er jo tross alt det viktigste
  14. Knurring på valp

    Ja, det skal jeg gjøre! Skal prøve å få hjelp av typen, så dere ser ordentlig Skal prøve å få filmet både treningen og hvordan han ser ut når han "klikker". Beste sonen Joda, men greia er at han er 0% redd for plagget i seg selv. Så han styrter bort og stikker snuten inni for å få godbit Er det å komme videre derifra som er vanskelig. Vi startet også som du sier, originalt med selen, men det er så null problem at det er nokså unødvendig.
  15. Knurring på valp

    Som sagt er videoen du la ut veldig lik hvordan vi trener på alt mulig, egentlig. Det stopper når jeg må røre på selen (han kan jo ikke kle på seg selv), og da er det full varulv! Hodet inn i hullet går fint, liksom. Og det er der vi har stått de siste par ukene. Kan prøve å filme litt i morgen! Jeg vil selvsagt unngå tvang, derfor tråd, men jeg er ganske stuck. Nå har vi begynt å trene på å touche fingeren, i håp om at det kan hjelpe meg å lokke han inn. Men han forstår klikkeren og belønningen, så jeg vet ikke heeelt om det vil hjelpe..
  16. Knurring på valp

    Siterer bare dette, men henviser egentlig til alt du skriver. Nå har vi trent på dette hver dag i en måned allerede, uten fremskritt. Ser på videoen din at vi trener ganske likt, men på han her fungerer det bare ikke. Han begynner allerede å fryse litt på kvelden, så vi har ikke måneder å trene på. Er derfor jeg lager tråd Du må ikke tro at jeg ønsker en "snarvei" fordi jeg ikke gidder å trene.
  17. Akkurat nå, september 2018

    Jepp! Hun har enda ikke "funnet dem"
  18. Akkurat nå, september 2018

    Såh, Marvin har/har fått et kraftig underbitt. Ikke sånn kraftig at man ser det veldig godt når han har munnen igjen, men veldig synlig når man vet det. Dyrlegen mente at det var for stort til å rette seg opp. Oppdretter satte ned prisen på broren til Marvin pga. underbitt, men vil ikke gjøre det samme på M. Er visst ikke prosedyre. Hvorfor hun gjorde det på broren kan hun ikke svare på. Hun ble faktisk skikkelig sur da jeg luftet det, sa at han "ikke var solgt som avlshund". Nei, nei, men jeg har jo betalt 18.000 for en feilvare, på en måte, som jeg nå ikke kan stille ut eller avle på hvis jeg skulle få lyst til det. Fikk henne med på at hvis det fremdeles eksisterer om et år får jeg tilbake pæng, da jeg vet at forsikringen hennes jo dekker skjulte feil. Har heller aldri fått tilbake solbrillene mine
  19. Knurring på valp

    Har fulgt med i hele dag, og ser ingen ting av sorten. Tenkte du det kunne være noe med huden? Har prøvd alt Genser er nesten verst, da det er så kronglete å få på. De har jo sine idéer. Men noe må nok Marvin ha første vinteren, da han nok ikke kommer til å rekke å få noe særlig pels. Hvis det blir to måneder med tjue minus er han bare nødt til å ha på seg noe. Når han blir voksen og har ordentlig pels kan vi godt droppe det!
  20. Knurring på valp

    Han er veldig søt når han ikke blir besatt av dekken-demonen Virker seriøst som om djevelen selv tar over kroppen hans!
  21. Knurring på valp

    Ikke sant... Med et par måneders tålmodighet hadde jeg sikkert klart å bestikke han med pølse eller skinke, men jeg begynner å bli ganske lei av bulshitten. Litta illustrasjon på hvorfor jeg er rimelig sikker på at han ikke er redd: Kunne ikke brydd seg mindre. Han sovnet sånn etter at jeg tok det nederste bildet
  22. Knurring på valp

    Kan legge til at det gjelder dekken som ikke går over hodet også, så det er iallefall ikke smerter som er problemet!
  23. Knurring på valp

    Hm, vet ikke helt om jeg skjønner hva du mener? Har ikke lagt merke til at han klør seg noe særlig - han klør seg av og til når han har på selen, men ikke lenge eller ofte. Skal se bedre etter det! Så du mener det vil fungere å bare gjøre det? Har liksom ikke blitt noe bedre, og han snapper så jeg begynner å bli redd for at det er noe galt med han, liksom. Fra første gang vi prøvde har det virket som om han har none KRAFTIGE traumer med det (som jo ikke er tilfellet), men det gir jo mening at det er bare er å gjøre det til han blir vandt til det. Bare redd det vil skape negative assosiasjoner å holde han fast..
  24. Knurring på valp

    Assa, jeg klikker her. Det har forsåvidt løst seg med selen, men DEKKEN er et h*lvete uten like. Jeg har fremdeles ikke fått på han dekken en eneste gang. Med de fleste hunder gjør jo ikke det så mye, men han kommer jo til å fryse ihjel utover høsten. Har vært hos dyrlegen igjen, og det er null tegn til ørevondt. Har prøvd alt - har lokket og dikket (men han er jo ikke redd for dekkenet), prøvd å bare "gjøre det", noe som gjør det verre, og alt er umulig. Han blir en snegle med huggtenner og fryktelig mye lyd når han skjønner at det skal over hodet hans. Altså, han snerrer og glefser som en DRAGE. Skjønner ikke hvor det kommer fra, han klikker helt, liksom. Er chihuahua faktisk drittbikkjer, liksom? Neida. Men det er så rart, for ALT annet er liksom greit. Kan noen sende noe som bare fikser det her??
  25. 3-4 ganger om dagen er min "regel", to av disse er 10-15 minutter, og en på minst en halvtime (alltid hatt liten hund). Dette er minimumet. Nå når jeg har en bitteliten valp blir det 5 kortere hver dag, den vi går etter jobb eller skole er lenger, men for han er det viktigere å gå sakte og snuse, tulle og jage løv enn å gå så veldig langt. Bor i femte etasje uten heis, så begynner å få ganske fin rumpe. I tillegg trener jeg litt hver dag. Har blitt litt lei av bare "sitt og dekk"-trening, så nå har vi kjøpt en aktivitetsmatte som han ELSKER men er skikkelig dårlig på, haha, så nå kjører vi den litt hver dag i tillegg til den vanlige lydighetstreningen.
×